Innholdsfortegnelse
65 relasjoner: Alexander Kielland, Anders Beer Wilse, Anna Rogstad, Arbeiderbevegelsen i Norge, Arbeiderpartiet, Arbeidsledighet, By, Bygd, Christian IVs Norske Lov, Det moderne gjennombrudd, Eirinn Larsen, Ektemann, Finland, Forfatter, Fredrikke Marie Qvam, Frisinnede Venstre, Gina Krog, Gro Hagemann, Høyre, Henrik Ibsen, Inntekt, Kommunestyre, Kommunestyre- og fylkestingsvalg, Kvindestemmeretsforeningen, Kvinnebevegelsen, Kvinnelig stemmerett, Landskvindestemmeretsforeningen, Lærer, Lov om større myndighet for ugifte kvinner, Middelklasse, Myndighetsalder, Nasjonalbiblioteket, Nasjonalromantikken, Næringsfrihet, New Zealand, Norge, Norges Grunnlov, Norgeshistorie.no, Norsk Kvinnesaksforening, Opplysningstiden, Politikk, Realisme (litteratur), Søren Jaabæk, Skatt, Sosialisme, Stemmerett, Stortingsrepresentant, Stortingsvalg 1945–, Stortingsvalget 1900, Stortingsvalget 1909, ... Utvid indeks (15 mer) »
Alexander Kielland
Alexander Lange Kielland (født Kjelland; 1849–1906) var en norsk prosaforfatter.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Alexander Kielland
Anders Beer Wilse
Anders Beer Wilse (født 12. juni 1865 i Flekkefjord, død 21. februar 1949 i Oslo) var en norsk fotograf.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Anders Beer Wilse
Anna Rogstad
Anna Georgine Rogstad (1854–1938) var en norsk lærerinne, kvinnesaksforkjemper og politiker, som var den første kvinnen som møtte som representant i Stortinget.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Anna Rogstad
Arbeiderbevegelsen i Norge
Arbeiderbevegelsen i Norge er et begrep med til dels ulike betydninger.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Arbeiderbevegelsen i Norge
Arbeiderpartiet
Jonas Gahr Støre ble valgt til ny leder i Arbeiderpartiet 14. juni 2014. Foto: Jarvin Jarle Vines Arbeiderpartiet (Ap), inntil 2011, Det norske Arbeiderparti (DNA), er et norsk sosialdemokratisk politisk parti.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Arbeiderpartiet
Arbeidsledighet
Arbeidsledighet eller arbeidsløshet oppstår når det er et større tilbud av arbeidskraft enn det som etterspørres.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Arbeidsledighet
By
Chr.Tønsberg ''Norge fremstillet i Tegninger'' som kom ut i 1846-48. En by er et tettbebygd, mer eller mindre avgrenset geografisk område av en viss størrelse og/eller viktighet.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og By
Bygd
Heggen på Veme i Ytre Soknedalen småbypreg med offentlige tjenester og handel. En/ei bygd (av norrønt bygð, å bygge eller bebygget), også kalt bygda, bygdelag, landsbygda og i mindre grad bygdesamfunn og bondebygd, er gjerne såkalte spredtbygde strøk med en viss geografisk utstrekning, der ofte bondegårdsbebyggelse har vært selve grunnlaget for samfunnet.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Bygd
Christian IVs Norske Lov
2009 Christian IVs Norske Lov var et sett med lover som Christian IV, konge i Danmark-Norge, lot gjelde for Norge fra 4. desember 1604.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Christian IVs Norske Lov
Det moderne gjennombrudd
Det moderne gjennombrudd fant sted omkring 1870, og er en periodisk betegnelse på hvordan nasjonalromantikken og poetisk realisme ble avløst av realismen i litteratur og kunst.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Det moderne gjennombrudd
Eirinn Larsen
Eirinn Larsen (født 1969) er en norsk historiker.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Eirinn Larsen
Ektemann
Ektemann (husbond) er en mannlig ektefelle, det vil si gift mann.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Ektemann
Finland
Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Finland
Forfatter
den tyske okkupasjonsmakten En forfatter er en person som skriver eller står bak en tekst, for eksempel en bok eller et skuespill.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Forfatter
Fredrikke Marie Qvam
Ukjent/Nasjonalbiblioteket Fredrikke Marie Qvam (født 31. mai 1843 i Nidaros, død 10. september 1938 på Gjævran Gård ved Steinkjer) var en norsk kvinnesaksforkjemper, venstrepolitiker og humanitær leder.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Fredrikke Marie Qvam
Frisinnede Venstre
Frisinnede Venstre, senere Frisinnede Folkeparti, var et politisk parti i Norge.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Frisinnede Venstre
Gina Krog
Jørgine Anna «Gina» Sverdrup Krog (født 20. juni 1847 i Flakstad i Lofoten, død 14. april 1916 i Kristiania) var en norsk kvinnesaks­forkjemper, venstrepolitiker og redaktør.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Gina Krog
Gro Hagemann
Gro Hagemann (født 3. september 1945 i Oslo) er en norsk professor i historie ved Universitetet i Oslo og har særlig forsket på kvinnehistorie.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Gro Hagemann
Høyre
Høyre (forkortet H) er et liberalkonservativt politisk parti i Norge.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Høyre
