Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Haakon Shetelig

Index Haakon Shetelig

Haakon Shetelig, også skrevet Haakon Schetelig, (født 25. juni 1877, død 22. juli 1955) var en norsk arkeolog, humanist og museumsmann.

55 relasjoner: Aars og Voss’ skole, Anton Wilhelm Brøgger, Arkeolog, Æreslegionen, Bergen, Bergen Kunstmuseum, Carl Geelmuyden, Den islandske falkeorden, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Det norske folks liv og historie gjennem tidene, Det Norske Videnskaps-Akademi, Examen artium, Første verdenskrig, Folkevandringstiden, Fortidsminneforeningen, Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, Gabriel Gustafson, Grønhaug, Grieg (slekt), Hans Majestet Pinnsvinet, Harry Fett, Henrik Lund, Hjalmar Falk, Holmboe, Humanist, Jakob Schetelig, Jørgen Holmboe, Joachim Grieg, Kari Shetelig Hovland, Karmøy, Kulturhistorisk museum, Kunst og kultur, Kvalsundskipet, Madla, Museum, Næs Jernverk, Oldtiden, Oseberg, Osebergfunnet, Oslo, Oslo Museum, Oslofeltet, Permanenten, St. Olavs Orden, Studentersamfunnet i Bergen, Tord Pedersen, Universitetet i Oslo, Universitetsmuseet i Bergen, 1877, 1904, ..., 1920, 1942, 1955, 22. juli, 25. juni. Utvid indeks (5 mer) »

Aars og Voss’ skole

Aars og Voss' skole ble grunnlagt i 1863 av Jacob Jonathan Aars og cand.

Ny!!: Haakon Shetelig og Aars og Voss’ skole · Se mer »

Anton Wilhelm Brøgger

Anton Wilhelm Brøgger (født 11. oktober 1884 i Stockholm, død 29. august 1951 i Oslo) var en norsk arkeolog og politiker.

Ny!!: Haakon Shetelig og Anton Wilhelm Brøgger · Se mer »

Arkeolog

En arkeolog er en person som jobber innen fagfeltet arkeologi.

Ny!!: Haakon Shetelig og Arkeolog · Se mer »

Æreslegionen

Ordenstegn for ridder av Æreslegionen Æreslegionen (fransk: Légion d'honneur) er en fransk fortjenstorden innstiftet av førstekonsul Napoléon Bonaparte i den franske republikk 19. mai 1802.

Ny!!: Haakon Shetelig og Æreslegionen · Se mer »

Bergen

Bergen er en by og kommune i Vestland og et tidligere fylke (til 1972) på Norges vestkyst, omgitt av «De syv fjell», og omtalt som «Vestlandets hovedstad».

Ny!!: Haakon Shetelig og Bergen · Se mer »

Bergen Kunstmuseum

Bergen Kunstmuseum var, sammen med Vestlandske Kunstindustrimuseum, de to fremste kunstmuseene i Bergen, inntil de to institusjonene slo seg sammen.

Ny!!: Haakon Shetelig og Bergen Kunstmuseum · Se mer »

Carl Geelmuyden

Carl Victor Emanuel Geelmuyden (født 19. mai 1859 i Halden, død 7. juli 1942 i Fana) var en norsk skolemann og politiker for Venstre.

Ny!!: Haakon Shetelig og Carl Geelmuyden · Se mer »

Den islandske falkeorden

Ordenstegn for storkors av Den islandske falkeorden Ordensstjerne for storkors av Den islandske falkeorden. Den islandske falkeorden (islandsk: Hin íslenska fálkaorða) er Islands eneste orden.

Ny!!: Haakon Shetelig og Den islandske falkeorden · Se mer »

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab

I 2016 flyttet DKNVS inn i Stiftsamtmannsboligen i Trondheim, oppført 1914–1915. Arkitekt: Olaf Nordhagen Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) er Norges eldste vitenskapelige institusjon.

