Raskere tilgang enn browser!
129 relasjoner: Aftenposten, Akselerasjon, Albert Einstein, Andregradsligning, Astrofysikk, Øyvind Grøn, Bølge, Bølgeligning, Bernhard Riemann, Brytningsindeks, Buelengde, Buesekund, California Institute of Technology, Coriolis-kraft, David Hilbert, Den spesielle relativitetsteorien, Derivasjon, Det Norske Studentersamfund, Det Norske Videnskaps-Akademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Determinant, Differensialligning, Differensiell flategeometri, Egentid, Einsteins feltligning, Einsteins summekonvensjon, Ekvivalensprinsippet, Elektrisk strøm, Elektromagnetisk felt, Elektrostatikk, Erwin Finlay-Freundlich, Euklidsk geometri, Første verdenskrig, Felt (fysikk), Finn Ravndal, Flate, Foton, Frekvens, Fritt fall, Gaugetransformasjon, Geodetisk kurve, Geometri, Georg-August-Universität Göttingen, Gravitasjon, Gravitasjonsbølge, Gravitasjonskonstanten, Gravitasjonslinse, Gravitasjonspotensial, Harald Schjelderup, Hermann Minkowski, ..., Humboldt-Universität zu Berlin, Ikke-euklidsk geometri, Jørg Tofte Jebsen, Jørgen Vogt, Jonas Schanche Jonasen, Jorden, Karl Schwarzschild, Keplers lover, Kinetisk energi, Kontinuitetsligning, Koordinatsystem, Kosmisk bakgrunnsstråling, Kosmologi, Kosmologisk konstant, Kovariant relativitetsteori, Kronecker-delta, Krumlinjete koordinater, Krumning, Kule, Kulekoordinater, Kvantefeltteori, Lagrange-mekanikk, Lars Vegard, LIGO, Lys, Lysår, Lysets hastighet, Marcel Grossmann, Masseenergiloven, Materie, Matrise, Mørk energi, Melkeveien, Merkur, Metrisk tensor, Nøytronstjerne, Newtons bevegelseslover, Newtons gravitasjonslov, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Norges tekniske høgskole, Norsk Fysisk Selskap, Ole Colbjørnsen, Oslofjorden, Partielle differensialligninger, Perihelium, Periode (fysikk), Perturbasjon, Poisson-ligningen, Polarkoordinatsystem, Potensiell energi, Praha, Rødforskyvning, Referansesystem, Riemanns differensialgeometri, Rom (matematikk), Romvinkel, Royal Society, Schwarzschilds løsning, Sentrifugalkraft, Solen, Solformørkelse, Solsystemet, Sort hull, Standardmodellen, Tensor, Teoretisk fysikk, Tidrom, Tidsdilatasjon, Treghetssystem, Tyngdekraft, Tyskland, Universet, Universitetet i Oslo, Universitetets aula, Variasjonsregning, Vilhelm Bjerknes, Vinkelhastighet, Virkningsprinsipp, Zürich. Utvid indeks (79 mer) »
Aftenposten
Aftenposten er en norsk riksdekkende dagsavis basert i Oslo.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Aftenposten · Se mer »
Akselerasjon
Akselerasjon er i fysikk endringen av hastigheten til et legeme med hensyn på tiden.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Akselerasjon · Se mer »
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Albert Einstein · Se mer »
Andregradsligning
Grafen til en parabel, annengradspolynomet f(x).
