Raskere tilgang enn browser!
27 relasjoner: Aftenposten, Den filosofiske doktorgrad (Danmark, Norge og Sverige), Det Norske Videnskaps-Akademi, Ernst Cassirer, Examen artium, Første verdenskrig, Filologi, Goethemedaljen, Greve (slekt), Hamburg, Immanuel Kant, Jakob Sverdrup (1881–1938), Lingvistikk, Nansenfondet, Oslo, Professor, Riksmål, Signe Greve Dal, Thomas Mann, Tyskland, Universitetet i Heidelberg, Universitetet i Oslo, Wilhelm von Humboldt, 1895, 1985, 2. august, 27. februar.
Aftenposten
Aftenposten er en norsk riksdekkende dagsavis basert i Oslo.
Ny!!: Ingerid Dal og Aftenposten · Se mer »
Den filosofiske doktorgrad (Danmark, Norge og Sverige)
De syv frie kunstene, de tradisjonelle fagene ved det filosofiske fakultet Den filosofiske doktorgrad (dansk og norsk), på latin doctor philosophiae, på svensk filosofie doktor, er i Danmark, Norge og Sverige den høyeste grad ved de filosofiske fakulteter (og deres etterfølgerfakulteter).
Ny!!: Ingerid Dal og Den filosofiske doktorgrad (Danmark, Norge og Sverige) · Se mer »
Det Norske Videnskaps-Akademi
Vitenskapsakademiets hus sett fra hagen. Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA), ofte bare kalt Vitenskapsakademiet eller Akademiet, er en norsk organisasjon som har til formål å fremme vitenskapens plass i samfunnet.
Ny!!: Ingerid Dal og Det Norske Videnskaps-Akademi · Se mer »
Ernst Cassirer
Ernst Cassirer (født 28. juli 1874 i Breslau i Tyskland, død 13. april 1945 i New York City) var en tysk filosof av jødisk opprinnelse.
Ny!!: Ingerid Dal og Ernst Cassirer · Se mer »
Examen artium
De frie kunstene, dvs. grammatikk, retorikk, dialektikk, musikk, aritmetikk, geometri og astronomi. Examen artium (ofte bare omtalt som «artium») var i Danmark og Norge tidligere betegnelsen på opptakseksamenen ved universitetet.
Ny!!: Ingerid Dal og Examen artium · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Ingerid Dal og Første verdenskrig · Se mer »
Filologi
Filologi (gr. φιλολογία, «kjærlighet til tale») er studiet av språk og litteratur, og da gjerne gamle litterære dokumenter og verker.
Ny!!: Ingerid Dal og Filologi · Se mer »
Goethemedaljen
Goethemedaljen (advers) Goethemedaljen (revers) Goethemedaljen (etablert 1955) deles årlig ut av det tyske Goetheinstituttet til utlendinger (unntaksvis også tyskere) som har gjort en fortjenstfull innsats til pleie av tysk språk utenlands, og for å støtte opp under internasjonalt kulturelt samarbeid.
Ny!!: Ingerid Dal og Goethemedaljen · Se mer »
Greve (slekt)
Johan Fritzner Greve (1799–1883) sogneprest. Greve er en norsk slekt.
Ny!!: Ingerid Dal og Greve (slekt) · Se mer »
Hamburg
Hamburg omkring 1900 Wolfgang Meinhart Magnus Manske Speicherstadt Dammtor stasjon rådhuset og St. Michaelis, sett fra Aussenalster. St. Nikolaikirche på bildet er som hovedkirke erstattet av St. Nikolaikirken i Hamburg-Harvestehude. Wolfgang Meinhart Hamburg 1800 Hamburg, offisielt Freie und Hansestadt Hamburg (dansk: Hamborg) er Tysklands nest største by og samtidig en av landets delstater.
Ny!!: Ingerid Dal og Hamburg · Se mer »
Immanuel Kant
Immanuel Kant (født 22. april 1724 i Königsberg i Preussen, død sammesteds 12. februar 1804) var en tysk filosof, og regnes som en sentral tenker innen moderne filosofi.
Ny!!: Ingerid Dal og Immanuel Kant · Se mer »
Jakob Sverdrup (1881–1938)
Jakob Sverdrup d.y. (født 10. april 1881 i Leikanger, død 21. november 1938 i Oslo) var en norsk språkforsker.
Ny!!: Ingerid Dal og Jakob Sverdrup (1881–1938) · Se mer »
Lingvistikk
''Priscian (Priscianus Caesariensis), grammatikeren''. Marmorpanel av Luca della Robbia. Lingvistikk eller språkvitenskap er det vitenskapelige studiet av naturlige språk og tale.
Ny!!: Ingerid Dal og Lingvistikk · Se mer »
Nansenfondet
Nansenfondet ble etablert i 1897 Nansenfondet er en norsk stiftelse.
Ny!!: Ingerid Dal og Nansenfondet · Se mer »
Oslo
Operahuset Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by.
Ny!!: Ingerid Dal og Oslo · Se mer »
Professor
Professor (av latin profiteri, «offentlig fremføre», en som hevder offentlig å være ekspert) er den høyeste stilling for en person som forsker og/eller underviser ved et universitet eller annen forskningsinstitusjon.
Ny!!: Ingerid Dal og Professor · Se mer »
Riksmål
Nobelprisvinneren Bjørnstjerne Bjørnson innførte navnet ''riksmål'' i Norge og grunnla Riksmålsforbundet. Riksmål var inntil 1929 det offisielle navnet på det alminnelige norske skriftspråket til forskjell fra «landsmål».
Ny!!: Ingerid Dal og Riksmål · Se mer »
Signe Greve Dal
Signe Greve Dal (født 18. mai 1867 i Vang i Hedmark, død 11. august 1944 i Oslo) var en norsk lærer og forfatter.
Ny!!: Ingerid Dal og Signe Greve Dal · Se mer »
Thomas Mann
Thomas Mann (født 6. juni 1875 i bystaten Lübeck (i dag i Schleswig-Holstein), død 12. august 1955 i Zürich i Sveits) var en tysk forfatter og nobelprisvinner.
Ny!!: Ingerid Dal og Thomas Mann · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Ingerid Dal og Tyskland · Se mer »
Universitetet i Heidelberg
Aula Studentenkarzer Universitetet i Heidelberg, tysk Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg, er det eldste og et av de mest prestisjefulle universiteter i Tyskland.
Ny!!: Ingerid Dal og Universitetet i Heidelberg · Se mer »
Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo (forkortet UiO) er et norsk forskningsintensivt statlig universitet.
Ny!!: Ingerid Dal og Universitetet i Oslo · Se mer »
Wilhelm von Humboldt
Karl Wilhelm von Humboldt (født 22. juni 1767 i Potsdam, død 8. april 1835 i Berlin) var en liberal prøyssisk politiker, embedsmann, diplomat, filosof, grunnlegger av Humboldt-Universität zu Berlin, som ble forbilde for senere europeiske universiteter, venn av Johann Wolfgang von Goethe og Friedrich Schiller, og særlig husket som en fremtredende tysk lingvist, som introduserte kunnskap om det baskiske språket til europeiske intellektuelle.
Ny!!: Ingerid Dal og Wilhelm von Humboldt · Se mer »
1895
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Ingerid Dal og 1895 · Se mer »
1985
1985 (MCMLXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Ingerid Dal og 1985 · Se mer »
2. august
2.
Ny!!: Ingerid Dal og 2. august · Se mer »
27. februar
27.
Ny!!: Ingerid Dal og 27. februar · Se mer »
