35 relasjoner: Adolf Hitler, Öland, Bonn, Borås, Christlich Demokratische Union, Dresden, Falun, Første verdenskrig, Forbundsdagen, Godesberg-programmet, Hamburg, Kommunisme, Kurt Georg Kiesinger, Kurt Schumacher, Långholmen, Marxisme, Moskva, Sozialdemokratische Partei Deutschlands, Stiftung Orte der deutschen Demokratiegeschichte, Tyskland, Vänersborg, Willy Brandt, 11. juli, 19. januar, 1906, 1927, 1930, 1933, 1935, 1946, 1949, 1966, 1969, 1983, 1990.
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Ny!!: Herbert Wehner og Adolf Hitler · Se mer »
Öland
Öland er en øy og et landskap i Kalmar län, Sørøst-Sverige.
Ny!!: Herbert Wehner og Öland · Se mer »
Bonn
Bonn er en by beliggende ved Rhinen i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen, omtrent 30 km syd for Köln og 60 km nord for Koblenz.
Ny!!: Herbert Wehner og Bonn · Se mer »
Borås
Borås er en by i Västra Götalands län, i landskapet Västergötland i Sverige.
Ny!!: Herbert Wehner og Borås · Se mer »
Christlich Demokratische Union
Christlich Demokratische Union Deutschlands («Tysklands kristendemokratiske union»), oftest bare Christlich Demokratische Union (CDU), er et kristendemokratisk og konservativt politisk parti i Tyskland, grunnlagt i 1945.
Ny!!: Herbert Wehner og Christlich Demokratische Union · Se mer »
Dresden
Dresden (sorbisk: Drježdźany; avledet av gammelsorbisk Drežďany (sump- eller flodskogbeboer)) er hovedstaden i den tyske delstaten Sachsen.
Ny!!: Herbert Wehner og Dresden · Se mer »
Falun
Falun er en by i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige.
Ny!!: Herbert Wehner og Falun · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Herbert Wehner og Første verdenskrig · Se mer »
Forbundsdagen
Forbundsdagen (tysk: Deutscher Bundestag) er Tysklands folkevalgte parlament og holder til i Riksdagsbygningen i Berlin.
Ny!!: Herbert Wehner og Forbundsdagen · Se mer »
Godesberg-programmet
Plakat fra 1959 Godesberg-programmet er navnet på SPDs partiprogram mellom 1959 og 1989.
Ny!!: Herbert Wehner og Godesberg-programmet · Se mer »
Hamburg
Hamburg omkring 1900 Wolfgang Meinhart Magnus Manske Speicherstadt Dammtor stasjon rådhuset og St. Michaelis, sett fra Aussenalster. St. Nikolaikirche på bildet er som hovedkirke erstattet av St. Nikolaikirken i Hamburg-Harvestehude. Wolfgang Meinhart Hamburg 1800 Hamburg, offisielt Freie und Hansestadt Hamburg (dansk: Hamborg) er Tysklands nest største by og samtidig en av landets delstater.
Ny!!: Herbert Wehner og Hamburg · Se mer »
Kommunisme
Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.
Ny!!: Herbert Wehner og Kommunisme · Se mer »
Kurt Georg Kiesinger
Kurt Georg Kiesinger (født 6. april 1904 i bydelen Ebingen i Albstadt i Baden-Württemberg, død 9. mars 1988 i Tübingen) var en tysk politiker (CDU) og advokat.
Ny!!: Herbert Wehner og Kurt Georg Kiesinger · Se mer »
Kurt Schumacher
thumb Kurt Schumacher (født 13. oktober 1895 i Culm, Vestpreussen, død 20. august 1952 i Bonn) var en tysk sosialdemokratisk politiker (SPD).
Ny!!: Herbert Wehner og Kurt Schumacher · Se mer »
Långholmen
Långholmen er en øy som også utgjør en bydel i det sentrale Stockholm.
Ny!!: Herbert Wehner og Långholmen · Se mer »
Marxisme
Det røde flagget symboliserer sosialisme. Marxisme er en betegnelse for en rekke politiske og filosofiske teorier utarbeidet av de tyske filosofene Karl Marx (1818–1883) og Friedrich Engels (1820–1895), og senere tolkninger og videreføringer av disse teoriene.
Ny!!: Herbert Wehner og Marxisme · Se mer »
Moskva
Moskva er Russlands hovedstad.
Ny!!: Herbert Wehner og Moskva · Se mer »
Sozialdemokratische Partei Deutschlands
August Bebel Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) er et tysk sosialdemokratisk parti, stiftet i 1875 og med historiske røtter tilbake til 1863.
Ny!!: Herbert Wehner og Sozialdemokratische Partei Deutschlands · Se mer »
Stiftung Orte der deutschen Demokratiegeschichte
Stiftung Orte der deutschen Demokratiegeschichte (norsk: Stiftelsen Steder i det tyske demokratiets historie) er en tysk stiftelse med hovedkontor i Frankfurt am Main, etablert 23.
Ny!!: Herbert Wehner og Stiftung Orte der deutschen Demokratiegeschichte · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Herbert Wehner og Tyskland · Se mer »
Vänersborg
Vänersborg Vänersborg cirka 1700 Vänersborg er en by i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige.
Ny!!: Herbert Wehner og Vänersborg · Se mer »
Willy Brandt
Willy Brandt (opprinnelig Herbert Ernst Karl Frahm) (født 18. desember 1913 i Lübeck, død 8. oktober 1992 i Unkel am Rhein) var en tysk politiker (SPD).
Ny!!: Herbert Wehner og Willy Brandt · Se mer »
11. juli
11.
Ny!!: Herbert Wehner og 11. juli · Se mer »
19. januar
19.
Ny!!: Herbert Wehner og 19. januar · Se mer »
1906
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Herbert Wehner og 1906 · Se mer »
1927
1927 (MCMXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Herbert Wehner og 1927 · Se mer »
1930
1930 (MCMXXX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Herbert Wehner og 1930 · Se mer »
1933
1933 (MCMXXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Herbert Wehner og 1933 · Se mer »
1935
1935 (MCMXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Herbert Wehner og 1935 · Se mer »
1946
1946 (MCMXLVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Herbert Wehner og 1946 · Se mer »
1949
1949 (MCMXLIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Herbert Wehner og 1949 · Se mer »
1966
1966 (MCMLXVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Herbert Wehner og 1966 · Se mer »
1969
1969 (MCMLXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Herbert Wehner og 1969 · Se mer »
1983
1983 (MCMLXXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Herbert Wehner og 1983 · Se mer »
1990
1990 (MCMXC) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Herbert Wehner og 1990 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Herbert Wehner (død 19. januar 1990), Herbert Wehner (født 11. juli 1906).