Ny!!: Haakon Shetelig og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab · Se mer »

Det norske folks liv og historie gjennem tidene

Det norske folks liv og historie gjennem tidene var Aschehougs andre store oversiktsverk over Norges historie.

Ny!!: Haakon Shetelig og Det norske folks liv og historie gjennem tidene · Se mer »

Det Norske Videnskaps-Akademi

Vitenskapsakademiets hus sett fra hagen. Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA), ofte bare kalt Vitenskapsakademiet eller Akademiet, er en norsk organisasjon som har til formål å fremme vitenskapens plass i samfunnet.

Ny!!: Haakon Shetelig og Det Norske Videnskaps-Akademi · Se mer »

Examen artium

De frie kunstene, dvs. grammatikk, retorikk, dialektikk, musikk, aritmetikk, geometri og astronomi. Examen artium (ofte bare omtalt som «artium») var i Danmark og Norge tidligere betegnelsen på opptakseksamenen ved universitetet.

Ny!!: Haakon Shetelig og Examen artium · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Haakon Shetelig og Første verdenskrig · Se mer »

Folkevandringstiden

Folkevandringene. renessanse-humanisten Francesco Petrarca Folkevandringstiden er en betegnelse skapt av moderne historikere for å beskrive et tidsforløp og en hendelse i Europas historie innenfor tidlig middelalder da det skjedde massive folkeforflytninger i Europa.

Ny!!: Haakon Shetelig og Folkevandringstiden · Se mer »

Fortidsminneforeningen

Fortidsminneforeningen, egentlig Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, er en norsk organisasjon som arbeider for bevaring av fortidsminner og kulturminner, særlig bygninger og bygningsmiljøer.

Ny!!: Haakon Shetelig og Fortidsminneforeningen · Se mer »

Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning

Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning er en norsk forskningsutmerkelse.

Ny!!: Haakon Shetelig og Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning · Se mer »

Gabriel Gustafson

Gabriel Adolf Gustafson (født 8. august 1853 i Visby, Gotland, død 16. april 1915 i Kristiania) var en svensk-norsk arkeolog som stod for utgravingen av Osebergskipet.

Ny!!: Haakon Shetelig og Gabriel Gustafson · Se mer »

Grønhaug

Grønhaug er en stor gravhaug ved Bø ungdomsskole, en kilometers vei nord for kirkestedet på Avaldsnes, Karmøy.

Ny!!: Haakon Shetelig og Grønhaug · Se mer »

Grieg (slekt)

Grieg er en norsk slekt av skotsk opprinnelse, som kom til Bergen på slutten av 1700-tallet.

Ny!!: Haakon Shetelig og Grieg (slekt) · Se mer »

Hans Majestet Pinnsvinet

Ole-Christian Bjarkøy, 2012 Hans Majestet Pinnsvinet er en figur som inngår i humoristiske ritualer og ordensutnevnelser hos Studentersamfunnet i Bergen; figuren hevdes å være studentforeningens høye beskytter.

Ny!!: Haakon Shetelig og Hans Majestet Pinnsvinet · Se mer »

Harry Fett

Pål Giørtz Pål Giørtz Harry Per Fett (1875–1962) var kunstsamler, kunsthistoriker, riksantikvar og fabrikkeier.

Ny!!: Haakon Shetelig og Harry Fett · Se mer »

Henrik Lund

Portrett av vennen Nikolai Astrup malt av H. Lund (1900). Henrik Louis Lund (født 8. september 1879 i Bergen, død 23. desember 1935 i Oslo) var en norsk maler, kjent for sin portrettkunst i impresjonistisk stil.

Ny!!: Haakon Shetelig og Henrik Lund · Se mer »

Hjalmar Falk

Hjalmar Sejersted Falk (født 2. april 1859 i Vang på Hedmarken, død 2. november 1928) var en norsk språkforsker.

