Raskere tilgang enn browser!
19 relasjoner: Atlanterhavet, «Gneisenau» (1934), «Scharnhorst» (1936), Første verdenskrig, Jyllandsslaget, Knop (mål), Middelhavet, Nautisk mil, Queen Elizabeth-klassen, Slagskip, Storbritannia, Tonn, 18. mars, 1913, 1915, 1916, 1945, 1948, 20. oktober.
Atlanterhavet
Atlanterhavet sett fra vestkysten av Irland. Kart over Nord-Atlanteren Atlanterhavet, eller Atlanteren, er havet mellom Nord- og Sør-Amerika mot vest, og Europa og Afrika mot øst.
Ny!!: HMS «Malaya» (1915) og Atlanterhavet · Se mer »
«Gneisenau» (1934)
«Gneisenau» var en tysk slagkrysser oppkalt etter den prøyssiske feltmarskalken August Wilhelm von Gneisenau.
Ny!!: HMS «Malaya» (1915) og «Gneisenau» (1934) · Se mer »
«Scharnhorst» (1936)
«Scharnhorst» var en slagkrysser av Scharnhorstklassen i den tyske Kriegsmarine under andre verdenskrig, oppkalt etter den prøyssiske generalen Gerhard von Scharnhorst.
Ny!!: HMS «Malaya» (1915) og «Scharnhorst» (1936) · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: HMS «Malaya» (1915) og Første verdenskrig · Se mer »
Jyllandsslaget
Jyllandsslaget var det største sjøslaget under første verdenskrig og det eneste mellom slagskip.
Ny!!: HMS «Malaya» (1915) og Jyllandsslaget · Se mer »
Knop (mål)
Håndlogg for måling av skipets fart Skilt som viser fartsgrense i knop på Sicklasjön. Fartsmåler i fly med knop. Én knop er en fart på én (internasjonal) nautisk mil (1852 m) per time.
Ny!!: HMS «Malaya» (1915) og Knop (mål) · Se mer »
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Ny!!: HMS «Malaya» (1915) og Middelhavet · Se mer »
Nautisk mil
Nautisk mil (tilnærmet lik et gjennomsnittlig breddeminutt) forkortet nm eller NM, er en måleenhet for distanse som brukes til sjøs, i luften og i meteorologi.
Ny!!: HMS «Malaya» (1915) og Nautisk mil · Se mer »
Queen Elizabeth-klassen
Queen Elizabeth-klassen kan vise til.
Ny!!: HMS «Malaya» (1915) og Queen Elizabeth-klassen · Se mer »
Slagskip
USS «Iowa» viser slagskipets overlegne ildkraft ved å fyre av en full bredside i 1984. Et slagskip er et stort pansret krigsskip med et hovedbatteri bestående av grovkalibrede kanoner.
Ny!!: HMS «Malaya» (1915) og Slagskip · Se mer »
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Ny!!: HMS «Malaya» (1915) og Storbritannia · Se mer »
Tonn
Et tonn (symbol: t) er det samme som 1000 kilogram (kg).
Ny!!: HMS «Malaya» (1915) og Tonn · Se mer »
18. mars
18.
Ny!!: HMS «Malaya» (1915) og 18. mars · Se mer »
1913
Ingen beskrivelse.
Ny!!: HMS «Malaya» (1915) og 1913 · Se mer »
1915
1915 (MCMXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: HMS «Malaya» (1915) og 1915 · Se mer »
1916
1916 (MCMXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: HMS «Malaya» (1915) og 1916 · Se mer »
1945
1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år som begynte på en mandag og var uten en skuddag.
Ny!!: HMS «Malaya» (1915) og 1945 · Se mer »
1948
1948 (MCMXLVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: HMS «Malaya» (1915) og 1948 · Se mer »
20. oktober
20.
Ny!!: HMS «Malaya» (1915) og 20. oktober · Se mer »
Omdirigeringer her:
HMS Malaya, HMS «Malaya», HMS «Malaya» (slagskip) (1916-1945).
