Raskere tilgang enn browser!
22 relasjoner: École spéciale militaire de Saint-Cyr, Basil Liddell Hart, Den fransk-tyske krig, Første verdenskrig, Fransk Indokina, Fransk Sudan, Fremmedlegionen, Haute-Garonne, Hubert Lyautey, Joseph Joffre, Kati, La Flèche, Madagaskar, Mali, Marskalk av Frankrike, Martinique, Militærguvernør i Paris, Slaget ved Marne, 1849, 1916, 24. april, 27. mai.
École spéciale militaire de Saint-Cyr
Kadetter fra École spéciale militaire de Saint-Cyr paraderer på Champs-Élysées på Bastilledagen i 2007 École spéciale militaire de Saint-Cyr, ofte bare kalt Saint-Cyr, er et fransk militærakademi.
Ny!!: Joseph Gallieni og École spéciale militaire de Saint-Cyr · Se mer »
Basil Liddell Hart
Basil Henry Liddell Hart (født 31. oktober 1895 i Paris, død 29. januar 1970 i Marlow i England), kjent som kaptein B. H. Liddell Hart fram til han ble slått til ridder, var en engelsk militærhistoriker som gjennom sine publiserte teorier sterkt bidro til utviklingen av pansret krigføring på 1900-tallet.
Ny!!: Joseph Gallieni og Basil Liddell Hart · Se mer »
Den fransk-tyske krig
Den fransk-tyske krig, også kalt den fransk-prøyssiske krig (tysk: Deutsch-Französischer Krieg; fransk: Guerre franco-allemande) og i Frankrike kjent som 1870-krigen, ble utkjempet mellom Frankrike og Det nordtyske forbund under Preussens ledelse, sammen med de sørtyske statene Baden, Bayern, og Württemberg, samt Storhertugdømmet Hessen mellom 19. juli 1870 og 10. mai 1871.
Ny!!: Joseph Gallieni og Den fransk-tyske krig · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Joseph Gallieni og Første verdenskrig · Se mer »
Fransk Indokina
Den franske ekspansjonen i Indokina Eksempel på fransk koloni-arkitektur i området, dette fra Hanoi Fransk Indokina var en føderasjon av franske kolonier og protektorater i Sørøstasia, del av det franske kolonivelde.
Ny!!: Joseph Gallieni og Fransk Indokina · Se mer »
Fransk Sudan
Fransk Sudan (fransk Soudan) var en koloni i Fransk Vest-Afrika som eksisterte i to separate perioder, først fra 1890 til 1899, og deretter fra 1920 til 1960, da territoriet ble til den selvstendige nasjonen Mali.
Ny!!: Joseph Gallieni og Fransk Sudan · Se mer »
Fremmedlegionen
Fremmedlegionærer i tradisjonell uniform med karakteristisk kepi. Fremmedlegionen (fransk: Légion étrangère) er en avdeling i den franske hæren, Armée de terre.
Ny!!: Joseph Gallieni og Fremmedlegionen · Se mer »
Haute-Garonne
Haute-Garonne er et fransk departement i regionen Occitanie.
Ny!!: Joseph Gallieni og Haute-Garonne · Se mer »
Hubert Lyautey
Hubert Lyautey (født 1854, død 1934) var en fransk offiser og kolonisator.
Ny!!: Joseph Gallieni og Hubert Lyautey · Se mer »
Joseph Joffre
Joseph Jacques Césaire Joffre (født 12. januar 1852 i Rivesaltes, død 3. januar 1931 i Paris) var en fransk offiser.
Ny!!: Joseph Gallieni og Joseph Joffre · Se mer »
Kati
Sett fra høydedragene rundt Kati er en by og kommune i det vestlige Mali, tilhørende regionen Koulikoro.
Ny!!: Joseph Gallieni og Kati · Se mer »
La Flèche
La Flèche er en kommune i departementet Sarthe i regionen Pays de la Loire nordvest i Frankrike.
Ny!!: Joseph Gallieni og La Flèche · Se mer »
Madagaskar
Madagaskar er verdens fjerde største øy og en afrikansk øyrepublikk i Det indiske hav.
Ny!!: Joseph Gallieni og Madagaskar · Se mer »
Mali
Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: République du Mali), er en innlandsstat i Vest-Afrika.
Ny!!: Joseph Gallieni og Mali · Se mer »
Marskalk av Frankrike
En moderne feltmarskalks stav. Marskalk av Frankrike (Maréchal de France) var opprinnelig ett av de høyeste militære embeder i Frankrike, som stedfortreder for connétable de France.
Ny!!: Joseph Gallieni og Marskalk av Frankrike · Se mer »
Martinique
Kart over Martinique Martinique er en øy i Det karibiske hav og et fransk oversjøisk département, med innbyggere (2012).
Ny!!: Joseph Gallieni og Martinique · Se mer »
Militærguvernør i Paris
Frankrikes president François Mitterrand og militærguvernør i Paris Hervé Navereau under militærparaden i den franske nasjonaldagen i 1989. Den militærguvernør i Paris (fransk: Gouverneur militaire de Paris) er sjefen for de franske væpnede styrkene i Paris.
Ny!!: Joseph Gallieni og Militærguvernør i Paris · Se mer »
Slaget ved Marne
Slaget ved Marne var et slag ved elva Marne i Frankrike i begynnelsen av første verdenskrig, 5.–9.
Ny!!: Joseph Gallieni og Slaget ved Marne · Se mer »
1849
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Joseph Gallieni og 1849 · Se mer »
1916
1916 (MCMXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Joseph Gallieni og 1916 · Se mer »
24. april
24.
Ny!!: Joseph Gallieni og 24. april · Se mer »
27. mai
27.
Ny!!: Joseph Gallieni og 27. mai · Se mer »
Omdirigeringer her:
Joseph Gallieni (død 27. mai 1916), Joseph Gallieni (født 24. april 1849).
