Raskere tilgang enn browser!
44 relasjoner: Angevin, Anne Neville, Barselfeber, Bath and Wells bispedømme, Calais, Cecily Neville, Dublin, Edvard IV av England, Edvard V av England, Edward Plantagenet, 17. jarl av Warwick, Elizabeth Woodville, Første verdenskrig, Gloucestershire, Henrik II av England, Henrik VI av England, Henrik VII av England, Henrik VIII av England, Hosebåndsordenen, Huset Lancaster, Huset York, Irlands stattholder, Isabella Neville, hertuginne av Clarence, Iure uxoris, Jarl av Warwick, Karl I av Burgund, Ludvig XI av Frankrike, Margaret av Anjou, Margaret Pole, 8. grevinne av Salisbury, Maria av Burgund, Richard Neville, 16. jarl av Warwick, Richard Plantagenet, 3. hertug av York, Rikard III av England, Rikshoffmester i Storbritannia, Rosekrigene, Slaget ved Barnet, Slaget ved Bosworth Field, Tyburn, William Shakespeare, 1449, 1461, 1471, 1478, 18. februar, 21. oktober.
Angevin
Angevin refererer til tre forskjellige fyrstehus i middelalderen som sprang ut fra en greveslekt (fra 1360 hertuger) i Anjou i det vestlige Frankrike, men styrte etter hvert blant annet England, Ungarn og Polen.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Angevin · Se mer »
Anne Neville
Anne Neville (født 11. juni 1456, død 16. mars 1485) var engelsk dronning fra 1483 til sin død, datter av Richard Neville, 16. jarl av Warwick («kongemakeren») og hans hustru Anne Beauchamp.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Anne Neville · Se mer »
Barselfeber
Dødsfall etter barselfeber for årene 1784 til 1849, diagram av Ignaz Semmelweis i hans bok om samme Barselfeber (latin febris puerperalis) er en infeksjonssykdom som går ut fra fødselsveiene og som oppstår under og etter fødselen, og en viktig årsak til barseldødlighet.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Barselfeber · Se mer »
Bath and Wells bispedømme
Bath and Wells bispedømme er et bispedømme i den engelske kirke innen provinsen Canterbury.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Bath and Wells bispedømme · Se mer »
Calais
Calais er en havneby og kommune i departementet Pas-de-Calais i regionen Hauts-de-France ved den Den engelske kanal nord i Frankrike.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Calais · Se mer »
Cecily Neville
Cecily Neville, hertuginne av York (født 3. mai 1415, død 31. mai 1495) var en engelsk adelskvinne, hustru av Richard Plantagenet, 3. hertug av York, og mor til to engelske konger: Edvard IV og Rikard III.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Cecily Neville · Se mer »
Dublin
Dublin (irsk: Baile Átha Cliath) er hovedstaden og den største byen i Irland.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Dublin · Se mer »
Edvard IV av England
Edvard IV (født 28. april 1442, død 9. april 1483) var konge av England fra 4. mars 1461 til sin død, med unntak av noen måneder i 1470 og 1471 hvor Henrik VI ble gjeninnsatt på tronen.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Edvard IV av England · Se mer »
Edvard V av England
Edvard V (født 2. november 1470, død ca. 1483) etterfulgte formelt sin far Edvard IV som konge av England og som lord av IrlandHorrox, Rosemary:, Oxford Dictionary of National Biography.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Edvard V av England · Se mer »
Edward Plantagenet, 17. jarl av Warwick
Edward Plantagenet, 17.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Edward Plantagenet, 17. jarl av Warwick · Se mer »
Elizabeth Woodville
Elizabeth Woodville (også skrevet Wydville, Wydeville, eller Widvile, født ca. 1437Lindsey, Karen (1995): Divorced, Beheaded, Survived, Perseus Books, s. xviii, død 8. juni 1492) var Edvard IV av Englands dronning fra 1464 til hans død i 1483.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Elizabeth Woodville · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Første verdenskrig · Se mer »
Gloucestershire
Gloucestershire (forkortes Glos) er et grevskap i England.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Gloucestershire · Se mer »
Henrik II av England
Henrik II av England (født 5. mars 1133, død 6. juli 1189) styrte som konge av England (1154–1189), greve av Anjou, hertug av Normandie, hertug av Aquitaine, hertug av Gascogne, greve av Nantes, lord av Irland og kontrollerte til ulike tider deler av Wales, Skottland og vestlige Frankrike.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Henrik II av England · Se mer »
