Raskere tilgang enn browser!
42 relasjoner: Alba Iulia, Andre verdenskrig, București, Budapest, Cluj-Napoca, Den katolske kirke, Den rumenske gresk-katolske kirke, Det pavelige universitet Urbaniana, Episkopalgenealogi, Første verdenskrig, Frans (pave), Gherla, Hipacy Pociej, In pectore, Kardinal, Mikael Rohoza, Paul VI, Roma, Romania, Wien, 1. desember, 1885, 1906, 1908, 1910, 1911, 1917, 1918, 1930, 1948, 1964, 1969, 1970, 1973, 27. mars, 28. april, 28. mai, 28. oktober, 3. april, 3. desember, 30. januar, 5. mars.
Alba Iulia
Alba Iulia er hovedstad i fylket Alba, Transilvania, Romania.
Ny!!: Iuliu Hossu og Alba Iulia · Se mer »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Iuliu Hossu og Andre verdenskrig · Se mer »
București
București (historisk norsk Bukarest) er Romanias hovedstad og landets økonomiske og industrielle sentrum.
Ny!!: Iuliu Hossu og București · Se mer »
Budapest
Budapest er hovedstad i Ungarn og landets økonomiske, industrielle, politiske og kulturelle sentrum.
Ny!!: Iuliu Hossu og Budapest · Se mer »
Cluj-Napoca
Cluj-Napoca (i dagligtale som regel omtalt som «Cluj»; ungarsk: Kolozsvár; tysk: Klausenburg; latin: Claudiopolis) er en by i Romania, administrasjonssenter for Cluj fylke, et av de viktigste akademiske, kulturelle og industrielle sentra i Romania.
Ny!!: Iuliu Hossu og Cluj-Napoca · Se mer »
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Ny!!: Iuliu Hossu og Den katolske kirke · Se mer »
Den rumenske gresk-katolske kirke
Den rumenske gresk-katolske kirke (eller rumensk-katolske kirke) er én av den katolske kirkens 23 særkirker.
Ny!!: Iuliu Hossu og Den rumenske gresk-katolske kirke · Se mer »
Det pavelige universitet Urbaniana
Kollegiets tilhold frem til 1927/1933 Det pavelige universitet Urbaniana (latin: Pontificia Universitas Urbaniana; italiensk: Pontificia Università Urbaniana; kort: PUU) er et pavelig universitet med sete i byen Roma.
Ny!!: Iuliu Hossu og Det pavelige universitet Urbaniana · Se mer »
Episkopalgenealogi
Episkopalgenealogi er en historiografisk disiplin der kirkehistorikere bestreber seg på å rekonstruere og kartlegge biskopenes suksesjon, nærmere bestemt ved å fastslå hvilken biskop som vigslet den enkelte geistlige til biskopembetet.
Ny!!: Iuliu Hossu og Episkopalgenealogi · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Iuliu Hossu og Første verdenskrig · Se mer »
Frans (pave)
Pave Frans (født Jorge Mario Bergoglio; 1936) er Den katolske kirkes overhode siden 13. mars 2013 og er den 266.
Ny!!: Iuliu Hossu og Frans (pave) · Se mer »
Gherla
Gherla (ungarsk: Szamosújvár, tysk: Neuschloss) er en by ved elva Someșul Mic i Cluj fylke i Romania.
Ny!!: Iuliu Hossu og Gherla · Se mer »
Hipacy Pociej
Hypatios Pociej (belarusisk: Іпацій Пацей; ukrainsk: Іпатій Потій; latin: Hypatius Pociey; polsk: Hipacy Pociej, opprinnelig Adam Tyszkowicz; født 12. april 1541 i Różanka i storhertugdømmet Litauen; død 18. juli 1613 i Volodymyr i Det polsk-litauiske samvelde) var kastellan av Brest (1588 –1593), ortodoks og unert ukrainsk gresk-katolsk biskop av Volodymyr (1593–1599) og unert metropolitt av Kiev (1600–1613).