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Andregradsligning · Se mer »
Astrofysikk
Astrofysikk er den grenen av astronomi som har med fysikken i universet å gjøre.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Astrofysikk · Se mer »
Øyvind Grøn
Øyvind Geelmuyden Grøn (født 11. mars 1944 i Oslo) er en norsk fysiker.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Øyvind Grøn · Se mer »
Bølge
Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Bølge · Se mer »
Bølgeligning
Eksempel på løsning av bølgeligningen i to dimensjoner med en sentral kilde. En bølgeligning er en differensialligning som beskriver hvordan en bølge beveger seg.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Bølgeligning · Se mer »
Bernhard Riemann
Georg Friedrich Bernhard Riemann (født 17. november 1826, død 20. juli 1866) var en tysk matematiker som leverte viktige bidrag til matematisk analyse og differensialgeometri.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Bernhard Riemann · Se mer »
Brytningsindeks
Brytningsindeks og forskjellen mellom to materialer Brytningsindeks er et mål på et materials evne til å lede lys.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Brytningsindeks · Se mer »
Buelengde
Utretting av en kurve Buelengde eller kurvelengde er i geometri lengden av en bue, det vil si et vilkårlig segment av en kurve.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Buelengde · Se mer »
Buesekund
Et buesekund er et mål for vinkler tilsvarende av ett bueminutt, av én grad og av én full sirkel.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Buesekund · Se mer »
California Institute of Technology
Millikan Library. California Institute of Technology (Caltech) er et privat forskningsuniversitet i Pasadena i delstaten California i USA.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og California Institute of Technology · Se mer »
Coriolis-kraft
I et treghetssystem (øverst) flytter det svarte legemet seg i en rett linje. Observatøren (den røde flekken) som står på det roterende systemet (nederst) ser at legemet følger en krum bane. Dette lavtrykket over Island roterer mot klokken på grunn av balanse mellom corioliskraften og trykkgradienten. Coriolis-kraften er en kraft som i fysikken kan innføres for å få et system på jorden til å oppføre seg som et treghetsystem.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Coriolis-kraft · Se mer »
David Hilbert
David Hilbert (født 23. januar 1862 i Königsberg i Øst-Preussen, død 14. februar 1943 i Göttingen) var en tysk matematiker, og professor i Göttingen 1895–1930.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og David Hilbert · Se mer »
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Den spesielle relativitetsteorien · Se mer »
Derivasjon
Derivasjon er en operasjon i matematikk der en bestemmer den deriverte av en funksjon.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Derivasjon · Se mer »
Det Norske Studentersamfund
Det Norske Studentersamfund (DNS) er en norsk organisasjon for studenter i Oslo.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Det Norske Studentersamfund · Se mer »
Det Norske Videnskaps-Akademi
Vitenskapsakademiets hus sett fra hagen. Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA), ofte bare kalt Vitenskapsakademiet eller Akademiet, er en norsk organisasjon som har til formål å fremme vitenskapens plass i samfunnet.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Det Norske Videnskaps-Akademi · Se mer »
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
thumb Det prøyssiske vitenskapsakademiet ble stiftet av kurfyrst Fredrik III av Brandenburg i 1700 og besto til 1945.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Det prøyssiske vitenskapsakademiet · Se mer »
Determinant
Volumet til parallellepipedet er gitt ved determinanten det('''a, b, c'''). Determinanten til en kvadratisk matrise er et reelt eller komplekst tall entydig bestemt av elementene i matrisen.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Determinant · Se mer »
Differensialligning
En differensialligning er en ligning der det inngår en ukjent funksjon og deriverte av denne.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Differensialligning · Se mer »
Differensiell flategeometri
geodetiske linjer. Differensiell flategeometri er den delen av geometrien som omhandler bestemmelse av lengder og areal på krumme flater.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Differensiell flategeometri · Se mer »
Egentid
