Raskere tilgang enn browser!
22 relasjoner: Østerrike, De karniske Alper, De sydlige Kalk-Alper, Drava, Europa, Første verdenskrig, Fjellkjede, Fjellklatring, Furu, Gorenjska (statistisk region), Granslekten, Hjort, Kärnten, Keltere, Klagenfurt, Ljubljana, Pohorje, Romerriket, Sava, Slovenia, Slovensk, Tysk.
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Ny!!: Karavankene og Østerrike · Se mer »
De karniske Alper
De karniske Alper er en del av Alpene og ligger som en fjellkjede på grensen mellom Øst-Tirol, Kärnten og Friuli.
Ny!!: Karavankene og De karniske Alper · Se mer »
De sydlige Kalk-Alper
De sydlige Kalk-Alper er ved siden av Sentral-Alpene og De nordlige Kalk-Alper en av Øst-Alpenes tre store fjellkjeder, som strekker seg fra Bormio i vest til Maribor i øst.
Ny!!: Karavankene og De sydlige Kalk-Alper · Se mer »
Drava
Drava (italiensk, slovensk, kroatisk, ungarsk) eller Drau (tysk) er en av Donaus høyre bielver.
Ny!!: Karavankene og Drava · Se mer »
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Ny!!: Karavankene og Europa · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Karavankene og Første verdenskrig · Se mer »
Fjellkjede
Tatrafjellene er en fjellkjede i Karpatene. Fjellkjede, i geologien kjent som orogen, er betegnelsen på et større område med sammenhengende fjellformasjon.
Ny!!: Karavankene og Fjellkjede · Se mer »
Fjellklatring
Moab i delstaten Utah Sportklatring under et fjelloverheng Fjellklatring, NAOB er en aktivitet innen friluftsliv og en spesifikk gren innen sporten klatring.
Ny!!: Karavankene og Fjellklatring · Se mer »
Furu
Furu (Pinus sylvestris) er et bartre (Pineales) i furuslekten (Pinus) og tilhører furufamilien (Pinaceae).
Ny!!: Karavankene og Furu · Se mer »
Gorenjska (statistisk region)
Gorenjska (tysk Oberkrain) er av Slovenias tolv statistikkregioner.
Ny!!: Karavankene og Gorenjska (statistisk region) · Se mer »
Granslekten
* blågran.
Ny!!: Karavankene og Granslekten · Se mer »
Hjort
Hjort (Cervus elaphus) er et stort drøvtyggende pattedyr som tilhører slekten ekte hjorter (Cervus) og inngår i hjortefamilien (Cervidae).
Ny!!: Karavankene og Hjort · Se mer »
Kärnten
Kärnten (slovensk Koroška, italiensk Carinzia) er den sørligste delstaten i Østerrike.
Ny!!: Karavankene og Kärnten · Se mer »
Keltere
Irland. Keltere er et moderne begrep for å beskrive de stammer i Europa som snakket et keltisk språk.
Ny!!: Karavankene og Keltere · Se mer »
Klagenfurt
Linnorm-fontene Klagenfurt også Klagenfurt am Wörthersee (slovensk Celovec ob Vrbskem jezeru) er hovedstaden i den østerrikske delstaten Kärnten.
Ny!!: Karavankene og Klagenfurt · Se mer »
Ljubljana
Katedralen i Ljubljana Ljubljana (tysk Laibach, italiensk Lubiana) er hovedstaden i Slovenia og ligger i den sentrale delen av landet ved utløpet av elven Ljubljanica, mellom Alpene og Middelhavet.
Ny!!: Karavankene og Ljubljana · Se mer »
Pohorje
Pohorje utgjør Alpenes sydøstligste fjellkjede og ligger i sin helhet i Slovenia.
Ny!!: Karavankene og Pohorje · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Karavankene og Romerriket · Se mer »
Sava
Sava (serbisk: Сава – Sava, tysk: Save eller Sau, ungarsk: Száva) er en elv i Sørøst-Europa, og en av de store sideelvene til Donau fra høyre.
Ny!!: Karavankene og Sava · Se mer »
Slovenia
Slovenia, offisielt Republikken Slovenia, er et land i det sørlige Sentral-Europa som grenser til Italia i vest, Adriaterhavet i sørvest, Kroatia i sør og øst, Ungarn i nordøst og Østerrike i nord.
Ny!!: Karavankene og Slovenia · Se mer »
Slovensk
Slovensk er et sørslavisk språk som snakkes av rundt 2 millioner mennesker, hovedsakelig i Slovenia, men også i Østerrike, Ungarn, Italia og Kroatia.
Ny!!: Karavankene og Slovensk · Se mer »
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Ny!!: Karavankene og Tysk · Se mer »
