Raskere tilgang enn browser!
35 relasjoner: Akademiker, Albi, Alfred Dreyfus, Antimilitarisme, August Bebel, Émile Combes, Castres, Demokrati, Den andre internasjonalen, Dreyfus-saken, Første verdenskrig, Georges Boulanger, Georges Clemenceau, Høyre, Jøder, L’Humanité, Militærvesen, Milits, Panamaskandalen, Paris, Parlament, Parti socialiste, Pasifisme, Revolusjon, Sosialisme, Streik, Tradisjon, 1789, 1859, 19. århundre, 1905, 1910, 1914, 3. september, 31. juli.
Akademiker
En akademiker er en person som studerer ved, eller har studert ved et universitet.
Ny!!: Jean Jaurès og Akademiker · Se mer »
Albi
Katedralen Albi er en kommune i departementet Tarn i regionen Occitanie sør i Frankrike.
Ny!!: Jean Jaurès og Albi · Se mer »
Alfred Dreyfus
Kartikatur fra 1899 Alfred Dreyfus (født 9. oktober 1859 i Mulhouse i Alsace i Frankrike, død 12. juli 1935 i Paris) var en fransk offiser av jødisk herkomst.
Ny!!: Jean Jaurès og Alfred Dreyfus · Se mer »
Antimilitarisme
intervensjoner i Somalia, Bosnia og Irak, arrangert av den britiske, delvis kommunistiske ''Campaign Against Militarism'' («Kampanje mot militarisme»). Antimilitarisme (sammensatt av gresk anti, «mot», og militarisme, «overdreven militærinteresse») er en oppfatning at et lands militærvesen ikke må prioriteres på bekostning av andre viktige samfunnsinteresser, at myndighetene bør unngå krig og bruk av militære maktmidler og at man generelt bør unngå militærvelder og dyrking av det militære.
Ny!!: Jean Jaurès og Antimilitarisme · Se mer »
August Bebel
August Ferdinand Bebel (født 22. februar 1840 i Deutz nær Köln i Tyskland, død 13. august 1913 i Passugg i Sveits) var en tysk sosialdemokratisk politiker.
Ny!!: Jean Jaurès og August Bebel · Se mer »
Émile Combes
Justin Louis Émile Combes (født 6. september 1835 i Roquecourbe i Tarn i Frankrike, død 25. mai 1921 i Pons i Charente-Maritime) var en fransk politiker.
Ny!!: Jean Jaurès og Émile Combes · Se mer »
Castres
La place Jean-Jaurès i Castres Evêché-parken Teateret i Castres Goya-museet i Castres Castres (oksitansk: Castras) er en kommune og administrativt senter i arrondissementet Castres, beliggende i departementet Tarn og regioner Occitanie i Frankrike.
Ny!!: Jean Jaurès og Castres · Se mer »
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Ny!!: Jean Jaurès og Demokrati · Se mer »
Den andre internasjonalen
Den andre internasjonalen var en sammenslutning av sosialistiske partier hovedsakelig i Europa mellom 1889 og første verdenskrig.
Ny!!: Jean Jaurès og Den andre internasjonalen · Se mer »
Dreyfus-saken
Degraderingen og ydmykelsen av Alfred Dreyfus, 5. januar 1895, i École militaire. Illustrasjon av Henri Meyer på omslaget av ''Le Petit Journal'' den 13. januar 1895 under tittelen «Forræderen».Se http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k7161044 fullstendig kopi hos ''Gallica''. Den berømte forsiden av den franske avisen ''L’Aurore'', den 13. januar 1898, hvor forfatteren Émile Zola publiserte et åpent brev til landets president. Dreyfus-saken (fransk: l'affaire Dreyfus) var en politisk skandale som delte Frankrike i to uforsonlige politiske leirer fra affæren begynte i 1894 til den ble løst i 1906.
Ny!!: Jean Jaurès og Dreyfus-saken · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Jean Jaurès og Første verdenskrig · Se mer »
Georges Boulanger
Georges Ernest Jean-Marie Boulanger (født 29. april 1837 i Rennes, Ille-et-Vilaine, død 30. september 1891) var en fransk general, militær reformator og reaksjonær politiker som blant annet er kjent for å ha fremmet en aggressiv nasjonalisme rettet mot Tyskland.
Ny!!: Jean Jaurès og Georges Boulanger · Se mer »
Georges Clemenceau
Georges Benjamin Clemenceau (født 28. september 1841 i Mouilleron-en-Pareds i departementet Vendée i Frankrike, død 24. november 1929) var en fransk statsmann og journalist.
Ny!!: Jean Jaurès og Georges Clemenceau · Se mer »
Høyre
Høyre (forkortet H) er et liberalkonservativt politisk parti i Norge.