Ny!!: Haakon Shetelig og Hjalmar Falk · Se mer »

Holmboe

våpenfigurene tegnet naturalistisk. Holmboe er en norsk slekt som kom fra Jylland, Danmark, til Norge med brødrene Jens Olsøn Holmboe (død 1743) og Hans Olsøn Holmboe (død 1762) i 1705 henholdsvis 1716.

Ny!!: Haakon Shetelig og Holmboe · Se mer »

Humanist

Med humanist kan det siktes til.

Ny!!: Haakon Shetelig og Humanist · Se mer »

Jakob Schetelig

Jakob Grubbe Cock Schetelig (født 18. desember 1875 i Asker, død 17. oktober 1935 i Oslo) var en norsk geolog, kjent for sin kartlegging av Oslofeltet.

Ny!!: Haakon Shetelig og Jakob Schetelig · Se mer »

Jørgen Holmboe

Fra ekspedisjonen til Ellsworth ser man (fra venstre): Chris Braathen (flytekniker), Oluf Dahl (chief steward), Bernt Balchen pilot, Olsen (2nd mate), Lincoln Ellsworth (i midten med tversover-sløyfe), Jørgen Holmboe (litt bak), Hubert Wilkins (dress og slips), Magnus Johannessen, Bård Holth. Midterste rekke (f.v.): Harald Bigseth, Harald Holmboe og telegrafist Walther J. Lantz. Bak (f.v.): Bjarne Larsen, dr. Reals Berg, Ingvald Strøm og Lauritz Liavaag. Jørgen Holmboe (født 8. november 1902, død 29. oktober 1979) var en norsk meteorolog, kjent for sine studier av sykloner.

Ny!!: Haakon Shetelig og Jørgen Holmboe · Se mer »

Joachim Grieg

Joachim Grieg (født 19. desember 1849 i Bergen, død 7. desember 1932) var en norsk skipsmegler og konservativ politiker.

Ny!!: Haakon Shetelig og Joachim Grieg · Se mer »

Kari Shetelig Hovland

Kari Shetelig Hovland (født 11. april 1916 i Bergen, død 3. juli 2006 på Bømlo) var en norsk frilansjournalist, forfatter og historiker.

Ny!!: Haakon Shetelig og Kari Shetelig Hovland · Se mer »

Karmøy

Administrasjonssenteret Kopervik Skudeneshavn Salhus på Karmøy Ferkingstad havn Karmøy er en kommune og ei øy i Nord-Rogaland.

Ny!!: Haakon Shetelig og Karmøy · Se mer »

Kulturhistorisk museum

Kulturhistorisk museum (KHM) er en museumsorganisasjon ved Universitetet i Oslo.

Ny!!: Haakon Shetelig og Kulturhistorisk museum · Se mer »

Kunst og kultur

Kunst og kultur er et kunsthistorisk forskningstidskrift.

Ny!!: Haakon Shetelig og Kunst og kultur · Se mer »

Kvalsundskipet

2010 Kvalsundskipet (også kjent som Kvalsund 2) er et rent roskip (et lite langskip uten mast og råseil) som gjerne tidfestes til perioden mellom år 780 - 800.

Ny!!: Haakon Shetelig og Kvalsundskipet · Se mer »

Madla

Madla er navnet på en gammel matrikkelgård, et tidligere herred og i dag en bydel i Stavanger med 19 584 innbyggere i 2006, en økning på 488 personer siden år 2000 (2,6 %).

Ny!!: Haakon Shetelig og Madla · Se mer »

Museum

Planetmodell i American Museum of Natural History i New York i USA. Sør-Atlanteren. Et museum, musé eller muse er en institusjon som samler, bevarer, forsker på og stiller ut kunstverk eller andre gjenstander som har vitenskapelig, naturhistorisk eller kulturhistorisk interesse.