Ny!!: Iuliu Hossu og Hipacy Pociej · Se mer »
In pectore
In pectore (latin «i brystet») er en betegnelse som brukes i Den katolske kirke om kardinaler som er utnevnt i hemmelighet.
Ny!!: Iuliu Hossu og In pectore · Se mer »
Kardinal
thumb Kardinal er betegnelsen på en høytstående embetsmann i Den katolske kirke som i rang står rett under paven.
Ny!!: Iuliu Hossu og Kardinal · Se mer »
Mikael Rohoza
Mikael Rahoza (polsk: Michał Rahoza, ukrainsk: Михайло Рогоза, Mykhajlo Rohoza, russisk: Михаил Рогоза, Mikhail Rogoza, født 1540 i Volhynia i kongedømmet Polen; død mellom juni og august 1599 i Nowogródek i kongedømmet Polen-Litauen) var en ortodoks og med Roma forent metropolitanepark av Kiev (1589–1599).
Ny!!: Iuliu Hossu og Mikael Rohoza · Se mer »
Paul VI
Paul VI (født Giovanni Battista Enrico Antonio Maria Montini 26. september 1897 i Sarezzo i Italia, død 6. august 1978 i Castel Gandolfo) var pave fra 21. juni 1963 til sin død.
Ny!!: Iuliu Hossu og Paul VI · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Iuliu Hossu og Roma · Se mer »
Romania
Romania er et land i det sørøstlige Mellom-Europa, som har vært regnet for å tilhøre både Øst-Europa og Balkan.
Ny!!: Iuliu Hossu og Romania · Se mer »
Wien
Wien (uttales /viːn/, bairisk: Wean) er Østerrikes hovedstad og største by.
Ny!!: Iuliu Hossu og Wien · Se mer »
1. desember
1.
Ny!!: Iuliu Hossu og 1. desember · Se mer »
1885
1885 (MDCCCLXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Iuliu Hossu og 1885 · Se mer »
1906
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Iuliu Hossu og 1906 · Se mer »
1908
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Iuliu Hossu og 1908 · Se mer »
1910
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Iuliu Hossu og 1910 · Se mer »
1911
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Iuliu Hossu og 1911 · Se mer »
1917
1917 (MCMXVII) var et år uten skuddag som begynte på en mandag i den gregorianske kalender og på en tirsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Iuliu Hossu og 1917 · Se mer »
1918
1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Iuliu Hossu og 1918 · Se mer »
1930
1930 (MCMXXX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Iuliu Hossu og 1930 · Se mer »
1948
1948 (MCMXLVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Iuliu Hossu og 1948 · Se mer »
1964
1964 (MCMLXIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.
Ny!!: Iuliu Hossu og 1964 · Se mer »
1969
1969 (MCMLXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Iuliu Hossu og 1969 · Se mer »
1970
1970 (MCMLXX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Iuliu Hossu og 1970 · Se mer »
1973
1973 (MCMLXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Iuliu Hossu og 1973 · Se mer »
27. mars
27.
Ny!!: Iuliu Hossu og 27. mars · Se mer »
28. april
28.
Ny!!: Iuliu Hossu og 28. april · Se mer »
28. mai
28.
Ny!!: Iuliu Hossu og 28. mai · Se mer »
28. oktober
28.
Ny!!: Iuliu Hossu og 28. oktober · Se mer »
3. april
3.
Ny!!: Iuliu Hossu og 3. april · Se mer »
3. desember
3.
Ny!!: Iuliu Hossu og 3. desember · Se mer »
30. januar
30.
Ny!!: Iuliu Hossu og 30. januar · Se mer »
5. mars
5.
Ny!!: Iuliu Hossu og 5. mars · Se mer »
Omdirigeringer her:
Iuliu Hossu (død 28. mai 1970), Iuliu Hossu (født 30. januar 1885).
