Raskere tilgang enn browser!
24 relasjoner: Andre Krønikebok, Arkeologi, Baal, Den hebraiske bibelen, Det gamle testamentet, Gamlebyen (Jerusalem), Gresk, Hades, Hebraisk, Helvete, Islam, Jødedom, Jeremias bok, Jerusalem, Kanaan, Kedrondalen, Koranen, Kristendom, Molok, Oldtiden, Salmenes bok, Sheol, 1160, 1235.
Andre Krønikebok
Andre Krønikebok (hebraisk: דברי הימים, Divrei Hayyamim, gresk: Paraleipomêna) er en bok i Det gamle testamente i den kristne Bibelen.
Ny!!: Gehenna (dal utenfor Jerusalem) og Andre Krønikebok · Se mer »
Arkeologi
Arkeologi (fra gresk αρχαίος.
Ny!!: Gehenna (dal utenfor Jerusalem) og Arkeologi · Se mer »
Baal
Ras Shamra).Skulpturen er i Louvre. Baal eller Ba'al (arabisk: بعل, uttalt) (hebraisk: בעל, uttalt) er en nordvestsemittisk ærestittel som betyr «herre», «eier» og «ektefelle».
Ny!!: Gehenna (dal utenfor Jerusalem) og Baal · Se mer »
Den hebraiske bibelen
Manuskript fra Den hebraiske bibelen med Targum, fra 1000-tallet. Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk), og på ukontroversielle kanoner.
Ny!!: Gehenna (dal utenfor Jerusalem) og Den hebraiske bibelen · Se mer »
Det gamle testamentet
Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.
Ny!!: Gehenna (dal utenfor Jerusalem) og Det gamle testamentet · Se mer »
Gamlebyen (Jerusalem)
Gamlebyen (hebraisk:; ha'ir ha'atika; arabisk: البلدة القديمة; al-Balda al-Qadimah) er et 0,9 km² stort område i dagens Jerusalem.
Ny!!: Gehenna (dal utenfor Jerusalem) og Gamlebyen (Jerusalem) · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Gehenna (dal utenfor Jerusalem) og Gresk · Se mer »
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Ny!!: Gehenna (dal utenfor Jerusalem) og Hades · Se mer »
Hebraisk
Hebraisk (, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.
Ny!!: Gehenna (dal utenfor Jerusalem) og Hebraisk · Se mer »
Helvete
evig straff fra Gud for synder begått i livet. Nina Aldin Thune, 2005 Helvete er ifølge mange religioner et sted, eller en tilstand, av smertefull lidelse der de fordømte blir pint etter jordelivet.
Ny!!: Gehenna (dal utenfor Jerusalem) og Helvete · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Gehenna (dal utenfor Jerusalem) og Islam · Se mer »
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Ny!!: Gehenna (dal utenfor Jerusalem) og Jødedom · Se mer »
Jeremias bok
«Jeremia jamrer seg over Jerusalems ødeleggelse», maleri av Rembrandt van Rijn, ca. 1630 Jeremia (hebraisk: – Yirmĕyā́hû, også – Yirmĕyâ; gresk: – Ieremías; i bibeloversettelsen fra 1930 Jeremias) er den andre av de senere profetier i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) og den følger etter Jesajaboken og den foregående Esekiels bok og Tolvprofetboken.
Ny!!: Gehenna (dal utenfor Jerusalem) og Jeremias bok · Se mer »
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Ny!!: Gehenna (dal utenfor Jerusalem) og Jerusalem · Se mer »
Kanaan
Ifølge Toraen var Kanaan et rikt og fruktbart land som «fløt av melk og honning» slik det er framstilt i «Kanaans druer» av James Jacques Joseph Tissot, ca. 1896-1902. Kanaan (fønikisk: 𐤊𐤍𐤏𐤍; hebraisk: – Kĕnáʿan, i pausa – Kĕnā́ʿan; gresk: – Khanáan) er et gammelt navn på landet vest for elven Jordan, senere stort sett det samme som landområdet som i dag utgjør Israel, Libanon, Palestina foruten tilgrensende kystområder og deler av Jordan, Syria og nordøstlige Egypt.