I relativitetsteorien er egentid den tiden som har forløpt mellom to hendelser, slik den måles av en klokke som passerer gjennom begge hendelsene.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Egentid · Se mer »
Einsteins feltligning
Einsteins feltligninger (EFL) er et sett med ti ligninger, redusert fra seksten grunnet symmetri, i Einsteins generelle relativitetsteori som er en teori for gravitasjon.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Einsteins feltligning · Se mer »
Einsteins summekonvensjon
Einsteins summekonvensjon er en notasjon som benyttes innen lineær algebra og teoretisk fysikk for å forenkle matematisk uttrykk ved at summasjonssymbolet utelates.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Einsteins summekonvensjon · Se mer »
Ekvivalensprinsippet
Einsteins ekvivalensprinsipp slår fast at de lokale utvirkningene av et gravitasjonsfelt er identiske med de lokale utvirkningene av en uniform akselerasjon.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Ekvivalensprinsippet · Se mer »
Elektrisk strøm
Et av de første bildene av et lyn. Bildet ble tatt den 3. juni 1902 og viser elektrisk strøm både som et naturfenomen og som elektrisk belysning i en storby. Luis Miguel Bugallo Sánchez Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Elektrisk strøm · Se mer »
Elektromagnetisk felt
Øyeblikksbilde av elektriske '''E''' og magnetiske '''B''' feltlinjer rundt en dipolantenne. Et elektromagnetisk felt oppstår i alle situasjoner hvor det finnes elektrisk ladning.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Elektromagnetisk felt · Se mer »
Elektrostatikk
Elektriske feltlinjer fra en positiv ladning utenfor et uendelig, ledende plan. Elektrostatikk er den delen av fysikken som omhandler fenomen som oppstår i forbindelse med elektriske ladninger som ikke beveger seg.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Elektrostatikk · Se mer »
Erwin Finlay-Freundlich
Einsteinturm i Potsdam Erwin Finlay-Freundlich (født 29. mai 1885 i Biebrich, Tyskland, død 24. juli 1964 i Wiesbaden, Tyskland) var en tysk astronom, elev av Felix Klein.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Erwin Finlay-Freundlich · Se mer »
Euklidsk geometri
Euklid Euklidsk geometri er et matematisk system tilskrevet den greske matematikeren Euklid fra Alexandria.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Euklidsk geometri · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Første verdenskrig · Se mer »
Felt (fysikk)
hesteskomagnet legger seg i en formasjoner som følger det magnetiske feltet. Spesielt ved magnetens nord- og sørpol er feltet sterkere enn andre steder, noe som gir mest jernfilspon her. I fysikken er et felt en kvantitet som beskrives med en tallverdi eller tensor som har en verdi for hvert punkt i tid og rom.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Felt (fysikk) · Se mer »
Finn Ravndal
Finn Ravndal (født 24. august 1942 i Nesna) er en norsk fysiker.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Finn Ravndal · Se mer »
Flate
plan i det omsluttende rommet. En flate er et todimensjonalt, geometrisk objekt som vanligvis befinner seg i det tredimensjonale, euklidske rommet.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Flate · Se mer »
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Foton · Se mer »
Frekvens
Sinusbølger med varierende frekvens; jo lengre avstand mellom bølgene (bølgetoppene), jo lavere frekvens. Et annet bilde av sinusbølger. Frekvens, også kalt periodetallet, er et mål på antallet ganger en hendelse gjentar seg i løpet av en tid.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Frekvens · Se mer »
Fritt fall
Fallskjermhoppere i «frittfall». Fritt fall er bevegelse der tyngdekraften er den eneste kraften som virker på massen.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Fritt fall · Se mer »
Gaugetransformasjon
Gaugetransformasjoner er spesielle, matematiske forandringer eller variasjoner av de fundamentale felt som beskriver elementærpartiklene.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Gaugetransformasjon · Se mer »
Geodetisk kurve
storsirkler. En geodetisk kurve eller geodetisk linje er en kurve som følger den korteste veien mellom to punkt på en flate eller i et rom.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Geodetisk kurve · Se mer »
Geometri
Geometri (gresk γεωμετρία; geo.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Geometri · Se mer »
Georg-August-Universität Göttingen