Henrik Ibsen
Henrik Johan Ibsen (1828–1906) var en norsk dramatiker og lyriker.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Henrik Ibsen
Inntekt
Inntekt er i vid forstand en persons samlede forbruk og formuestilvekst over en spesifisert periode, slik begrepet ble definert av tyskeren Georg von Schanz i 1896, og i snever forstand kun de fordeler som er oppstått eller ervervet på bestemte måter.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Inntekt
Kommunestyre
Kommunestyret er det øverste politiske organet i en kommune.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Kommunestyre
Kommunestyre- og fylkestingsvalg
Selje kommune i Sogn og Fjordane Ragge Strand, ''Billedbladet NÅ''/Digitalarkivet Kommunestyre- og fylkestingsvalg er allmenne valg til kommunestyrer og fylkesting i Norge.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Kommunestyre- og fylkestingsvalg
Kvindestemmeretsforeningen
Kvindestemmeretsforeningen (KSF) var en norsk forening som arbeidet for kvinners stemmerett.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Kvindestemmeretsforeningen
Kvinnebevegelsen
stemme. Markering av Den internasjonale kvinnedagen i Dhaka. Vitsetegning fra 1869 som viser omsnudde kjønnsroller. Kvinnebevegelsen er en bred og uensartet bevegelse som dels består av politiske organisasjoner og aktiviteter som arbeider for kvinners formelle og sosiale rettigheter i samfunnet, og dels av en rekke upolitiske, humanitære eller ideelle kvinnesammenslutninger.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Kvinnebevegelsen
Kvinnelig stemmerett
Den radikale organisasjonen Women's Social and Political Union i Storbritannia ble kalt suffragetter, i motsetning til suffragistene, og var kjent for sivil ulydighet og direkte aksjoner. Dette gjorde dem uglesett i den etablerte kvinnestemmerettsbevegelsen, som nektet suffragettene medlemskap i kvinnestemmerettsalliansen Demonstrasjon for kvinnelig stemmerett i New York i 1912 accessdate.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Kvinnelig stemmerett
Landskvindestemmeretsforeningen
Landskvinnestemmerettighetsforeningen under et møte på Lillehammer, ukjent dato. Foto: Alvilde Torp, Nasjonalbiblioteket/Norgeshistorie.no. Landskvindestemmeretsforeningen (LSKF) var en norsk forening som arbeidet for kvinners stemmerett.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Landskvindestemmeretsforeningen
Lærer
En lærer i et klasserom i Sierra Leone En lærer er en person som har faglig og pedagogisk utdannelse, og som arbeider med å undervise barn, unge og voksne i en skole eller en annen utdannelsesinstitusjon.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Lærer
Lov om større myndighet for ugifte kvinner
Lov om større myndighet for ugifte kvinner ga fra 1845 kvinner over 25 år myndighet under kurator.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Lov om større myndighet for ugifte kvinner
Middelklasse
Middelklasse er et historisk begrep som betegner et samfunnslag mellom overklasse og arbeiderklasse.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Middelklasse
Myndighetsalder
Ingen myndighetsalder Myndighetsalder, tidligere kalt lagalder, er den alderen da en person blir myndig, det vil si gammel nok til selv å slutte juridisk bindende avtaler og råde over egne midler uten bruk av verge.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Myndighetsalder
Nasjonalbiblioteket
Nasjonalbiblioteket er et norsk bibliotek som «bevarer fortiden for fremtiden» gjennom en nasjonal kultur- og kunnskapsbase.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Nasjonalbiblioteket
Nasjonalromantikken
Thomas Fearnley, «Labrofossen», Lillehammer kunstmuseum. Adolph Tidemand og Hans Gude, «Brudeferden i Hardanger», Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Nasjonalromantikken (også kalt Heidelbergromantikk) var en kulturhistorisk periode som oppstod i Tyskland på 1800-tallet.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Nasjonalromantikken
Næringsfrihet
Næringsfrihet i rettsfilosofisk forstand er retten til å skaffe seg det som trengs til livsopphold uten å spørre noen om lov.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Næringsfrihet
New Zealand
New Zealand, eller Ny-Zealand, er en uavhengig stat og en del av Kongeriket New Zealand.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og New Zealand
Norge
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Norge
Norges Grunnlov
Kongeriket Norges Grunnlov (riksmål: Kongeriget Norges Grundlov; nynorsk: Kongeriket Noregs Grunnlov) danner sammen med konstitusjonell sedvanerett Norges forfatningsrett.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Norges Grunnlov
Norgeshistorie.no
Norgeshistorie.no er et nettsted opprettet av Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved Universitetet i Oslo.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Norgeshistorie.no
Norsk Kvinnesaksforening