Ny!!: Gehenna (dal utenfor Jerusalem) og Kanaan · Se mer »
Kedrondalen
Kedrondalen eller Kidrondalen er en smal dal på østsiden av Jerusalems gamleby, også kalt «Nahal Kidron» på hebraisk, og skiller tempelhøydene fra Oljeberget.
Ny!!: Gehenna (dal utenfor Jerusalem) og Kedrondalen · Se mer »
Koranen
Koranen (arabisk ْقُرآن, al-Qur'ān) er islams hellige skrift og består av profeten Muhammeds åpenbaring.
Ny!!: Gehenna (dal utenfor Jerusalem) og Koranen · Se mer »
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ny!!: Gehenna (dal utenfor Jerusalem) og Kristendom · Se mer »
Molok
Ofring til Molok. Tegning av Charles Foster, 1897. Illustrasjonen viser den typiske skildringen av Molok i middelalderske og moderne kilder. Molok (også skrevet Moloch, Molech, Molekh, Moloc) representerer semittiske מולך m-l-k, et rotord som opptrer i ulike hebraiske og arabiske ord knyttet til konger, og er enten navnet på en konge eller på navnet av en særskilt form for offer assosiert med ild.
Ny!!: Gehenna (dal utenfor Jerusalem) og Molok · Se mer »
Oldtiden
Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.
Ny!!: Gehenna (dal utenfor Jerusalem) og Oldtiden · Se mer »
Salmenes bok
En jødisk skriftrulle med ''Tĕhillîm'', Salmenes bok. Salme 11 i det illustrerte Utrecht-psalteret fra 800-tallet. Salmenes bok (hebraisk: – Tĕhillîm, «lovsang») er den første boken i den tredje delen av den hebraiske Bibelen kalt Ketuvim («Skrifter»), og er også en bok fra Det gamle testamente.
Ny!!: Gehenna (dal utenfor Jerusalem) og Salmenes bok · Se mer »
Sheol
Jødisk gravsted med inskripsjonen: יְהוָה מֵמִית וּמְחַיֶּה מוֹרִיד שְׁאוֹל וַיָּעַ, Herren dreper og gjør levende; han fører ned i Sheol og fører opp derfra (1 Samuel 2:6) She'ol eller Sjeol (hebraisk:, oversatt som «grav» eller «de dødes bolig», er i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) betegnelsen på dødsriket, et sted med mørke som alle de døde reiser til, både de rettmessige og de urettmessige, uavhengig av deres moralske valg i løpet av livet. Det er et sted med stillhet og mørke hvor man er avskåret fra Gud. Innbyggerne i She'ol er «skygger» (rephaim) uten personlighet eller styrke. Under visse omstendigheter kan de kontaktes av de levende, liksom da heksen av Endor kontaktet skyggen til Samuel for Saul. Slik praksis er likevel forbudt (Femte mosebok, 18.10). Under den andre tempelperiode, fra omkring 500 f.Kr. til 70 e.Kr., utviklet det seg mer varierte forestillinger: I noen tekster er de rettferdige og de syndige delt i to avdelinger, i andre var She'ol et sted for straffedom, ment for de syndige alene. Da de hebraiske tekstene ble oversatte til gresk i Alexandria omkring 200 f.Kr. ble ordet She'ol erstattet med Hades. I Det nye testamente ble Hades benevnelsen på både dødsriket og ondskapen som det representerer. Norske bibeloversettelser har som regel oversatt det hebraiske ordet med "dødsriket". Ny Verden-oversettelsen utgitt av Jehovas vitner lar den opprinnelige termen stå uoversatt (stavet "Sjeol" i den norske utgaven).
Ny!!: Gehenna (dal utenfor Jerusalem) og Sheol · Se mer »
1160
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Gehenna (dal utenfor Jerusalem) og 1160 · Se mer »
1235
Kategori:1235.
Ny!!: Gehenna (dal utenfor Jerusalem) og 1235 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Gehenna (Dal utenfor Jerusalem), Gehinnom, Hinnomdalen.
