Raskere tilgang enn browser!
20 relasjoner: Dortmund, Entartete Kunst, Ernst Barlach, Første verdenskrig, Folkeskole, Hagen, Käthe Kollwitz, NSDAP, Otto Dix, Skulptør, Tyskland, Westfalen, 1896, 1938, 1945, 1946, 1954, 1956, 1960, 1971.
Dortmund
Dortmund er en by i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen i Ruhr-området.
Ny!!: Karel Niestrath og Dortmund · Se mer »
Entartete Kunst
Entartete Kunst, på norsk kalt «degenerert kunst» eller «utartet kunst», var de tyske nasjonalsosialistenes nedsettende betegnelse på modernistisk billedkunst.
Ny!!: Karel Niestrath og Entartete Kunst · Se mer »
Ernst Barlach
Gethsemanekirche i Prenzlauer Berg i Berlin. Barlachs ekspresjonistiske arbeider ble bannlyst som ''entartete Kunst'' av Hitler. Ernst Barlach (født 2. januar 1870 i Wedel, Holstein, død 24. oktober 1938 i Rostock) var en tysk ekspresjonistisk skulptør, grafiker og poet.
Ny!!: Karel Niestrath og Ernst Barlach · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Karel Niestrath og Første verdenskrig · Se mer »
Folkeskole
Folkeskole er betegnelsen på de første skoletrinn i Danmark og på Færøyene (fólkaskúli).
Ny!!: Karel Niestrath og Folkeskole · Se mer »
Hagen
Hagen er en by i Tyskland i delstaten Nordrhein-Westfalen med rundt 193 000 innbyggere, 160,4 km².
Ny!!: Karel Niestrath og Hagen · Se mer »
Käthe Kollwitz
Käthe Kollwitz født Schmidt (født 8. juli 1867, død 22. april 1945) var en tysk tegner, grafiker og skulptør.
Ny!!: Karel Niestrath og Käthe Kollwitz · Se mer »
NSDAP
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.
Ny!!: Karel Niestrath og NSDAP · Se mer »
Otto Dix
Otto Dix (født 2. desember 1891, død 25. juli 1969) var en tysk maler og grafiker.
Ny!!: Karel Niestrath og Otto Dix · Se mer »
Skulptør
Anders Beer Wilse En skulptør eller billedhugger er en kunstner som er spesialisert på å lage tredimensjonal kunst: skulpturer, relieffer og statuer.
Ny!!: Karel Niestrath og Skulptør · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Karel Niestrath og Tyskland · Se mer »
Westfalen
tyske grenser: ''Grønn'': Kongeriket Westfalen (1807–1813) ''Rød'': Den prøyssiske provinsen Westfalen (1815–1946) ''Mørk grå'': Nordrhein-Westfalen (1946–) Westfalen er en historisk region i Tyskland, sentrert rundt byene Dortmund, Münster, Bielefeld og Osnabrück.
Ny!!: Karel Niestrath og Westfalen · Se mer »
1896
1896 (MDCCCXCVI) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en onsdag.
Ny!!: Karel Niestrath og 1896 · Se mer »
1938
1938 (MCMXXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Karel Niestrath og 1938 · Se mer »
1945
1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år som begynte på en mandag og var uten en skuddag.
Ny!!: Karel Niestrath og 1945 · Se mer »
1946
1946 (MCMXLVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Karel Niestrath og 1946 · Se mer »
1954
1954 (MCMLIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Karel Niestrath og 1954 · Se mer »
1956
1956 (MCMLVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en søndag.
Ny!!: Karel Niestrath og 1956 · Se mer »
1960
1960 (MCMLX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en fredag.
Ny!!: Karel Niestrath og 1960 · Se mer »
1971
1971 (MCMLXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Karel Niestrath og 1971 · Se mer »