Det gamle Auditorium Maximum Nybygget til det niedersachsiske statsbiblioteket Georg-August-Universität ligger i Göttingen, og ble grunnlagt 1734 av Georg II, kurfyrste av Hannover og konge av Storbritannia.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Georg-August-Universität Göttingen · Se mer »
Gravitasjon
Bevegelsen til hver planet rundt Solen er bestemt av gravitasjonskrefter mellom disse himmellegemene. Gravitasjon er et generelt fenomen hvor alle objekter med masse eller ren energi, fra de minste elementærpartikler til de største galaksehoper, trekkes eller graviterer mot hverandre.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Gravitasjon · Se mer »
Gravitasjonsbølge
Måling av gravitasjonsbølger Todimensjonal framstilling av gravitasjonsbølger som dannes av to nøytronstjerner som kretser rundt hverandre. Gravitasjonsbølger er ifølge den generelle relativitetsteorien energi som forplanter seg utover fra en kilde i en bølgeform med lysets hastighet.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Gravitasjonsbølge · Se mer »
Gravitasjonskonstanten
Gravitasjonskonstanten er en konstant i fysikken som opptrer i Newtons gravitasjonslov.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Gravitasjonskonstanten · Se mer »
Gravitasjonslinse
Lys bøyes av i nærheten av massive objektert. De orange linjene viser objektets tilsynelatende posisjon og de hvite linjene viser lysetes vei fra kildens virkelige posisjon. En gravitasjonslinse dannes når et ekstremt massivt legeme, slik som et sort hull, mørk materie eller en nøytronstjerne bøyer lyset som passerer den.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Gravitasjonslinse · Se mer »
Gravitasjonspotensial
Gravitasjonspotensialet rundt en kuleformet masse er negativt og har et minimum i massens sentrum. Gravitasjonspotensialet på et sted angir i klassisk fysikk den potensielle energien en masse på samme sted har i nærvær av andre masser på grunn av deres gjensidige gravitasjonskrefter.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Gravitasjonspotensial · Se mer »
Harald Schjelderup
Harald Krabbe Schjelderup (født 21. mai 1895 i Tvedestrand, død 19. august 1974) ble Norges første professor i psykologi i 1928.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Harald Schjelderup · Se mer »
Hermann Minkowski
Hermann Minkowski (født 22. juni 1864 Aleksotas, Russiske riket, dagens Kaunas, Litauen, død 12. januar 1909 i Göttingen) var en tysk matematiker av litauisk og jødisk avstamming.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Hermann Minkowski · Se mer »
Humboldt-Universität zu Berlin
Humboldt-Universität zu Berlin (Humboldt-universitetet i Berlin) er Berlins eldste universitet.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Humboldt-Universität zu Berlin · Se mer »
Ikke-euklidsk geometri
Atferd hos linjer med felles ortogonal linje i hver av de tre geometritypene. I ikke-euklidsk geometri gjelder ikke Euklids femte aksiom, det såkalte parallellaksiomet (velger man å godta parallellaksiomet får man euklidsk geometri).
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Ikke-euklidsk geometri · Se mer »
Jørg Tofte Jebsen
Jørg Tofte Jebsen (født 27. april 1888 i Berger, Vestfold, død 7. januar 1922 i Bolzano, Italia) var en norsk fysiker.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Jørg Tofte Jebsen · Se mer »
Jørgen Vogt
Jørgen Herman Vogt (født 23. september 1900 i Oslo, død 3. august 1972) var en norsk pressemann og NKP-politiker.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Jørgen Vogt · Se mer »
Jonas Schanche Jonasen
Jonas Teofile Schanche Jonasen (født 1897, død 1979) fra Sandnes var en norsk motstandsmann, forfatter og journalist.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Jonas Schanche Jonasen · Se mer »
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Jorden · Se mer »
Karl Schwarzschild
Karl Schwarzschild (født 9. oktober 1873 i Frankfurt am Main, død 11. mai 1916 i Potsdam) var en tysk astronom og astrofysiker som har gitt navnet til Schwarzschildradiusen.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Karl Schwarzschild · Se mer »
Keplers lover
Kepler fant at hver planet går i en ellipsebane med Solen i ellipsens ene brennpunkt. Keplers lover for planetenes bevegelser er Johannes Keplers viktigste bidrag til astronomi og astrofysikk.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Keplers lover · Se mer »
Kinetisk energi
patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Kinetisk energi · Se mer »
Kontinuitetsligning
