Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Karbon (geologi)

Index Karbon (geologi)

Kart som viser fjellkjeder dannet under den varisciske orogenese, også kjent som den hercynske fjellkjedefoldingen. Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Karbon (C) sees mot høyre for midten, nåtiden til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Bregner og trebregner. Omtrent slik har sumpskogene i karbon tatt seg ut panserpadde Karbon eller kullperioden er en periode i jordens oldtid.

76 relasjoner: Amøbe, Ammonitter, Anoksi, Appalachene, Ardennene, Armfotinger, Baltika, Blekkspruter, Cordaitaceae, Cyatheales, Devon (geologi), Eifel, Ekvator, Epoke (geologi), Frøbregner, Gondwana, Harz, Hunsrück, Kalkstein, Karbon, Kjøttfinnefisker, Koralldyr, Kråkefotplanter, Krypdyr, Kull, Kullsump, Landplanter, Laurentia, Leddormer, Lignin, Lungesnegler, Mangrove, Masseutryddelse, Massif Central, Meganisoptera, Mosdyr, Muslinger, Muslingkreps, Nakenfrøede planter, Nautiloidea, Palaeodictyoptera, Paleozoikum, Pamir, Pangea, Panserpadder, Panthalassa, Periode (geologi), Perm (geologi), Poredyr, Protoktister, ..., Protozo, Radiasjon (biologi), Radiolarier, Regnskog, Sandstein, Sediment, Sjøliljer, Skifer, Snelleplanter, Storbritannia, Svamper, Sydpolen, Taunus, Tethyshavet, Tian Shan, Torv, Trilobitter, Tropisk klima, Ural, Uralfjellene, Urreptiler, Variskiske fjellkjedefolding, Vingede insekter, Virvelløse dyr, Vosges, 1822. Utvid indeks (26 mer) »

Amøbe

''Amoeba Proteus''En amøbe (gr. amoibos.

Ny!!: Karbon (geologi) og Amøbe · Se mer »

Ammonitter

* Goniatida.

Ny!!: Karbon (geologi) og Ammonitter · Se mer »

Anoksi

Anoksi betegner en tilstand der oksygen ikke er til stede.

Ny!!: Karbon (geologi) og Anoksi · Se mer »

Appalachene

Appalachene (engelsk: The Appalachians eller The Appalachian Mountains; fransk: Les Appalaches) er et kompleks av fjellkjeder i Nord-Amerika.

Ny!!: Karbon (geologi) og Appalachene · Se mer »

Ardennene

Ardennene (nederlandsk: Ardennen, fransk: Ardennes) er et åslendt område i Belgia og tilgrensende deler av Luxembourg og Frankrike.

Ny!!: Karbon (geologi) og Ardennene · Se mer »

Armfotinger

* Linguliformea.

Ny!!: Karbon (geologi) og Armfotinger · Se mer »

Baltika

Kart som viser geologiske hovedsoner i Norden. '''Røde, oransje og rosa''' områder er det Baltiske grunnfjellsskjold i dag, restene av Baltika. '''Grønne''' områder er avsetningsbergarter fra fanerozoikum nyere enn 570 millioner år. '''Brungrønne''' områder markerer den kaledonske fjellkjedefolding. '''Brun sirkel''' er tidligere vulkaner med alder i kursiv. '''Gult''' område med prikker er sedimenter som ligger oppå Baltika-platen. Geologisk kart over Nord-Europa, med det baltiske skjold i grått og den større, proterozoiske østeuropeiske kraton i rosa. Baltica-kontinentet tilsvarer de grå, mørk-rosa og mørk grønne områdene. Linjen STZ – TTZ angir kollisjonssonen med Avalonia i øvre ordovicium, for om lag 450 millioner år siden. Linjen CBZ angir den ''sentralbelarusiske sutursone'', som er kollisjonssonen med Sarmatia i øvre trias, for om lag 200 millioner år siden. Baltica for 550 millioner år siden (grønn), i sin typiske posisjon mellom Laurentia (rød) og Sibiria (rosa) Baltika, engelsk Baltica, var en sammensatt kontinentplate og etter hvert et kontinent som opstod for anslagsvis 2,5 milliarder år siden, men i flere steg med sammenføyning av mange ulike småplater over mange hundre millioner år i første halvdel av proterozoikum.