Norsk Kvinnesaksforening (NKF) er en norsk tverrpolitisk organisasjon som arbeider for likestilling og alle jenters og kvinners menneskerettigheter.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Norsk Kvinnesaksforening
Opplysningstiden
Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Opplysningstiden
Politikk
Politikk (av gresk politikos, som angår byen eller staten) handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Politikk
Realisme (litteratur)
Albertine, en tendensroman som er typisk for naturalismen, en retning innenfor realismen. Realismen er en tidsepoke innen litteraturhistorien, som blomstret opp etter poetisk realisme rundt 1876, og varte utover mot 1890-tallet.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Realisme (litteratur)
Søren Jaabæk
Søren Pedersen Jaabæk (født 1. april 1814 på Holmesland i Holum i nåværende Mandal kommune, død 7. januar 1894) var en norsk politiker, lærer og bonde.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Søren Jaabæk
Skatt
''På skatteoppkreverens kontor''. Anonymt etter de Marinus Van Reymerswaele (1575–1600). Kunstmuseet i Nancy. Skatt (av norrønt skattr) er ytelser fra private til det offentlige uten konkrete vederlag.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Skatt
Sosialisme
Sosialisme (fra latin socius – følgesvenn, kamerat) er en politisk ideologi som ønsker at produksjonsmidlene er eid av et fellesskap, enten gjennom det offentlige, staten eller samvirker (eller en kombinasjon av disse).
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Sosialisme
Stemmerett
Stemmerett er retten til å avgi stemme ved valg til en nasjonalforsamling eller et annet bestemmende politisk organ.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Stemmerett
Stortingsrepresentant
En stortingsrepresentant (historisk ofte kalt stortingsmann) er en folkevalgt til Norges nasjonalforsamling, Stortinget.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Stortingsrepresentant
Stortingsvalg 1945–
Stortingsvalg 1945– er en oversikt over alle valg til det norske Stortinget etter andre verdenskrig.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Stortingsvalg 1945–
Stortingsvalget 1900
Stortingsvalget 1900 ble avholdt i Norge i 1900 som indirekte valg til det 50., 51., og 52.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Stortingsvalget 1900
Stortingsvalget 1909
Stortingsvalget 1909 ble avholdt i Norge i 1909 som indirekte valg til det 59., 60., og 61.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Stortingsvalget 1909
Telegrafist
En skipsradiotelegrafist som sender nødsignalet med morsenøkkel. En telegrafist er en person som er utdannet i telegrafi samt bl.a. bruk og vedlikehold av radiosendere og radiomottakere.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Telegrafist
Venstre
Venstre (V) er et sosialliberalt politisk parti i Norge.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Venstre
Verge
Verge er en person som har i oppgave å ivareta en annens anliggende, være seg forvaltning av økonomiske midler, personlige anliggende eller annet som den vergetrengende selv ikke evner å ha ansvar for.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Verge
Vergemål
Vergemål er, i Norge, et frivillig hjelpetiltak for personer som på grunn av en skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse ikke kan ivareta interessene sine selv.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Vergemål
Viggo Ullmann
Johan Christian Viggo Ullmann (født 21. desember 1848 i Kristiania, død 30. august 1910 i Vestre Aker) var en norsk pedagog og politiker (Venstre).
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og Viggo Ullmann
18. århundre
Kolonimaktenes områder 1754 Det 18.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og 18. århundre
1814
1814 (MDCCCXIV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og 1814
1870-årene
-- 1870 -- 1871 -- 1872 -- 1873 -- 1874 -- 1875 -- 1876 -- 1877 -- 1878 -- 1879 ---- Tiårsoversikt Kategori:Tiår på 1800-tallet.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og 1870-årene
1880-årene
-- 1880 -- 1881 -- 1882 -- 1883 -- 1884 -- 1885 -- 1886 -- 1887 -- 1888 -- 1889 ---- Tiårsoversikt Kategori:Tiår på 1800-tallet.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og 1880-årene
1884
1884 (MDCCCLXXXIV) var et skuddår som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og et skuddår som begynte på en torsdag i den julianske kalender.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og 1884
1885
1885 (MDCCCLXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og 1885
1898
1898 (MDCCCXCVIII) var et år uten skuddag som begynte på en lørdag i den gregorianske kalender og på en mandag i den julianske kalender.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og 1898
1919
1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og 1919
1920
1920 (MCMXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og 1920
1946
1946 (MCMXLVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Se Innføring av kvinnelig stemmerett i Norge og 1946
Også kjent som Kvinnelig stemmerett i Norge.