hastighetsfelt '''v''' som varierer i rommet. Kontinuitetsligning er en partiell differensialligning som lokalt uttrykker bevarelse av en fysisk størrelse i et kontinuerlig system.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Kontinuitetsligning · Se mer »
Koordinatsystem
'''Kartesiske''', '''skjevvinklete''' og '''krumlinjete''' koordinater. Koordinatsystem benyttes for å angi punkter på en entydig måte i et rom eller på en geometrisk mangfoldighet.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Koordinatsystem · Se mer »
Kosmisk bakgrunnsstråling
Hubble-teleskopet Måling av den kosmiske bakgrunnsstrålingen foretatt av COBE-satellitten. Målingene følger så nøyaktig den teoretiske kurven at denne dekker både dem og deres standardavvik. Den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen er en isotropisk elektromagnetisk stråling, med bølgelengde i millimeterområdet, som tolkes som en rest av Big Bang og dermed viser at universet har hatt en begynnelse.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Kosmisk bakgrunnsstråling · Se mer »
Kosmologi
Kosmologi (fra gresk κοσμολογία dannet av κόσμος, «verden» og λογια, «lære», ordet kosmos betyr orden) er studiet av og teorier om universet i sin helhet.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Kosmologi · Se mer »
Kosmologisk konstant
Den kosmologiske konstanten (vanligvis skrevet med den greske bokstaven lambda: &Lambda) ble fremsatt av Albert Einstein som del av hans generelle relativitetsteori, for å oppnå et statisk univers.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Kosmologisk konstant · Se mer »
Kovariant relativitetsteori
Tid og rom er forent i et 4-dimensjonalt tidrom. Kovariant relativitetsteori (fullstendig betegnelse: Kovariant formulering av spesiell relativitetsteori) er en mer kompakt og elegant formulering av fysikeren Albert Einsteins spesielle relativitetsteori.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Kovariant relativitetsteori · Se mer »
Kronecker-delta
Det matematiske symbolet Kronecker-delta \delta_, som var innført av Leopold Kronecker, er en funksjon av to variabler.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Kronecker-delta · Se mer »
Krumlinjete koordinater
Krumlinjete koordinater (''q''1,''q''2,''q''3)  og tilsvarende basisvektorer ('''e'''1, '''e'''2, '''e'''3) lar en vilkårlig vektor '''v''' uttrykkes til venstre ved sine kontravariante komponenter. I den duale basisen ('''e'''1, '''e'''2, '''e'''3) vises den samme vektoren med sine kovariante komponenter. Krumlinjete koordinater er koordinatsystem hvor en eller flere av koordinatlinjene er krumme.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Krumlinjete koordinater · Se mer »
Krumning
krumningssirkelen som tangerer kurven i punktet ''P''. Krumning er et mål for hvor mye en kurve eller en flate avviker fra en rett linje eller et todimensjonal plan.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Krumning · Se mer »
Kule
Illustrasjon av en sfære (kuleoverflate) i tre dimensjoner. En kule (eller en ball) er et perfekt symmetrisk objekt der alle punktene på objektets overflate har en fast (lik) avstand (radius) til ett bestemt punkt.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Kule · Se mer »
Kulekoordinater
Kulekoordinater angir et punkt ''P'' ved retningen (''θ,φ'') og avstanden ''r''. Kulekoordinater er et tredimensjonalt koordinatsystem.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Kulekoordinater · Se mer »
Kvantefeltteori
Kvantefeltteori (engelsk QFT, Quantum field theory) er en fysisk teori som anvender kvantemekanikk på felter.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Kvantefeltteori · Se mer »
Lagrange-mekanikk
Lagrange-mekanikk er en mer generell formulering av klassisk mekanikk enn den som ble innført av Isaac Newton.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Lagrange-mekanikk · Se mer »
Lars Vegard
261x261pk Lars Vegard i laboratoriet Foto: Narve Skarpmoen Aurora of October 1958, South Dakota - Referanser 6 og 7 L. Vegard Lars Vegard (født 3. februar 1880 i Vegårshei, død 21. desember 1963 i Oslo) var en prisbelønt norsk fysiker og nordlysforsker.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Lars Vegard · Se mer »
LIGO
interferometret. LIGO (forkortelse for Laser Interferometer Gravitational-Wave Observatory) er et anlegg for å oppdage gravitasjonsbølger.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og LIGO · Se mer »
Lys
Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Lys · Se mer »
Lysår