Ny!!: Karbon (geologi) og Baltika · Se mer »

Blekkspruter

* Ammonoidea (†).

Ny!!: Karbon (geologi) og Blekkspruter · Se mer »

Cordaitaceae

* Se tekst Cordaitaceae er en familie med mellomstore til store nakenfrøede busker og trær som dukket opp for omkring 330-250 millioner år siden og var utbredt i sen karbon.

Ny!!: Karbon (geologi) og Cordaitaceae · Se mer »

Cyatheales

Trebregner eller Cyatheales er en orden av bregner (Pteridophyta).

Ny!!: Karbon (geologi) og Cyatheales · Se mer »

Devon (geologi)

Rekonstruksjon av kontinentene for 380 millioner år siden. Devon var en periode i jordens oldtid.

Ny!!: Karbon (geologi) og Devon (geologi) · Se mer »

Eifel

Eifel er en lav vulkansk fjellkjede vest i Tyskland.

Ny!!: Karbon (geologi) og Eifel · Se mer »

Ekvator

Verdenskart som viser ekvator markert med en rød strek. Ekvator er en av de fem viktige parallell­sirklene på jordoverflaten.

Ny!!: Karbon (geologi) og Ekvator · Se mer »

Epoke (geologi)

En epoke er i geologien et tidsavsnitt i jordens historie.

Ny!!: Karbon (geologi) og Epoke (geologi) · Se mer »

Frøbregner

* Arberiales.

Ny!!: Karbon (geologi) og Frøbregner · Se mer »

Gondwana

Gondwana, tidligere kjent under navnet Gondwanaland, var et sørlig superkontinent som omfattet de landmassene som i dag utgjør den sørlige halvkule, med kontinentene Antarktis, Sør-Amerika, Afrika og Australia, samt Madagaskar, India, Ny-Guinea, New Zealand og Ny-Caledonia.

Ny!!: Karbon (geologi) og Gondwana · Se mer »

Harz

Utsikt fra Brocken Harz er et fjellområde i delstatene Niedersachsen, Sachsen-Anhalt og Thüringen i Tyskland.

Ny!!: Karbon (geologi) og Harz · Se mer »

Hunsrück

Ruine Balduinseck mellom Mastershausen og Buch Hunsrück er en lav fjellkjede i Rheinland-Pfalz i Tyskland som hører til Mittelgebirge.

Ny!!: Karbon (geologi) og Hunsrück · Se mer »

Kalkstein

Kalkstein, tidvis også kjent under navnet krittstein, er en sedimentær bergart bestående av mineralene kalsitt og aragonitt, som er to forskjellige krystallstrukturer av kalsiumkarbonat (CaCO3).

Ny!!: Karbon (geologi) og Kalkstein · Se mer »

Karbon

Karbon eller kullstoff er et ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol C og atomnummer 6.

Ny!!: Karbon (geologi) og Karbon · Se mer »

Kjøttfinnefisker

* Kvastfinnefisker.

Ny!!: Karbon (geologi) og Kjøttfinnefisker · Se mer »

Koralldyr

* fjærkoraller.

Ny!!: Karbon (geologi) og Koralldyr · Se mer »

Kråkefotplanter

* brasmegrasfamilien.

Ny!!: Karbon (geologi) og Kråkefotplanter · Se mer »

Krypdyr

* Skilpadder.

Ny!!: Karbon (geologi) og Krypdyr · Se mer »

Kull

Kullbiter Kull eller kol er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester.

Ny!!: Karbon (geologi) og Kull · Se mer »

Kullsump

karbon. Kullsumper var en type våtmarksystemer som dekket mye av Jordas tropiske områder i slutten av karbon og den påfølgende perioden perm.

