Raskere tilgang enn browser!
21 relasjoner: Benito Mussolini, Drap, Fascisme, Første verdenskrig, Internering, Italia, Jurist, Kobberslager, Nøytralitet, Parlament, Partito Socialista Italiano, Politisk demonstrasjon, Roma, Sicilia, Sosialisme, Viktor Emmanuel III av Italia, 10. juni, 11. juni, 1885, 1924, 22. mai.
Benito Mussolini
Benito Amilcare Andrea Mussolini (født 29. juli 1883 i Dovia di Predappio i provinsen Forlì i regionen Emilia-Romagna i Italia, død 28. april 1945 Giulino di Mezzegra i provinsen Como i Lombardia) var Italias statsminister og det italienske fascistpartiet Partito Nazionale Fascistas leder («il Duce», «leder» eller «fører») fra slutten av 1922 frem til 8.
Ny!!: Giacomo Matteotti og Benito Mussolini · Se mer »
Drap
en egen genre. Drap er det å ta liv, eller på annen måte stå direkte ansvarlig for andres død.
Ny!!: Giacomo Matteotti og Drap · Se mer »
Fascisme
Fascisme er et samlebegrep for autoritære politiske ideologier som legger sterk vekt på nasjonens betydning og enhet som bygger på et førerbasert og diktatorisk styre innad og en irredentistisk eller direkte imperialistisk utenrikspolitisk holdning.
Ny!!: Giacomo Matteotti og Fascisme · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Giacomo Matteotti og Første verdenskrig · Se mer »
Internering
Interneringsleir for japansk-canadiere i British Columbia under andre verdenskrig Internering er vanligvis frihetsberøvelse av mennesker, ofte i store grupper, uten dom.
Ny!!: Giacomo Matteotti og Internering · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Giacomo Matteotti og Italia · Se mer »
Jurist
Vitnemål om bestått juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo En jurist er en profesjonsutøver innen rettsvitenskap (også kalt jus eller juss) som har gjennomført et profesjonsstudium ved et universitet og avlagt juridisk embetseksamen, og blir med ikrafttredelse av advokatloven i Norge en beskyttet tittel.
Ny!!: Giacomo Matteotti og Jurist · Se mer »
Kobberslager
Kobberslagerverksted fra midten av 1700-tallet. Kobberstikk fra Diderot og d'Alemberts franske encyklopedi. Bildet viser et stort verksted med åtte mann i arbeid. De to til venstre slår nagler i et stort kar. I bakgrunnen står en pressbenk, der én drar hjulet og én former den roterende kjelen med et jern. Mannen til høyre fortinner, og de øvrige viser forskjellige typer hamring. En kobberslager sitter i verkstedet og hamrer mens to andre arbeider med store plater ute i gårdsrommet. Illustrasjon fra ''Haandverksbogen'' 1753, skåret av boktrykkeren Eric Kiellberg i Stockholm. Kiellberg har speilvendt motivet etter et tysk kobberstikk fra 1698. ''Dinandier'' (kobberslager) på jobb i Dinant i Belgia 2010. Kobberslager er en retning innen Kobber- og blikkenslageryrket som spesialiserer seg på utforming eller reparasjon av produkter ved hamring, valsing og/eller trykking av kobberplater.
Ny!!: Giacomo Matteotti og Kobberslager · Se mer »
Nøytralitet
Oversikt over nøytrale land. Land markert med grønn farge er anerkjent som nøytrale, land markert med gul farge hevder de er nøytrale mens land markert med blått har tidligere vært nøytrale Nøytralitet (fra latin neutralis, avledet av neuter, «ingen av to») i folkeretten innebærer at en stat ikke støtter noen side i en væpnet konflikt mellom andre stater eller paramilitære (inkludert å unngå å inngå militære allianser som NATO, CSTO eller SCO).
Ny!!: Giacomo Matteotti og Nøytralitet · Se mer »
Parlament
Aleem Yousaf Et parlament eller folkevalgt forsamling er i moderne forstand et politisk organ som typisk har som oppgaver å representere velgere, vedta lover og fatte andre beslutninger, og kontrollere den utøvende makten.
Ny!!: Giacomo Matteotti og Parlament · Se mer »
Partito Socialista Italiano
Partito Socialista Italiano, forkortet PSI, (norsk: det italienske sosialistpartiet) ble dannet i Genova i 1892, under ledelse av Filippo Turati.
Ny!!: Giacomo Matteotti og Partito Socialista Italiano · Se mer »
Politisk demonstrasjon
Allgemeiner Deutscher Nachrichtendienst Sindre Scavenius Demonstrasjon er en offentlig framvisning av en holdning som deles av flere i en gruppe.
Ny!!: Giacomo Matteotti og Politisk demonstrasjon · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Giacomo Matteotti og Roma · Se mer »
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Ny!!: Giacomo Matteotti og Sicilia · Se mer »
Sosialisme
Sosialisme (fra latin socius – følgesvenn, kamerat) er en politisk ideologi som ønsker at produksjonsmidlene er eid av et fellesskap, enten gjennom det offentlige, staten eller samvirker (eller en kombinasjon av disse).
Ny!!: Giacomo Matteotti og Sosialisme · Se mer »
Viktor Emmanuel III av Italia
Viktor Emmanuel III av Italia (født 11. november 1869 i Napoli, død 28. desember 1947 i Alexandria) var konge av Italia 1900–1946.
Ny!!: Giacomo Matteotti og Viktor Emmanuel III av Italia · Se mer »
10. juni
10.
Ny!!: Giacomo Matteotti og 10. juni · Se mer »
11. juni
11.
Ny!!: Giacomo Matteotti og 11. juni · Se mer »
1885
1885 (MDCCCLXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Giacomo Matteotti og 1885 · Se mer »
1924
1924 (MCMXXIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Giacomo Matteotti og 1924 · Se mer »
22. mai
22.
Ny!!: Giacomo Matteotti og 22. mai · Se mer »
Omdirigeringer her:
Giacomo Matteotti (død 10. mai 1924), Giacomo Matteotti (født 22. mai 1885).