Lysår er et begrep som brukes som uttrykk for avstander innen astronomien, og er den distansen lyset tilbakelegger på ett år.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Lysår · Se mer »
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Lysets hastighet · Se mer »
Marcel Grossmann
Marcel Grossmann (født 9. april 1878 i Budapest, død 7. september 1936 i Zürich) var en sveitsisk matematiker som hjalp Albert Einstein med det teoretiske grunnlaget for den generelle relativitetsteorien.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Marcel Grossmann · Se mer »
Masseenergiloven
Albert Einstein med sin formel på et tysk frimerke utgitt i Einstein-året 2005. Masseenergiloven relaterer energien E til et legeme eller et system av partikler til en ekvivalent masse m. Omvendt kan man for en gitt masse regne ut en ekvivalent mengde energi.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Masseenergiloven · Se mer »
Materie
Standardmodellens elementærpartikler Materie defineres som de aller minste og mest fundamentale enhetene som utforskes innen fysikken.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Materie · Se mer »
Matrise
''(n'' × ''m)''-matrise med elementer a_ij En matrise i matematikk er et rektangulært sett av elementer, ordnet i rekker og kolonner.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Matrise · Se mer »
Mørk energi
I kosmologi er mørk energi en hypotetisk form for energi som gjennomsyrer alt rom og bidrar til å øke universets ekspansjonsrate.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Mørk energi · Se mer »
Melkeveien
Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Melkeveien · Se mer »
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Merkur · Se mer »
Metrisk tensor
En metrisk tensor benyttes i differensialgeometrien til å definere indreproduktet mellom to vektorer på en flate eller mer generell mangfoldighet.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Metrisk tensor · Se mer »
Nøytronstjerne
En modell av en nøytronstjerne. Gravitasjonsbøyning av lyset på en nøytronstjerne. Gjennom relativistisk lysbøyning er mer enn halve stjernens overflate synlig (hver rute utgjør her 30x30 grader). En nøytronstjerne er en av flere mulige sluttfaser for en stjerne.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Nøytronstjerne · Se mer »
Newtons bevegelseslover
Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Newtons bevegelseslover · Se mer »
Newtons gravitasjonslov
Matematisk formulering av Newtons lov for gravitasjonskraften mellom to massepunkt. Newtons gravitasjonslov sier at enhver punktformig masse tiltrekkes av en annen, punktformig masse med en kraft som er proporsjonal med produktet av de to massene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Newtons gravitasjonslov · Se mer »
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
NTNUs organisasjonskart 2016(Klikk for større bilde) NTNUs organisasjonskart 2017–(Klikk for større bilde) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er et statlig universitet i Norge, og fra 2016 landets største.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet · Se mer »
Norges tekniske høgskole
Mittet & Co Norges tekniske høgskole (NTH) (opprinnelig «Norges tekniske høiskole») ble opprettet i 1910 i Trondheim.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Norges tekniske høgskole · Se mer »
Norsk Fysisk Selskap
Norsk Fysisk Selskap (NFS) er en norsk organisasjon som ble offisielt grunnlagt i 1953.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Norsk Fysisk Selskap · Se mer »
Ole Colbjørnsen
Ole Colbjørnsen (født 30. mai 1897 i Vegårshei, død 12. november 1973 i Oslo) var en norsk fysiker, journalist, økonom og politiker (Ap).
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Ole Colbjørnsen · Se mer »
Oslofjorden
«Fra Oslofjorden», maleri av Hans Gude, fra 1866 Satellittfoto av Østlandet med Oslofjorden. Fra NASA – WorldWind Chell Hill, 2010 Oslofjorden er en stor norsk fjord som strekker seg fra Oslo i nord til Skagerrak i sør.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Oslofjorden · Se mer »
Partielle differensialligninger
Partielle differensialligninger er en type differensialligning som inneholder en ukjent funksjon (eller funksjoner) av flere uavhengige variabler og funksjonens partiellderiverte med hensyn på disse variablene.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Partielle differensialligninger · Se mer »
Perihelium
Jordens bane rundt solen. Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen (helios).