Ny!!: Karbon (geologi) og Kullsump · Se mer »

Landplanter

* bladmoser.

Ny!!: Karbon (geologi) og Landplanter · Se mer »

Laurentia

plattform. Laurentia er et tidligere kontinent og idag gjenstående som en kraton i Nord-Amerika.

Ny!!: Karbon (geologi) og Laurentia · Se mer »

Leddormer

* Echiurider.

Ny!!: Karbon (geologi) og Leddormer · Se mer »

Lignin

En mulig struktur for et ligninmolekyl Lignin er fellesnavnet på en gruppe kompliserte kjeder av aromatiske alkoholer som inngår i planters cellevegger.

Ny!!: Karbon (geologi) og Lignin · Se mer »

Lungesnegler

* vannlungesnegler.

Ny!!: Karbon (geologi) og Lungesnegler · Se mer »

Mangrove

Mangrover er hardføre busker og trær som trives i saltvann og har spesialiserte tilpasninger slik at de kan overleve de flyktige energiene til tidevannssone langs kysten mot havet. Mangrover (fra engelsk mangrove; første ledd av uviss opprinnelse; annet ledd engelsk grove, «skogholt, treklynge») er trær og busker som er tilpasset å vokse i sjøvann i tropiske strøk.

Ny!!: Karbon (geologi) og Mangrove · Se mer »

Masseutryddelse

Protester mot den pågående masseutryddelsen på kloden vår. Masseutryddelse er et begrep som refererer til tider og hendelser som har ført til at store deler av livet på kloden vår har blitt utryddet.

Ny!!: Karbon (geologi) og Masseutryddelse · Se mer »

Massif Central

Massif Central (fransk: Massif Central, oksitansk: Massís Central / Massís Centrau; «Sentralmassivet») er en fjellregion i det sentrale Syd-Frankrike.

Ny!!: Karbon (geologi) og Massif Central · Se mer »

Meganisoptera

Mgeanisoptera er en utdødd insektgruppe.

Ny!!: Karbon (geologi) og Meganisoptera · Se mer »

Mosdyr

* Eurystomata.

Ny!!: Karbon (geologi) og Mosdyr · Se mer »

Muslinger

* Bivalvia ''incertae sedis''.

Ny!!: Karbon (geologi) og Muslinger · Se mer »

Muslingkreps

* Myodocopa.

Ny!!: Karbon (geologi) og Muslingkreps · Se mer »

Nakenfrøede planter

* † frøbregner.

Ny!!: Karbon (geologi) og Nakenfrøede planter · Se mer »

Nautiloidea

* perlebåter Nautiloidea er en underklasse av blekkspruter som kun består av ordenen Nautilida, som i sin tur består av den utdødde overfamilien Aturioidea Hyatt, 1894 og de to familiene Hercoglossidae Spath, 1927 (som er utdødd) og Nautilidae Blainville, 1825 (perlebåter).

Ny!!: Karbon (geologi) og Nautiloidea · Se mer »

Palaeodictyoptera

Palaeodictyoptera er en utdødd insektgruppe som kunne minne vagt om svære kakerlakker men neppe var nært beslektet med disse.

Ny!!: Karbon (geologi) og Palaeodictyoptera · Se mer »

Paleozoikum

Tidsur hvor paleozoikum (P, lysgrønt) utgjør bare 5 prosent av jordhistorien. Den innleder fanerozoikum (grønt-brunt-rosa). Viktige hendelser er tegnet inn. Paleozoikum eller jordens oldtid er den eldste æraen i fanerozoikum.

Ny!!: Karbon (geologi) og Paleozoikum · Se mer »

Pamir

Pamir er et fellesnavn på et område med fjellkjeder og høysletter i Sentral-Asia, beliggende fra 36°30'N til 36°30'N og fra 71°30'Ø til 75°30'Ø.

Ny!!: Karbon (geologi) og Pamir · Se mer »

Pangea

Slik hang kontinentene sammen Pangea eller Pangaea er gresk for «alt land» (fra «Παγγαία», pan- betyr «alt-», gaia betyr «land»).