Ny!!: Haakon Shetelig og Museum · Se mer »

Næs Jernverk

Næs jernverk, Restaurert masovnbygning med vannhjul i drift Næs jernverk i 1848. Fra ''Norge fremstillet i Tegninger'' av Christian Tønsberg, kunstner Bernt Lund. Næs jernverk, hovedbygning Næs Jernverk eller Næs verk beliggende i Nesgrenda i Holt (nå Tvedestrand kommune), var et jernverk som ble etablert i 1665 under navnet «Baaseland Værk».

Ny!!: Haakon Shetelig og Næs Jernverk · Se mer »

Oldtiden

Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.

Ny!!: Haakon Shetelig og Oldtiden · Se mer »

Oseberg

Oseberg (rettere: Lille Oseberg) er gården med gravhaugen der Osebergskipet ble funnet i 1904.

Ny!!: Haakon Shetelig og Oseberg · Se mer »

Osebergfunnet

Osebergfunnet er det mest omfattende gravfunnet fra vikingtida.

Ny!!: Haakon Shetelig og Osebergfunnet · Se mer »

Oslo

Operahuset Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by.

Ny!!: Haakon Shetelig og Oslo · Se mer »

Oslo Museum

Oslo Museum er et kulturhistorisk museum i Oslo som ble opprettet 1. januar 2006 gjennom sammenslutning av tre eksisterende museer: Oslo Bymuseum, Interkulturelt Museum og Teatermuseet.

Ny!!: Haakon Shetelig og Oslo Museum · Se mer »

Oslofeltet

Geologisk kart over Oslofeltet. Oslofeltet er en graben, et særpreget innsunket geologisk område (paleorift), 45–75 km bredt, fra Langesund i sør til Brumunddal i nord.

Ny!!: Haakon Shetelig og Oslofeltet · Se mer »

Permanenten

Permanenten, tidligere Kode 1 og Vestlandske kunstindustrimuseum, er et kunstmuseum i Bergen sentrum.

Ny!!: Haakon Shetelig og Permanenten · Se mer »

St. Olavs Orden

Den Kongelige Norske St.

Ny!!: Haakon Shetelig og St. Olavs Orden · Se mer »

Studentersamfunnet i Bergen

Studentersamfunnet holder til på Det Akademiske Kvarter. Studentersamfunnet i Bergen (1934) er Vestlandets største politisk uavhengige forum for samfunns- og kulturdebatt, og er en frivillig organisasjon drevet av om lag 130 studenter fra de ulike utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Ny!!: Haakon Shetelig og Studentersamfunnet i Bergen · Se mer »

Tord Pedersen

Tord Pedersen (født 11. august 1857 i Asker, død 8. desember 1926 i Drammen) var en prisbelønt norsk lærer og historiker.

Ny!!: Haakon Shetelig og Tord Pedersen · Se mer »

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo (forkortet UiO) er et norsk forskningsintensivt statlig universitet.

Ny!!: Haakon Shetelig og Universitetet i Oslo · Se mer »

Universitetsmuseet i Bergen

Muséplassen med statue av grunnleggeren av «Bergens museum», Wilhelm Frimann Koren Christie De Kulturhistoriske samlinger Universitetsmuseet i Bergen, opprinnelig Bergens museum, består av De kulturhistoriske samlingene, Seksjon for ytre kulturminnevern, De naturhistoriske samlingene med Muséhagen, og Arboretet og Botanisk hage på Milde.

Ny!!: Haakon Shetelig og Universitetsmuseet i Bergen · Se mer »

1877

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Haakon Shetelig og 1877 · Se mer »

1904

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Haakon Shetelig og 1904 · Se mer »

1920

1920 (MCMXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.

Ny!!: Haakon Shetelig og 1920 · Se mer »

1942

1942 (MCMXLII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

Ny!!: Haakon Shetelig og 1942 · Se mer »

1955

1955 (MCMLV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

Ny!!: Haakon Shetelig og 1955 · Se mer »

22. juli

22.

Ny!!: Haakon Shetelig og 22. juli · Se mer »

25. juni

25.

Ny!!: Haakon Shetelig og 25. juni · Se mer »

Omdirigeringer her:

Haakon Schetelig.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »