Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Historiografi

Index Historiografi

Historiografi (fra gresk historiographia) er utforskningen og fremstillingen av historiefagets egen historie.

Innholdsfortegnelse

  1. 40 relasjoner: Annal, Arbeiderhistorie (tidsskrift), Auguste Comte, Darwinisme, Demografi, Edda, Empirisme, Geografi, George Macaulay Trevelyan, Gresk, Hagiografi, Herbert Spencer, Herodot, Historisme, Ingar Kaldal, Kilde (journalistikk), Kildekritikk, Knut Kjeldstadli, Krønike, Kronologi, Kvinnehistorie, Lucien Febvre, Marc Bloch, Mellomkrigstiden, Middelalderen, Mosebøkene, Myte, Objektivitet, Opplysningstiden, Politisk historie, Romantikken, Sagalitteratur, Samfunnsøkonomi, Samfunnsvitenskap, Skapelsesmyte, Slektsforskning, Sosiologi, Vitenskap, What is History?, 1929.

Annal

''Melker Annalen'' fra Stift Melk i Østerrike Annal (fra latin annales (flertall), av annalis, «årlig», avledet av annus, «år»), NAOB er skrifter med korte opptegnelser med en kronologisk liste over historiske hendelser fordelt på det enkelte år.

Se Historiografi og Annal

Arbeiderhistorie (tidsskrift)

Arbeiderhistorie er et norsk fagtidsskrift som er det mest sentrale historiefaglige forumet for forskning i arbeiderbevegelsens og arbeiderklassens historie.

Se Historiografi og Arbeiderhistorie (tidsskrift)

Auguste Comte

Auguste Comte (fullt navn Isidore Marie Auguste François Xavier Comte; født 19. januar 1798, død 5. september 1857) var en fransk filosof og positivistisk tenker.

Se Historiografi og Auguste Comte

Darwinisme

Darwins teorier var omstridte, noe denne satiretegningen av Darwin som ape fra 1871 viser. Darwinisme betegner den forklaringen på evolusjon som går tilbake på Charles Darwins teorier.

Se Historiografi og Darwinisme

Demografi

Tett befolket område i Shanghai Demografi (gresk δημογραφία, sammensatt av δήμος, démos.

Se Historiografi og Demografi

Edda

Den vise Tor, sammen med sin datter, utspør en dverg. Illustrasjon av W.G. Collingwood fra en utgave av ''Den eldre Edda'' (1908). Edda refererer til de norrøne verkene Den eldre Edda og Den yngre Edda, som begge ble skrevet ned på Island i løpet av 1200-tallet.

Se Historiografi og Edda

Empirisme

John Locke, en ledende engelsk filosof innenfor britisk empirisme. Empirisme er en filosofisk erkjennelsesteori som betoner erfaringens rolle i etableringen av kunnskap.

Se Historiografi og Empirisme

Geografi

Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre ser ut og hvorfor den ser slik ut, og som setter dette i relasjon til hvordan menneskelig aktivitet påvirker og påvirkes av jorda.

Se Historiografi og Geografi

George Macaulay Trevelyan

George Macaulay Trevelyan (født 16. februar 1876 i Stratford-upon-Avon i Warwickshire i England, død 21. juli 1962 i Cambridge i Cambridgeshire i England) var en britisk historiker og akademiker.

Se Historiografi og George Macaulay Trevelyan

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Se Historiografi og Gresk

Hagiografi

''Vita Sancti Martini'' av Sulpicius Severus Hagiografi (fra gresk hagios og grafein, «å skrive om hellige») er biografier av helgener (hellige person) eller kirkeledere.

Se Historiografi og Hagiografi

Herbert Spencer

Herbert Spencer (født 27. april 1820, død 8. desember 1903) var en engelsk filosof.

Se Historiografi og Herbert Spencer

Herodot

Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.

Se Historiografi og Herodot

Historisme

Strawberry Hill, kobberstikk fra 1700-tallet Sacré-Cœur i Paris er en nybysantinsk kirke Historisme er den arkitektoniske perioden som behersket europeisk og vestlig arkitektur og innredning fra midten av 1800-tallet og frem til ca.

Se Historiografi og Historisme

Ingar Kaldal

Svein Ingar Kaldal (født 27. mai 1955 i Namdalseid) er en norsk historiker, forfatter og professor ved Institutt for moderne samfunnshistorie på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim.

Se Historiografi og Ingar Kaldal

Kilde (journalistikk)

En kilde eller ei kjelde er opphavet til ulike typer informasjon.

Se Historiografi og Kilde (journalistikk)

Kildekritikk

Kildekritikk eller kjeldekritikk er kritisk granskning av kilder og bedømming av troverdigheten i påstander i informasjon.