Ny!!: Jean Jaurès og Høyre · Se mer »
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Ny!!: Jean Jaurès og Jøder · Se mer »
L’Humanité
L'Humanité (oversatt fra fransk: «menneskeligheten») er en dagsavis som utgis i Paris i Frankrike.
Ny!!: Jean Jaurès og L’Humanité · Se mer »
Militærvesen
Soldater fra Russlands væpnede styrker (Вооружённые Си́лы Росси́йской Федера́ции) paraderer under feiringen av Seiersdagen 2010, 65 år etter Den store fedrelandskrigen 1940–1945. Et militærvesen er den delen av en stats myndigheter som utøver statens krigsmakt og brukes som en fellesbetegnelse for institusjoner, personell og materiell organisert i forsvarsgrener som hær, marine og flyvåpen.
Ny!!: Jean Jaurès og Militærvesen · Se mer »
Milits
Uniformerte militsmenn i staten New York under den amerikanske borgerkrigen. En milits er en organisasjon av stridende som består av folk som ellers er sivile, i motsetning til stående hærer av heltidssoldater, enten de er vernepliktige eller yrkessoldater.
Ny!!: Jean Jaurès og Milits · Se mer »
Panamaskandalen
En karikatur på skandalen. Det lyder: "Noen nye leker i år: vi likviderer alt som gjenstår av beholdningen av marionnettes som sier: Pappa, -stasjonen Nana, -Mamma, -Panama." Panama-skandalen (Panama Canal Scandal eller Panamaaffæren) var en korrupsjonssak som brøt ut i den Den tredje franske republikk i 1892.
Ny!!: Jean Jaurès og Panamaskandalen · Se mer »
Paris
Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.
Ny!!: Jean Jaurès og Paris · Se mer »
Parlament
Aleem Yousaf Et parlament eller folkevalgt forsamling er i moderne forstand et politisk organ som typisk har som oppgaver å representere velgere, vedta lover og fatte andre beslutninger, og kontrollere den utøvende makten.
Ny!!: Jean Jaurès og Parlament · Se mer »
Parti socialiste
Parti socialiste (PS) er Frankrikes største venstreparti og ble dannet i 1969 ved sammenslåingen av det gamle Section française de l'internationale ouvrière (SFIO) og andre partier og klubber.
Ny!!: Jean Jaurès og Parti socialiste · Se mer »
Pasifisme
Fredsmerke thumb Pasifisme brukes om tankesett som på prinsipielt grunnlag tar avstand fra voldsanvendelse og krig.
Ny!!: Jean Jaurès og Pasifisme · Se mer »
Revolusjon
''La Liberté guidant le peuple'' («Friheten fører folket»), maleri av Eugène Delacroix (1830) Revolusjonen ved Berlinmurens fall og de fleste av hendelsene under nasjonenes høst i Europa i 1989 var plutselige og samtidig fredelige. Revolusjon (fra fransk révolution via senlatin revolutio, «omveltning»)de Caprona, Yann (2013): Norsk etymologisk ordbok, Kagge forlag, s. 1047 er et begrep som brukes om en grunnleggende endringsprosess som foregår i løpet av et meget kort tidsrom.
Ny!!: Jean Jaurès og Revolusjon · Se mer »
Sosialisme
Sosialisme (fra latin socius – følgesvenn, kamerat) er en politisk ideologi som ønsker at produksjonsmidlene er eid av et fellesskap, enten gjennom det offentlige, staten eller samvirker (eller en kombinasjon av disse).
Ny!!: Jean Jaurès og Sosialisme · Se mer »
Streik
Streikende transportarbeidere brukte rør i sammenstøt med væpnet politi i Minneapolis' gater, 1934. Streik er en organisert stans i arbeidet for å oppnå et formål.
Ny!!: Jean Jaurès og Streik · Se mer »
Tradisjon
Det er mange steder en tradisjon å spise fastelavnsboller ved fastelavn Tradisjon (via fransk tradition, fra latin tradere, «overføre») er en sosial praksis, en forestilling, en institusjon eller et produkt som overføres over flere ledd (for eksempel fra generasjon til generasjon), i et samfunn, enkelt person eller i en gruppe.
Ny!!: Jean Jaurès og Tradisjon · Se mer »
1789
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Jean Jaurès og 1789 · Se mer »
1859
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Jean Jaurès og 1859 · Se mer »
19. århundre
Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.
Ny!!: Jean Jaurès og 19. århundre · Se mer »
1905
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Jean Jaurès og 1905 · Se mer »
1910
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Jean Jaurès og 1910 · Se mer »
1914
1914 (MCMXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Jean Jaurès og 1914 · Se mer »
3. september
3.
Ny!!: Jean Jaurès og 3. september · Se mer »
31. juli
31.
Ny!!: Jean Jaurès og 31. juli · Se mer »
Omdirigeringer her:
Jean Jaures, Jean Jaurès (død 31. juli 1914), Jean Jaurès (født 3. september 1859).