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Perihelium · Se mer »
Periode (fysikk)
Periode eller syklus refererer innen fysikk til tidsintervallet fra en regelmessig fysikalsk hendelse inntrer til samme hendelse gjentas.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Periode (fysikk) · Se mer »
Perturbasjon
De perturberende krefter til solen på månen. Pertubasjon er et begrep i fysikk som betyr forstyrrelse eller avvik.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Perturbasjon · Se mer »
Poisson-ligningen
vektoren '''r''', som skyldes en mikroskopiske masse ''dm' '' i punktet '''r' ''' innen den kontinuerlige massefordelingen. Poisson-ligningen er en partiell differensialligning som har en sentral rolle i matematikk og fysikk.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Poisson-ligningen · Se mer »
Polarkoordinatsystem
To punkter med tilhørende koordinatsett angitt med polarkoordinater Et polarkoordinatsystem er et koordinatsystem hvor hvert punkt i et plan er bestemt ut ifra avstanden fra et gitt punkt (vanligvis origo) og vinkel i forhold til X-aksen.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Polarkoordinatsystem · Se mer »
Potensiell energi
Potensiell energi eller stillingsenergi er den energien et fysisk system har på grunn av dets posisjon.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Potensiell energi · Se mer »
Praha
Praha er hovedstaden og den største byen i Tsjekkia. Den ligger ved elven Vltava i Böhmen, som siden 1993 sammen med Mähren og litt av Schlesien utgjør Tsjekkia. Siden 1992 har byens historiske sentrum stått på UNESCOs liste over verdens kulturarv. hadde innbyggere per. Böhmen var opprinnelig et selvstendig kongerike, men gjennom forskjellige giftemål ble landet en del av habsburgernes område (se 1275). På den måten ble landet en østerriksk provins. Fremtredende tyske forfattere og diktere, som Franz Kafka og Rainer Maria Rilke, ble født i Praha. Byens universitet, grunnlagt i 1348 av kong Karl IV, var det første universitet i Sentral-Europa. Byen blir første gang nevnt skriftlig i 965 av en jødisk kjøpmann fra al-Andalus, Ibraham Ibn Jakob, som skriver om «denne vakre by av sten». Han nevner også at jøder drev handel fra sin bosetning under borgen. Før Praha ble grunnlagt, lå bebyggelsen Mezigradi («Mellom borgene») plassert mellom elvene Vltava og Botic. I 973 ble Praha bispedømme, og i 1172 ble Judithbroen – en av de første stenbroer i Europa – bygget. Praha har gjennom historien vært sete for de tsjekkiske fyrster og kongehuset. I dag er Praha særlig kjent for sine vakre og imponerende bygninger, som representerer en rekke stilarter. Byens historiske sentrum er oppdelt i flere områder: Den gamle bydel (fra 1200-tallet), Den nye bydel (fra 1300-tallet), Den jødiske bydel og Malá Strana. Hradčany med sine katedraler og slottsområdet har vært sete for konger, keisere og presidenter siden det 9. århundre. Noe sør for Hradčany ligger Vyšehrad, også en gammel kongeby.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Praha · Se mer »
Rødforskyvning
visuelle spekteret av en superhop av fjerne galakser (høyre) som sammenliknes med solens. Bølgelengdene stiger opp mot det røde og videre (frekvens minskes). Rødforskyvning skjer i fysikk og astronomi når synlig lys fra et objekt er forskjøvet mot den røde enden av det elektromagnetiske spekteret.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Rødforskyvning · Se mer »
Referansesystem
kartesiske koordinater som beveger seg med hastigheten '''v''' i forhold til hverandre. Referansesystem i fysikk er et tenkt, rigid legeme som benyttes til å angi posisjon til andre gjenstander eller punkt.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Referansesystem · Se mer »
Riemanns differensialgeometri
Bernhard Riemann, ca. 1862 som professor ved Universitetet i Göttingen. Riemanns differensialgeometri omhandler matematiske egenskaper ved krumme flater og rom med vilkårlig høy dimensjon.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Riemanns differensialgeometri · Se mer »
Rom (matematikk)
Rom er i matematikk en mengde av objekter definert med et sett av regler eller aksiomer som spesifiserer egenskaper til objektene eller relasjoner mellom objektene.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Rom (matematikk) · Se mer »
Romvinkel
Beregning av romvinkel Romvinkelen, Ω, som et objekt spenner over er et mål på hvor stort dette objektet synes for betrakteren.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Romvinkel · Se mer »
Royal Society
Royal Society (fullt navn The Royal Society of London for the Improvement of Natural Knowledge) er et vitenskapssamfunn i London som ble grunnlagt i 1660 ved Gresham College rett etter en forelesning av Christopher Wren.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Royal Society · Se mer »
Schwarzschilds løsning