Ny!!: Karbon (geologi) og Pangea · Se mer »

Panserpadder

* Ichthyostegalia †.

Ny!!: Karbon (geologi) og Panserpadder · Se mer »

Panthalassa

Panthalassa Panthalassahavet og Pangaea Panthalassa (på norsk: allhavet) eller Paleo-Stillehavet er navnet på superhavet som omringet superkontinentet Pangaea.

Ny!!: Karbon (geologi) og Panthalassa · Se mer »

Periode (geologi)

I geologien er periode et tidsavsnitt i jordens historie.

Ny!!: Karbon (geologi) og Periode (geologi) · Se mer »

Perm (geologi)

Rekonstruksjon av jordklodens kontinenter for 280 millioner år siden. Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Perm (P) i midten, nåtiden til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Kart som viser utbredelsen på superkontinentet Pangaea av skog med frøbregnegruppen Glossopteris i dagens Sør-Amerika (1), Afrika (2), Madagaskar (3), India (4), Antarktis (5) og Australia (6). Utstilling av en tekt perm-flora og -fauna, ved ''Royal Ontario Museum'' i Toronto. Dimetrodon og Eryops fra tidlig Perm, Nord-Amerika. Fremstilling av store masseutryddelser, hvorav permtidens utdøing («End P») var den mest dramatiske. Perm er den yngste perioden i jordens oldtid (Paleozoikum), fra 299.0 ± 0.8 til 251.0 ± 0.4 millioner år siden.

Ny!!: Karbon (geologi) og Perm (geologi) · Se mer »

Poredyr

Poredyr eller foraminiferer (Foraminifera) er en gruppe av encellede organismer (protister).

Ny!!: Karbon (geologi) og Poredyr · Se mer »

Protoktister

* Alveolata.

Ny!!: Karbon (geologi) og Protoktister · Se mer »

Protozo

Tøffeldyret Paramecium Protozoer, urdyr (av proto- og gr. 'dyr'), Protozoa, er en tidligere systematisk betegnelse på en gruppe encellede organismer.

Ny!!: Karbon (geologi) og Protozo · Se mer »

Radiasjon (biologi)

klassene av virveldyr. Radiasjon (fra lat. radiatio - stråling) eller diversifisering brukes i biologien om en situasjon der en art eller gruppe av arter okkuperer en ny type leveområde og/eller økologiske nisje og derved raskt utvikler seg til mange nye arter som fyller forskjellige muligheter innenfor denne.

Ny!!: Karbon (geologi) og Radiasjon (biologi) · Se mer »

Radiolarier

Radiolarier er en gruppe av encellede organismer (protister).

Ny!!: Karbon (geologi) og Radiolarier · Se mer »

Regnskog

Regnskog på Fatu-Hiva, Marquesas-øyene Regnskog er et terrestrisk økosystem (biom) som i hovedsak består av skog og grønne planter som jevnlig mottar (minimum 200 dager i året) mye nedbør, minst årlig.

Ny!!: Karbon (geologi) og Regnskog · Se mer »

Sandstein

Sandstein eller sandsten er en sedimentær bergart dannet av sandkorn (0,0625 til 2 mm) bundet sammen ved et bindemiddel.

Ny!!: Karbon (geologi) og Sandstein · Se mer »

Sediment

Isfjorden på Svalbard. Sedimenter er ansamlinger av små partikler som har blitt transportert av vann eller et annet flytende medium, og som på et tidspunkt har blitt liggende på den lokale faste jordoverflaten etter at det aktuelle bærende mediumet har mistet evnen til å bære partiklene videre.

Ny!!: Karbon (geologi) og Sediment · Se mer »

Sjøliljer

* Articulata.

Ny!!: Karbon (geologi) og Sjøliljer · Se mer »

Skifer

Skifer er en metamorf eller sedimentær bergart, dannet ved at sand, leire og grus har blitt avsatt (sedimentert) på bunnen av et større vann eller i havet.

Ny!!: Karbon (geologi) og Skifer · Se mer »

Snelleplanter

* Equisetales.

Ny!!: Karbon (geologi) og Snelleplanter · Se mer »

Storbritannia

Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.

Ny!!: Karbon (geologi) og Storbritannia · Se mer »

Svamper

* Kalksvamper (Calcarea).

Ny!!: Karbon (geologi) og Svamper · Se mer »

Sydpolen

Kartografisk fremstilt bilde over sydpolen. Sydpolen, eller Sørpolen, er det geografisk sydligste punktet på jordkloden, i kartografiske henseende definert som 90°S.

Ny!!: Karbon (geologi) og Sydpolen · Se mer »

Taunus

Taunus er en lav fjellkjede (Mittelgebirge) i Hessen og Rheinland-Pfalz i Tyskland.

Ny!!: Karbon (geologi) og Taunus · Se mer »

Tethyshavet

Tethyshavet var et hav som i mesozoikum og tidlig kenozoikum lå mellom kontinentene Gondwana og Laurasia før Indiahavet åpnet seg.

Ny!!: Karbon (geologi) og Tethyshavet · Se mer »

Tian Shan

Tian Shan eller Tianfjellene (kinesisk 天山, pinyin: Tiān Shān, betyr «Himmelsk(e) fjell») er en fjellkjede i Sentral-Asia, nord for ørkenen Taklamakan.

Ny!!: Karbon (geologi) og Tian Shan · Se mer »

Torv

Torv som er gravd opp og satt til tørking. Industriell utvinning av brenntorv i Øst-Friesland, Tyskland (1987) Torvløe som er gjenoppbygd på Hordamuseets avd. Fanastøl. Den er steinsatt nederst, med en halv langvegg av brakje, og tradisjonelt torvtak Torv dannes gjennom at organisk materiale som mose, gress og løv blir liggende i et område mettet med vann, slik at mikroorganismer på grunn av oksygenmangel ikke er i stand til å bryte ned materialet.

Ny!!: Karbon (geologi) og Torv · Se mer »

Trilobitter

* Agnostida.

Ny!!: Karbon (geologi) og Trilobitter · Se mer »

Tropisk klima

Verdenskart der tropene er merket med rødt. Tropisk klima er ifølge Köppens system for klima­klassifikasjon et ikke-tørt klima hvor alle tolv måneder i året har en middel­temperatur som overstiger 18 ℃.

Ny!!: Karbon (geologi) og Tropisk klima · Se mer »

Ural

Ural kan vise til.

Ny!!: Karbon (geologi) og Ural · Se mer »

Uralfjellene

Uralfjellene (eller bare Ural, russisk: Ура́льские го́ры – Uralskije gory) er en fjellkjede i Russland.

Ny!!: Karbon (geologi) og Uralfjellene · Se mer »

Urreptiler

* Captorhinider †.

Ny!!: Karbon (geologi) og Urreptiler · Se mer »

Variskiske fjellkjedefolding

Geologisk kart over Nord-Europa, med den hercynske fjellkjedefolding vist i blått. Linjen RHS angir den sentrale kollisjonssonen mellom Avalonia og Euramerika for om lag 300 millioner år siden. Den variskiske fjellkjedefolding, også kjent som Den hercynske fjellkjedefolding eller Den variskiske orogonese, var en geologisk episode av fjellkjededannelse i perioden karbon-perm for 320–250 millioner år siden.

Ny!!: Karbon (geologi) og Variskiske fjellkjedefolding · Se mer »

Vingede insekter

* døgnfluer.

Ny!!: Karbon (geologi) og Vingede insekter · Se mer »

Virvelløse dyr

* Acoela.

Ny!!: Karbon (geologi) og Virvelløse dyr · Se mer »

Vosges

Vosges er et fransk departement i Lorraine i regionen Grand Est.

Ny!!: Karbon (geologi) og Vosges · Se mer »

1822

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Karbon (geologi) og 1822 · Se mer »

Omdirigeringer her:

Karbonperioden, Karbontiden, Tidligkarbon.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »