Innholdsfortegnelse
16 relasjoner: Albert Einstein, Deformasjon, Den generelle relativitetsteorien, Eksperiment, Gravitasjon, Gravitasjonsbølge, Graviton, Gravitonastronomi, Interferometri, Laser, Lavtemperaturfysikk, LIGO, Resonans, SQUID, Tidrom, Universitetet i Leiden.
- Astronomiske observatorier
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Se Gravitasjonsbølgedetektor og Albert Einstein
Deformasjon
Deformasjon eller deformering er endring i form forårsaket av ytre påvirkning, for eksempel en tilført kraft, eller et for eksempel et temperaturfelt.
Se Gravitasjonsbølgedetektor og Deformasjon
Den generelle relativitetsteorien
Albert Einstein i 1921, vel et år etter hans generelle relativitetsteori viste seg å være riktig. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori som beskriver hvordan materie former egenskapene til tidrommet den befinner seg i og hvordan denne beveger seg i dette.
Se Gravitasjonsbølgedetektor og Den generelle relativitetsteorien
Eksperiment
''Vitenskapsmennene'', illustrasjon av Rita Greer, 2007 Eksperiment (fra latin: experimentum, avledet av experiri, «prøve»; sammenlign med ekspert) er en vitenskapelig metode, en prøve og et tiltak for å utprøve en teori uten å vite om den kan bevises før eksperimentet er foretatt gjentatte ganger.
Se Gravitasjonsbølgedetektor og Eksperiment
Gravitasjon
Bevegelsen til hver planet rundt Solen er bestemt av gravitasjonskrefter mellom disse himmellegemene. Gravitasjon er et generelt fenomen hvor alle objekter med masse eller ren energi, fra de minste elementærpartikler til de største galaksehoper, trekkes eller graviterer mot hverandre.
Se Gravitasjonsbølgedetektor og Gravitasjon
Gravitasjonsbølge
Måling av gravitasjonsbølger Todimensjonal framstilling av gravitasjonsbølger som dannes av to nøytronstjerner som kretser rundt hverandre. Gravitasjonsbølger er ifølge den generelle relativitetsteorien energi som forplanter seg utover fra en kilde i en bølgeform med lysets hastighet.
Se Gravitasjonsbølgedetektor og Gravitasjonsbølge
Graviton
Gravitoner er hypotetiske elementærpartikler som formidler gravitasjonskraften.
Se Gravitasjonsbølgedetektor og Graviton
Gravitonastronomi
Gravitonastronomi er en spirende gren av observasjonell astronomi med mål om å bruke gravitasjonsbølger (små forstyrrelser i romtiden som ble forutsett av Einsteins generelle relativitetsteori) for hendelser som supernovaer og om ett tidlig univers kort tid etter det store smellet.
Se Gravitasjonsbølgedetektor og Gravitonastronomi
Interferometri
Nøyaktigheten til ulike interferometre. Interferometri er teknikken for bestemme egenskapene til to eller flere bølger ved å studere mønsteret for interferens skapt av deres superposisjon.
Se Gravitasjonsbølgedetektor og Interferometri
Laser
En helium-neon-laser ved Kastler-Brossel i Paris Rød, grønn og blå laser Laser (akronym for light amplification by stimulated emission of radiation) (norsk: lysforsterkning ved stimulert strålingsutslipp) er en innretning som forsterker og sender ut elektromagnetisk stråling (i de aller fleste tilfeller er denne strålingen synlig lys).
Se Gravitasjonsbølgedetektor og Laser
Lavtemperaturfysikk
Flytende nitrogen. Lavtemperaturfysikk er en gren av fysikken som omhandler de fysiske egenskapene til materien ved temperaturer nær det absolutte nullpunkt.
Se Gravitasjonsbølgedetektor og Lavtemperaturfysikk
LIGO
interferometret. LIGO (forkortelse for Laser Interferometer Gravitational-Wave Observatory) er et anlegg for å oppdage gravitasjonsbølger.
Se Gravitasjonsbølgedetektor og LIGO
Resonans
Resonans er i fysikken en egenskap et system kan ha til å svinge med maksimal amplitude med en ytre svingningskilde ved en bestemt frekvens.
Se Gravitasjonsbølgedetektor og Resonans
SQUID
Sensorelement fra SQUID En SQUID (forkortelse fra det engelske superconducting quantum interference device, eller «superledende kvanteinterferensapparat») er et ekstra følsomt magnetometer brukt til å måle svært svake magnetfelt, basert på superledende løkker med Josephson-kryss.
Se Gravitasjonsbølgedetektor og SQUID
Tidrom
I fysikken er tidrom (eller romtid) enhver matematisk modell som kombinerer universets tre romlige dimensjoner med en tidsdimensjon.
Se Gravitasjonsbølgedetektor og Tidrom
Universitetet i Leiden
Universitetet i Leiden (nederlandsk: Universiteit Leiden, latin: Academia Lugduno-Batava) er Nederlands eldste universitet.
Se Gravitasjonsbølgedetektor og Universitetet i Leiden
Se også
Astronomiske observatorier
- Erdfunkstelle Raisting
- Gravitasjonsbølgedetektor
- Romteleskop
- Solteleskop