Schwarzschilds løsning betegner en løsning av Albert Einsteins feltligninger i den generelle relativitetsteorien, først oppdaget av Karl Schwarzschild.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Schwarzschilds løsning · Se mer »
Sentrifugalkraft
Sentrifugalkraften er en opplevd men ikke-reell kraft som tilsynelatende slynger et legeme bort fra et rotasjonssentrum.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Sentrifugalkraft · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Solen · Se mer »
Solformørkelse
Foto tatt fra Frankrike under den totale solformørkelsen i 1999 Animasjon av solformørkelsen 29. mars 2006 En solformørkelse forekommer når månen passerer mellom solen og jorden slik at solen dekkes helt (total formørkelse) eller delvis.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Solformørkelse · Se mer »
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Solsystemet · Se mer »
Sort hull
Event Horizon Telescope Simulering av hvordan et sort hull kan bøye av lyset fra en bakenforliggende galakse. titel.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Sort hull · Se mer »
Standardmodellen
Standardmodellens partikler og vekselvirkninger, referanseplakat Standardmodellen er en teori innen partikkelfysikken som beskriver elementærpartiklene og de tre naturkreftene fargekraft, svak kjernekraft og elektromagnetisme.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Standardmodellen · Se mer »
Tensor
spenningstensoren ''σij '' angir kraften i retning ''i'' som virker på en side med normal i retning ''j''. En tensor er et matematisk objekt som er sentralt i lineær algebra og differensialgeometri.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Tensor · Se mer »
Teoretisk fysikk
Sorte hull er et begrep man har kommet frem til gjennom teoretisk fysikk. Teoretisk fysikk er en gren av fysikken som bruker matematiske modeller og abstraksjon av fysikk i et forsøk på å forklare naturfenomener og prøve ut teorier.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Teoretisk fysikk · Se mer »
Tidrom
I fysikken er tidrom (eller romtid) enhver matematisk modell som kombinerer universets tre romlige dimensjoner med en tidsdimensjon.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Tidrom · Se mer »
Tidsdilatasjon
GPS satelliter skal fungere må de justere for tilsvarende krumming av romtid for å koordinere med systemer på jorden. Tidsdilatasjon er et reelt fenomen som Albert Einstein postulerte i relativitetsteorien.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Tidsdilatasjon · Se mer »
Treghetssystem
Et treghetssystem, også kalt inertialsystem, er et koordinatsystem som ikke er under akselerasjon.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Treghetssystem · Se mer »
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Tyngdekraft · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Tyskland · Se mer »
Universet
Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Universet · Se mer »
Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo (forkortet UiO) er et norsk forskningsintensivt statlig universitet.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Universitetet i Oslo · Se mer »
Universitetets aula
Andy Mitchell, 2008 Uuniversitetets Aula, Domus Media. Oslo 2022. Foto Roger Robberstad Universitetets aula, ofte bare «Aulaen», er en festsal i Domus Media («Midtbygget») ved Universitetet i Oslos eldste bygninger ved Karl Johans gate.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Universitetets aula · Se mer »
Variasjonsregning
Variasjonsregning er en matematisk metode for å løse problem som har med optimalisering å gjøre.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Variasjonsregning · Se mer »
Vilhelm Bjerknes
Christoffer Gade Rude/Nasjonalbiblioteket Vilhelm Friman Koren Bjerknes (født 14. mars 1862 i Christiania, død 9. april 1951 samme sted) var en norsk fysiker og en opphavsmann til moderne værvarsling.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Vilhelm Bjerknes · Se mer »
Vinkelhastighet
Vinkelhastighet, vinkelfrekvens eller omløpstall er et mål på hvor fort noe roterer.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Vinkelhastighet · Se mer »
Virkningsprinsipp
Av alle mulige veier mellom blått og rødt punkt vil den virkelige veien finnes der variasjonen av virkningen er null. Virkningsprinsipp i fysikken er en formulering av de fundamentale lovene basert på begrepet virkning.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Virkningsprinsipp · Se mer »
Zürich
St. Peterskirken. I bakgrunnen ser man Albis-fjellene. Zürich er den største byen i Sveits.
Ny!!: Den generelle relativitetsteorien og Zürich · Se mer »
Omdirigeringer her:
Den generelle relativitetsteori, Einsteins generelle relativitetsteori, Generell relativitet, Generell relativitetsteori, Generelle relativitetsteori.