Henrik VI av England
Henrik VI (født 6. desember 1421, død 21. eller 22. mai 1471 var konge av England fra 31. august 1422 til 4. mars 1461 og igjen fra 31. oktober 1470 til 11. april 1471. Han var konge da rosekrigene brøt ut og var en av de sentrale brikkene i spillet om tronen.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Henrik VI av England · Se mer »
Henrik VII av England
Henrik VII (født Henry Tudor den 28. januar 1457, død 21. april 1509) var konge av England fra 22. august 1485 til sin død.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Henrik VII av England · Se mer »
Henrik VIII av England
Henrik VIII av England (engelsk Henry VIII) (født 28. juni 1491, død 28. januar 1547) var konge av England og Lord av Irland (fra 1542 konge av Irland) fra 22. april 1509 til sin død.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Henrik VIII av England · Se mer »
Hosebåndsordenen
dronning Elisabeth sammen med den amerikanske presidenten George W. Bush i 2007. Monarken bærer ordenens åttekantede bryststjerne i sølv og et bredt, blått bånd med en medaljong som viser St. Georg og dragen. Bortsett fra den britiske monarken teller Hosebåndsordenen bare 25 riddere. Bildet viser noen av ridderne i 2006 under den årlige ordensseremonien i St George's Chapel ved Windsor Castle. Ridderne er iført ordensdrakt: en mørk blå fløyelskappe med hvite silkebremmer og skarlagenrød kapusjong, samt svart barett med hvit fjærbusk. På brystet bæres ordenstegnet og om halsen St. Georgs-medaljongen Kong Haakon VIIs investitur som ridder av Hosebåndsordenen i Windsor Castle i november 1906. Maleri av Sydney Prior Hall Hosebåndsordenen (engelsk: The Most Noble Order of the Garter) er en engelsk ridderorden opprettet av kong Edvard III i 1348.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Hosebåndsordenen · Se mer »
Huset Lancaster
Den røde rose tilhørende huset Lancaster. Henrik IV, den første konge av England fra huset Lancaster. Huset Lancaster er et fyrstehus av engelske konger.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Huset Lancaster · Se mer »
Huset York
Yorks hvite rose Huset York var et engelsk fyrstehus og dynasti som nedstammet fra det kongelig huset Plantagenet.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Huset York · Se mer »
Irlands stattholder
Stattholderens flagg Irlands stattholder (engelsk: Lord Lieutenant of Ireland; irsk: Tiarna Leifteanant na hÉireann), i middelalderen kjent som Judiciar og fram til 1600-tallet som Lord Deputy, var monarkens representant på Irland og overhode for den utøvende myndighet der under Lordship av Irland (1171–1541), kongedømmet Irland (1541–1800) og Det forente kongerike Storbritannia og Irland (1801–1922).
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Irlands stattholder · Se mer »
Isabella Neville, hertuginne av Clarence
Isabella Neville, hertuginne av Clarence, Philippa Gregory; navnet er også omtalt som Isabel (født 5. september 1451, død 12. desember 1476) var en engelsk adelskvinne, eldste datter av Richard Neville, 16. jarl av Warwick, kjent i historien som «kongemakeren», og Anne Beauchamp, 16.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Isabella Neville, hertuginne av Clarence · Se mer »
Iure uxoris
Jure uxoris eller iure uxoris, er latin for gjennom hustrunes rett - en manns regjering gjennom hustruns arverett.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Iure uxoris · Se mer »
Jarl av Warwick
Warwick Castle var i mange generasjoner jarlenes sete Jarl av Warwick er en av de eldste jarletitler i England.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Jarl av Warwick · Se mer »
Karl I av Burgund
Karl I den djerve (også oversatt som «den dristige; fransk: Charles le Téméraire; nederlandsk: Karel de Stoute; født 10. november 1433, død 5. januar 1477), døpt Charles Martin, var hertug av Burgund fra 1467 til 1477.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Karl I av Burgund · Se mer »
Ludvig XI av Frankrike
Ludvig XI av Frankrike (født 3. juli 1423 i Bourges i Frankrike, død 30. august 1483 i slottet Plessis-les-Tours), med tilnavnet «Den varsomme» (fransk: le Prudent), var en monark av huset Valois som styrte som konge av Frankrike fra 1461 til 1483.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Ludvig XI av Frankrike · Se mer »
Margaret av Anjou
Margaret av Anjou (fransk: Marguerite, født 23. mars 1430, død 25. august 1482) var dronning av England ved å bli gift med Henrik VI av England fra 1445 til 1461, og på nytt fra 1470 og til 1471.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Margaret av Anjou · Se mer »
Margaret Pole, 8. grevinne av Salisbury
Margaret Pole, 8 grevinne av Salisbury (født 14. august 1473, død 27. mai 1541), var datter av George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Isabella Neville.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Margaret Pole, 8. grevinne av Salisbury · Se mer »
Maria av Burgund
Maria som herskerinne, omgitt av sine undergittes våpenskjold. Blad fra ''Excellente Cronyke van Vlaenderen'', sent 1400-tall Maria (født 13. februar 1457, død 27. mars 1482) var hertuginne av Burgund.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Maria av Burgund · Se mer »
Richard Neville, 16. jarl av Warwick
Richard Neville (født 22. november 1428 i Norwich i England, død 14. april 1471 i Barnet, også kjent som the Kingmaker, «kongemakeren») var sekstende jarl av Warwick og en sentral person under rosekrigene.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Richard Neville, 16. jarl av Warwick · Se mer »
Richard Plantagenet, 3. hertug av York
right Richard Plantagenet (født 21. september 1411, døde 30. desember 1460) var tredje hertug av York og en sentral person i rosekrigene i England.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Richard Plantagenet, 3. hertug av York · Se mer »
Rikard III av England
Rikard III (født 2. oktober 1452, død 22. august 1485) var først hertug av Gloucester, siden konge av England fra 1483.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Rikard III av England · Se mer »
Rikshoffmester i Storbritannia
Rikshoffmester i Storbritannia (opprinnelig: Rikshoffmester i England) (engelsk: Lord Great Chamberlain) er én av de høyeste seremonielle embeter i Storbritannia.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Rikshoffmester i Storbritannia · Se mer »
Rosekrigene
Yorks hvite rose, et symbol for huset York under borgerkrigstilstanden i England 1455-1487. Lancasters røde rose, symbol for hovedmotstanderen huset Lancaster. Henrik V av England Henrik VI Rosekrigene er et navn på den periodevise borgerkrigstilstanden i England mellom 1455 og 1487.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Rosekrigene · Se mer »
Slaget ved Barnet
Slaget ved Barnet ble utkjempet nær Barnet, omkring 16 km nord for London, den 14. april 1471, under rosekrigene.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Slaget ved Barnet · Se mer »
Slaget ved Bosworth Field
Slaget gjengitt av Philip James de Loutherbourg på et maleri fra 1804 Slaget ved Bosworth Field ble utkjempet ved White Moor i Leicestershire den 22. august 1485.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Slaget ved Bosworth Field · Se mer »
Tyburn
«The Idle 'Prentice» av William Hogarth, 1757 Megalit Simon Harriyott John D. Smith, Cwmbran Tyburn var en engelsk landsby i grevskapet Middlesex nær dagens lokalisering av Marble Arch og i sørenden av veien Edgware Road i dagens Marylebone, City of Westminster i London.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og Tyburn · Se mer »
William Shakespeare
William Shakespeare (døpt 26. april 1564 i Stratford-upon-Avon i England, død sammesteds) var en engelsk dikter og skuespillforfatter.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og William Shakespeare · Se mer »
1449
Ingen beskrivelse.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og 1449 · Se mer »
1461
Ingen beskrivelse.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og 1461 · Se mer »
1471
Ingen beskrivelse.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og 1471 · Se mer »
1478
Ingen beskrivelse.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og 1478 · Se mer »
18. februar
18.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og 18. februar · Se mer »
21. oktober
21.
Ny!!: George Plantagenet, 1. hertug av Clarence og 21. oktober · Se mer »
Omdirigeringer her:
George Plantagenet, 1. hertug av Clarence (død 18. februar 1478), George Plantagenet, 1. hertug av Clarence (født 21. oktober 1449), George Plantagenet, 17. jarl av Warwick, George, hertug av Clarence.
