Raskere tilgang enn browser!
23 relasjoner: August Sander, Dadaisme, De Stijl, El Lisitskij, Entartete Kunst, Første verdenskrig, Franz Wilhelm Seiwert, Grafikk, Köln, Kölner Progressive, Maler, Nederland, Neue Sachlichkeit, NSDAP, Russland, Tyskland, Vladimir Tatlin, 1. september, 1895, 1929, 1936, 1937, 7. juli.
August Sander
August Sander (født 17. november 1876 i Herdorf, død 20. april 1964 i Köln-Lindenthal) var en tysk portrett- og dokumentarfotograf.
Ny!!: Heinrich Hoerle og August Sander · Se mer »
Dadaisme
«Det menneskelige øye og en fisk», tusjtegning og kollasj av Johannes Baargeld fra 1920. Dadaisme, eller dada, var en kulturell bevegelse som påvirket kunstnere og forfattere i tiden fra rundt første verdenskrig og utover første halvdel av 1900-tallet.
Ny!!: Heinrich Hoerle og Dadaisme · Se mer »
De Stijl
Piet Mondrians ufullførte ''Victory Boogie-Woogie'' De Stijl var en kunstbevegelse som startet i Nederland i 1917.
Ny!!: Heinrich Hoerle og De Stijl · Se mer »
El Lisitskij
Lazar Markovitsj Lisitskij (født, død 30. desember 1941), bedre kjent som El Lisitskij, var en russisk kunstner, designer, fotograf, typograf, polemiker og arkitekt.
Ny!!: Heinrich Hoerle og El Lisitskij · Se mer »
Entartete Kunst
Entartete Kunst, på norsk kalt «degenerert kunst» eller «utartet kunst», var de tyske nasjonalsosialistenes nedsettende betegnelse på modernistisk billedkunst.
Ny!!: Heinrich Hoerle og Entartete Kunst · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Heinrich Hoerle og Første verdenskrig · Se mer »
Franz Wilhelm Seiwert
Franz Wilhelm Seiwert (født 9. mars 1894 i Köln; død 3. juli 1933 samme sted) var en maler og skulptør, avantgardist og medlem av kunstnergruppen «Kölner Progressive».
Ny!!: Heinrich Hoerle og Franz Wilhelm Seiwert · Se mer »
Grafikk
Grafikk er en fellesbetegnelse på alle reproduksjonsmåter av skrift og tegning.
Ny!!: Heinrich Hoerle og Grafikk · Se mer »
Köln
Köln (til 1919 også Cöln eller Cölln, fransk og engelsk Cologne) er den største byen i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen og den fjerde største i Tyskland.
Ny!!: Heinrich Hoerle og Köln · Se mer »
Kölner Progressive
Heinrich Hoferle: ''Zeitgenossen (Samtidskamerater)'', 1931/32, voksfarger på papp. (Sanger Willi Ostermann, overborgermester Konrad Adenauer, stuepike Trude Alex, bokser Hein Domgören og kunstner Heinrich Hoerle selv.) Köln Progressive (også «Gruppe progressiver Künstler») var en kunstnergruppe rundt malerne Franz Wilhelm Seiwert, Heinrich Hoerle og fotograf August Sander, og ble grunnlagt på begynnelsen av 1920-tallet.
Ny!!: Heinrich Hoerle og Kölner Progressive · Se mer »
Maler
''Kunstneren i atelieret'' av Rembrandt van Rijn ca. 1627. Maler er en yrkestittel som brukes både på yrkes- og håndverksmalere, som maler bygninger, interiører, konstruksjoner, fartøyer osv., og på kunstmalere, som maler bilder.
Ny!!: Heinrich Hoerle og Maler · Se mer »
Nederland
Nederland er et land i Vest-Europa, i tillegg til tre øyer i Karibia som ofte blir beskrevet som Karibisk Nederland.
Ny!!: Heinrich Hoerle og Nederland · Se mer »
Neue Sachlichkeit
Goethe-universitetet i Frankfurt am Main, regnes som uttrykk for den tyske stilretningen ''Den nye sakligheten'' på 1920-tallet. Den buede fasaden demper inntrykket av byggets størrelse. Den nye sakligheten eller ny saklighet, på tysk Neue Sachlichkeit, er betegnelsen på en modernistisk stilretning innen maleri, litteratur, fotografi, filmkunst, arkitektur og musikk som var særlig fremherskende i Tyskland på 1920-tallet.
Ny!!: Heinrich Hoerle og Neue Sachlichkeit · Se mer »
NSDAP
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.
Ny!!: Heinrich Hoerle og NSDAP · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Heinrich Hoerle og Russland · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Heinrich Hoerle og Tyskland · Se mer »
Vladimir Tatlin
Vladimir Tatlin (ukrainsk: Володи́мир Євгра́фович Та́тлін) (født 28. desember 1885 i Moskva i Tsarrussland, død 31. mai 1953 i Moskva) var en sovjetisk maler, skulptør og arkitekt.
Ny!!: Heinrich Hoerle og Vladimir Tatlin · Se mer »
1. september
1.
Ny!!: Heinrich Hoerle og 1. september · Se mer »
1895
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Heinrich Hoerle og 1895 · Se mer »
1929
1929 (MCMXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Heinrich Hoerle og 1929 · Se mer »
1936
1936 (MCMXXXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.
Ny!!: Heinrich Hoerle og 1936 · Se mer »
1937
1937 (MCMXXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Heinrich Hoerle og 1937 · Se mer »
7. juli
7.
Ny!!: Heinrich Hoerle og 7. juli · Se mer »