Se Historiografi og Kildekritikk

Knut Kjeldstadli

Knut Kjeldstadli (født 6. juni 1948 i Oslo) er en norsk historiker, professor og politiker (SV).

Se Historiografi og Knut Kjeldstadli

Krønike

Krønike (latin: chronica, fra gresk χρονικά, fra χρόνος, chronos, «tid») er en oversikt over historiske fakta i kronologisk orden.

Se Historiografi og Krønike

Kronologi

Joseph Scaligers ''De emendatione temporum'' (1583) begynte den moderne vitenskapen om kronologi.Richards, E.G. (1998): https://archive.org/details/mappingtimecalen00rich ''Mapping Time: The Calendar and History'', Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-286205-7; s.

Se Historiografi og Kronologi

Kvinnehistorie

Kvinnehistorie er et begrep som oppstod på 1960- og 1970-tallet og er et perspektiv tar utgangspunkt i kvinners rolle i historien.

Se Historiografi og Kvinnehistorie

Lucien Febvre

Lucien Paul Victor Febvre (født 22. juli 1878 i Nancy i Meurthe-et-Moselle, død 11. september 1956 i Saint-Amour i Jura) var en fransk historiker.

Se Historiografi og Lucien Febvre

Marc Bloch

Marc Léopold Benjamin Bloch (født 6. juli 1886, død 16. juni 1944) var en fransk historiker og spesialist på fransk middelalderhistorie.

Se Historiografi og Marc Bloch

Mellomkrigstiden

Europa med land og grenser, mellom 1929 og 1938 Mellomkrigstiden er i den vestlige verden forstått som perioden mellom slutten av første verdenskrig i 1918 og begynnelsen av andre verdenskrig i 1939, mer spesifikt mellom den 11. november 1918 (våpenstillstanden i Compiègneskogen) og 1.

Se Historiografi og Mellomkrigstiden

Middelalderen

Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.

Se Historiografi og Middelalderen

Mosebøkene

Mosebøkene er den eldste delen av Bibelen.

Se Historiografi og Mosebøkene

Myte

Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.

Se Historiografi og Myte

Objektivitet

Objektivitet eller objektiv kan bety.

Se Historiografi og Objektivitet

Opplysningstiden

Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten.

Se Historiografi og Opplysningstiden

Politisk historie

Politisk historie er en gren av historiefaget som analyserer politiske hendelser, ideer, bevegelser, institusjoner, valg, partier og ledere.

Se Historiografi og Politisk historie

Romantikken

Jean-Jacques Rousseau, 1712-1778, opplysningsfilosof og førromantiker; en av de store inspirasjonskilder for europeisk romantikk. Romantikken er en periodebetegnelse som er knyttet til en åndsstrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet.

Se Historiografi og Romantikken

Sagalitteratur

Første side av ''Sagaen om Ramnkjell Frøysgode'' etter et manuskript fra 1600-tallet, nå oppbevart på Árni Magnússon instituttet. Sagalitteratur (fra norrønt saga, flertall sgur.

Se Historiografi og Sagalitteratur

Samfunnsøkonomi

Samfunnsøkonomi, også kjent som sosialøkonomi, statsøkonomi, nasjonaløkonomi eller bare økonomi, er en samfunnsvitenskap som studerer hvordan det økonomiske liv i samfunnet fungerer.

Se Historiografi og Samfunnsøkonomi

Samfunnsvitenskap

Samfunnsvitenskap er en fellesbetegnelse for vitenskaper som empirisk studerer samfunnet og forhold mellom mennesker.

Se Historiografi og Samfunnsvitenskap

Skapelsesmyte

bot.

Se Historiografi og Skapelsesmyte

Slektsforskning

Hertug av Württemberg, sitt stamtre. Slektsforskning, slektsgransking, ættegransking og genealogi (fra gresk γενεά, genea: herkomst og λόγος, logos: læren om) er betegnelser på den samme aktiviteten som går ut på å skaffe seg kunnskap om enkeltpersoners eller familiers avstamning.

Se Historiografi og Slektsforskning

Sosiologi

Sosiologi er en samfunnsvitenskap som studerer mennesker i samfunn, og beskrives ofte som den bredeste av samfunnsvitenskapene.

Se Historiografi og Sosiologi

Vitenskap

Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.

Se Historiografi og Vitenskap

What is History?

What is History? er en fagbok fra 1961, skrevet av historikeren Edward Hallett Carr, om historiografi.

Se Historiografi og What is History?

1929

1929 (MCMXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

Se Historiografi og 1929