Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Verb

Index Verb

Verb er en ordklasse som defineres ut fra morfologiske og syntaktiske egenskaper.

Innholdsfortegnelse

  1. 29 relasjoner: Adjektiv, Agglutinerende språk, Bokmål, Futurum, Imperativ, Indikativ, Isolerende språk, Konjunktiv, Lingvistikk, Mandarin (språk), Modale hjelpeverb, Norrøn, Norsk, Nynorsk, Ordklasse, Partisipp, Perfektum, Predikat, Presens, Preteritum, Preteritum perfektum, Pronomen, Setningsledd, Subjekt, Substantiv, Syntetisk språk, Tempus, Tyrkisk, Tysk.

  2. Ordklasser

Adjektiv

Adjektiv er ord som beskriver hvordan ting er, for eksempel form, farge, vekt og andre egenskaper.

Se Verb og Adjektiv

Agglutinerende språk

Agglutinerende språk (fra latin: lime til) brukes i språktypologien om syntetiske språk der de grammatiske morfene føyes til de semantiske morfene på en slik måte at grensa mellom morfene er noenlunde tydelig.

Se Verb og Agglutinerende språk

Bokmål

Knud Knudsen tilhørte dem som ville fornorske det danske skriftspråket, og kalles ofte ''bokmålets far''.«Bokmålets glemte far» (Aftenposten 28.04.2006).«Bokmålets far» (Dagbladet 27.04.2006) Bokmål er en av to offisielle målformer av norsk skriftspråk, hvorav den andre er nynorsk.

Se Verb og Bokmål

Futurum

Futurum (latin for «fremtid») er former av verbet som uttrykker en handling i fremtiden.

Se Verb og Futurum

Imperativ

Imperativ er i grammatikken en av verbets modi.

Se Verb og Imperativ

Indikativ

Indikativ (latin indicatīvus, av indicāre, «påpeke») er en modus av verbet, som brukes for å beskrive en virkelig handling.

Se Verb og Indikativ

Isolerende språk

Isolerende språk, også omtalt som analytiske språk, kjennetegnes ved at orda i liten grad tar bøyningsendelser eller avledningssuffikser.

Se Verb og Isolerende språk

Konjunktiv

Konjunktiv (latin coniunctīvus, av coniungere, «sammenbinde»; også kalt subjunktiv) er i mange språk et eget modus av verbet.

Se Verb og Konjunktiv

Lingvistikk

''Priscian (Priscianus Caesariensis), grammatikeren''. Marmorpanel av Luca della Robbia. Lingvistikk eller språkvitenskap er det vitenskapelige studiet av naturlige språk og tale.

Se Verb og Lingvistikk

Mandarin (språk)

Kinesisktalende områder i Kina, med det dominerende «mandarin»-området i mellombrun farge, og kantonesisk i lilla. Mandarin eller mandarinkinesisk (hànzì: 官话, pīnyīn: Guānhuà; eller 北方話; Běifānghuà, «nordtale») er det mest talte kinesiske dialektgruppen eller språket.

Se Verb og Mandarin (språk)

Modale hjelpeverb

Modale hjelpeverb er en gruppe av verb i de germanske språkene som uttrykker modalitet, altså forholdet mellom den talende og den han taler til, og forholdet mellom den talende og det han taler om.

Se Verb og Modale hjelpeverb

Norrøn

Norrøn er betegnelsen på samfunnet og kulturen i Norge og på Island fra rundt år 800 til 1350.

Se Verb og Norrøn

Norsk

Norsk er et nordisk språk som, sammen med samisk, er et av Norges offisielle språk og morsmål til rundt 90 prosent av befolkningen i Norge.

Se Verb og Norsk

Nynorsk

Nynorsk, frem til 1929 kalt landsmål, er et av de to offisielle norske skriftspråkene som ble vedtatt ved likestillingsvedtaket av den 12.

Se Verb og Nynorsk

Ordklasse

Ordklasser er grupper som ordene i et språk deles inn i, i henhold til deres form (morfologi) eller funksjon (syntaks) i setningen.

Se Verb og Ordklasse

Partisipp

Et partisipp (latin, fra «deltakende») er et ord som dannes av et verb, men som bøyes og brukes som et adjektiv.

Se Verb og Partisipp

Perfektum

Perfektum (fra latin (tempus) perfectum, «fullendt eller tilbakelagt (tid)»), også kalt presens perfektum, er en grammatisk tid og bøyingsform for verb.

Se Verb og Perfektum

Predikat

I tradisjonell grammatikk er et predikat en av de to hoveddelene i en setning (den andre hoveddelen er subjektet, som modifiseres av predikatet).

Se Verb og Predikat

Presens

Presens er en grammatisk tid som på norsk vanligvis brukes til å uttrykke at handlingen skjer i nåtid, eller noe som er en generell sannhet.

Se Verb og Presens

Preteritum

Preteritum er en grammatisk tid.

Se Verb og Preteritum

Preteritum perfektum

Preteritum perfektum, tidligere kalt pluskvamperfektum (av latin plūs quam perfectum, «mer enn fullført»), er en tidsform av et verb som er vanlig i mange språk, deriblant norsk.

Se Verb og Preteritum perfektum

Pronomen

Pronomen (fra pro, «i stedet for» og nomen, «substantiv») er en ordklasse som består av ord som enten viser til noe i selve talesituasjonen (jeg, dere), eller står istedenfor eller peker tilbake på et substantiv.

Se Verb og Pronomen

Setningsledd

Setningsledd kan bestå av en eller flere ord eller fraser, med en bestemt grammatisk funksjon i en setning.

Se Verb og Setningsledd

Subjekt

Ordet subjekt kan referere til.

Se Verb og Subjekt

Substantiv

Substantiv er en morfosyntaktisk ordklasse som kan defineres ved hjelp av en del karakteristiske grammatiske kjennetegn.

Se Verb og Substantiv

Syntetisk språk

Syntetiske språk er i morfologisk typologi språk der syntaktiske forhold i setningen i stor grad uttrykkes gjennom morfologi.

Se Verb og Syntetisk språk

Tempus

Et lite illustrasjonbilde over konseptet tempus, preteritum (fortid), presens (nåtid) og futurum (fremtid). Tempus (latin: «tid»), også kalt grammatisk tid, er det grammatiske uttrykket for forholdet mellom tida til en verbhandling og et referansepunkt i tid (vanligvis tidspunktet for ytringa).

Se Verb og Tempus

Tyrkisk

Tyrkisk er et tyrkisk språk som tales av tyrkerne i Tyrkia og også på Kypros, Bulgaria, Hellas, Irak, Nord-Makedonia og andre land i det tidligere osmanske riket, samt av millioner av tyrkiske utvandrere i EU.

Se Verb og Tyrkisk

Tysk

Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis.

Se Verb og Tysk

Se også

Ordklasser