Innholdsfortegnelse
24 relasjoner: Arie, Arioso, Barokken (musikk), Bel canto, Cosimo de’ Medici (eldre), Die Musik in Geschichte und Gegenwart, Dizionario Biografico degli Italiani, Fiolin, Florentinske musikkreform, Francesca Caccini, Generalbass, Giovanni de’ Bardi, Harpe, Hildegard von Bingen, Jacopo Peri, Komponist, Lutt, Madrigal, Medici, Monodi, Musikk i renessansen, Opera, Sang, Teorbe.
- Dødsfall i 1618
- Fødsler i 1551
- Italienske musikkteoretikere
Arie
En arie er et nummer som utføres av én sanger i en opera eller et oratorium.
Arioso
Arioso (flertall: ariosi) er solosang med instrumentalakkompagnement som er en blanding av fritt resitativ og metrisk sang.
Barokken (musikk)
Evaristo Baschenis Barokken i europeisk musikkhistorie var en periode fra omtrent 1600 til rundt 1750.
Se Giulio Caccini og Barokken (musikk)
Bel canto
Bel canto (direkte oversatt: «vakker sang») er et italiensk begrep som refererer til kunsten og teorien bak sangteknikk som oppstod i Italia på slutten av 1500-tallet og nådde høydepunktet tidlig på 1800-tallet.
Se Giulio Caccini og Bel canto
Cosimo de’ Medici (eldre)
Cosimo de' Medici (født 1389, død 1464) var en italiensk bankmann, politiker og mesén i staten Firenze.
Se Giulio Caccini og Cosimo de’ Medici (eldre)
Die Musik in Geschichte und Gegenwart
Die Musik in Geschichte und Gegenwart (ofte forkortet MGG) er et tysksproglig musikkleksikon.
Se Giulio Caccini og Die Musik in Geschichte und Gegenwart
Dizionario Biografico degli Italiani
Dizionario Biografico degli Italiani (DBI, «Biografisk leksikon over italienere») er en italiensk nasjonalbiografi over avdøde personer som ble født og/eller virket i det italienske området fra slutten av Vestromerrikets tid.
Se Giulio Caccini og Dizionario Biografico degli Italiani
Fiolin
Ole Bull (1810–1880), en av sin tids største fiolinvirtuoser. Stephan Sindings statue av Ole Bull på Ole Bulls plass i Bergen ble avduket 1901. En fiolin eller fele er et strykeinstrument med fire strenger som vanligvis er stemt i g(lavest), d1, a1 og e2 (høyest).
Florentinske musikkreform
Florentinske musikkreform var en nyorientering av renessansemusikken mot resitativ solosang med natursann deklamasjon og sparsomt akkompagnement som pågikk i årene rundt 1580.
Se Giulio Caccini og Florentinske musikkreform
Francesca Caccini
Maleriet «Luttspilleren» kan forestille Francesca Caccini (maleri av Orazio Gentileschi) Francesca Caccini («La Cecchina»; født 18. september 1587, død antagelig etter 1641) var en italiensk komponist, sanger, luttenist og musikklærer fra tidligbarokken.
Se Giulio Caccini og Francesca Caccini
Generalbass
Eksempel på en generalbass-notasjon med basslinje, besifring og i lys skrift et forslag til oppbygging av akkorder Generalbass (it: Basso continuo, dvs «kontinuerlig» eller «uavbrutt bass») er en akkompagnementsteknikk som innebærer at utøveren improviser fram en akkompagnementsstemme over en besifret basslinje.
Se Giulio Caccini og Generalbass
Giovanni de’ Bardi
Shovel of Giovanni de' Bardi (Incruscato) at Accademia della Crusca Giovanni de’ Bardi, Conte di Vernio (1534–1612) var en italiensk soldat, komponist og dikter.
Se Giulio Caccini og Giovanni de’ Bardi
Harpe
Harpen er et flerstrenget musikkinstrument, der strengene er plassert loddrett mot klangbunnen og spent inn i en ramme.
Hildegard von Bingen
Musikkeksempel: antifonen «O frondens virga» fra ''Ordo Virtutum''. Hildegard von Bingen (født sommerhalvåret 1098 i Bermersheim vor der Höhe eller Niederhosenbach, på niederhosenbach.de død 17. september 1179 i Kloster Rupertsberg ved Bingen) var en tysk benediktinerabbedisse, mystiker og komponist.
Se Giulio Caccini og Hildegard von Bingen
Jacopo Peri
Jacopo Peri (1561–1633) var en italiensk sanger og komponist i overgangen mellom renessanse- og barokkmusikk.
Se Giulio Caccini og Jacopo Peri
Komponist
Ludwig van Beethoven var en svært kjent komponist, i et maleri av Joseph Karl Stieler fra 1820 hvor Beethoven komponerer ''Missa Solemnis''. Komponist er en person som skriver (det vil si komponerer) musikk.
Se Giulio Caccini og Komponist
Lutt
Renessanselutt Barokklutt Kapsbergers ''Libro Primo d'Intavolatura di Lauto'' (Roma 1611) Lutt (av arabisk العود, det vil si al-ʿūd som betyr «treet») er et klimpreinstrument med en pæreformet resonanskasse og gripbrett.
Madrigal
Madrigal er opprinnelig en italiensk betegnelse for korte, kunstferdige dikt med strofer på tre eller fire verselinjer.
Medici
Medici var en mektig og innflytelsesrik florentinsk slekt som hadde sin storhetstid fra det 14. til det 17. århundre.
Monodi
Tittelsiden på Giulio Caccinis ''Le Nuove musiche'' (Firenze 1601) Monodi, fra gresk monodos «en som synger alene» er et musikkhistorisk begrep som i dag vanligvis betyr en enkelt sangstemme sparsomt akkompagnert av en generalbass.
Musikk i renessansen
Renessansemusikk er europeisk klassisk musikk skrevet i perioden 1400–1600.
Se Giulio Caccini og Musikk i renessansen
Opera
Mozarts opera''Tryllefløyten'' (1791) av Karl Friedrich Schinkel, ca. 1815 Opera er en teaterform der musikk er en grunnleggende komponent og dramatiske roller blir tatt av sangere, men er forskjellig fra musikkteater.
Sang
Sang er musikk som innbefatter bruk av stemmen, det å synge.
Teorbe
Theorbe Teorbe (italiensk tiorba, fransk théorbe, engelsk theorbo) er en type basslutt som kjennetegnes av en ekstra skruekasse på en forlenget hals.
Se også
Dødsfall i 1618
- Albrekt Fredrik av Preussen
- Anna av Tirol
- Antonio Carracci
- Diego de Pantoja
- Giulio Caccini
- Jacques-Davy Duperron
- Joos de Moor
- Juan González de Mendoza
- Walter Raleigh
Fødsler i 1551
- Giulio Caccini
- Henrik III av Frankrike
- Jacopo da Empoli
- William Camden
Italienske musikkteoretikere
- Adriano Banchieri
- Agostino Agazzari
- Angelo Berardi
- Antimo Liberati
- Cassiodorus
- Francesco Antonio Vallotti
- Francesco Gasparini
- Francesco Geminiani
- Franchinus Gaffurius
- Gioseffo Zarlino
- Giovanni Artusi
- Giovanni Battista Martini
- Giovanni Maria Bononcini
- Girolamo Mei
- Giulio Caccini
- Giuseppe Tartini
- Guido av Arezzo
- Lodovico Grossi da Viadana
- Luigi Cherubini
- Marco Scacchi
- Nicola Vicentino
- Vincenzo Galilei