Raskere tilgang enn browser!
58 relasjoner: August von Gneisenau, Basel, Dannelsesreisen, Den andre koalisjonskrigen, Den sjette koalisjonskrigen, Den tredje koalisjonen, Det tyske forbund, Feltmarskalk, Folkeslaget ved Leipzig, Frankfurt am Main, Freden i Basel (1795), Freden i Tilsit, Fredrik Vilhelm II av Preussen, Fredrik Vilhelm III av Preussen, Friherre, Gebhard Leberecht von Blücher, Geheimeråd, Genova, Georg IV av Storbritannia, Georg-August-Universität Göttingen, Hannover (stat), Hans Karl von Diebitsch, Heinrich Friedrich Karl vom Stein, Hermann von Boyen, Joachim Heinrich Campe, Johann Heinrich Pestalozzi, Johann Wolfgang von Goethe, Karl Friedrich Schinkel, Karlsbad-beslutningene, København, Kongressen i Aachen, Krenkerup, Leipzig, Lolland, London, Mesmerisme, Napoleons felttog i Russland 1812, Neuhardenberg slott, Opplysningstiden, Paris-traktaten av 1814, Peter Joseph Lenné, Preussen, Regensburg, Reventlow, Sachsen, Søvngjengeri, Slaget ved Jena-Auerstedt, Stand, Statsminister (Tyskland), Tauragė, ..., Tysklands kanslere, Wetzlar, Wien, Wienerkongressen, Wilhelm von Humboldt, Wrocław, 1750, 1822. Utvid indeks (8 mer) »
August von Gneisenau
August Wilhelm Antonius greve Neidhardt von Gneisenau (født 27. oktober 1760 i Schildau, Sachsen, død 23. august 1831 i Posen) var en prøyssisk generalfeltmarskalk under den sjette koalisjonskrigen og var en hærreformator.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og August von Gneisenau · Se mer »
Basel
Basel (italiensk Basilea og fransk Bâle) er hovedstaden i (og utgjør mesteparten av) den sveitsiske kantonen Basel-Stadt.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Basel · Se mer »
Dannelsesreisen
Robert Spencer, andre jarl av Sunderland (1640-1702), avbildet i klassisk kledning i Roma på sin dannelsesreise, maleri av Carlo Maratta Dannelsesreise(n), også kalt The Grand Tour og Bildungsreise, er lengre utenlandsreiser som har til formål å utvikle personligheten ved å gi den reisende innsikt i og forståelse av andre kulturer.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Dannelsesreisen · Se mer »
Den andre koalisjonskrigen
Den andre koalisjonskrigen (fransk: Deuxième Coalition) var den andre konflikten under de franske revolusjonskrigene som fulgte etter den franske revolusjon.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Den andre koalisjonskrigen · Se mer »
Den sjette koalisjonskrigen
Den sjette koalisjonskrigen (fransk: La Guerre de la Sixième Coalition) var en av de store konfliktene under Napoleonskrigene.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Den sjette koalisjonskrigen · Se mer »
Den tredje koalisjonen
Landområdet som inngikk i den tredje koalisjonen i blått, franskkontrollerte landområder i grønt Den tredje koalisjonen under Napoleonskrigene bestod av en allianse mellom det Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Østerrike, Russland, Napoli og Sverige mot Napoléon Bonapartes Frankrike.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Den tredje koalisjonen · Se mer »
Det tyske forbund
Det tyske forbund ble dannet 8. juni 1815 på Wienerkongressen, og bestod av 41 stater (37 fyrstedømmer og 4 byrepublikker).
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Det tyske forbund · Se mer »
Feltmarskalk
Den britiske feltmarskalken Frederick Sleigh Roberts Edward, hertug av Kent i uniform med feltmarskalks distinksjoner Feltmarskalk er i noen land den høyeste militære graden, over general.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Feltmarskalk · Se mer »
Folkeslaget ved Leipzig
Folkeslaget ved Leipzig fant sted fra 16. til 19. oktober 1813 ved Leipzig i Sachsen.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Folkeslaget ved Leipzig · Se mer »
Frankfurt am Main
Frankfurt am Main (hessisk: Frangford am Maa), ofte omtalt bare som Frankfurt, er den største byen i den tyske delstaten Hessen og den femte største byen i Tyskland, og ligger ved elven Main vest i Tyskland.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Frankfurt am Main · Se mer »
Freden i Basel (1795)
Freden i Basel av 1795 besto av tre fredsavtaler inngått i Basel, mellom på den ene siden Frankrike og på den andre siden henholdsvis Preussen, Spania og Hessen-Kassel.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Freden i Basel (1795) · Se mer »
Freden i Tilsit
Møte mellom de to keiserne på en paviljong på en flåte midt i elven Nemunas, maleri «Traktaten i Tilsit 1807» av Adolphe Roehn (1799-1864) Freden i Tilsit avsluttet den fjerde koalisjonskrigen under Napoleonskrigene, og betegner to avtaler som ble inngått i Tilsit i Østpreussen 7. og 9. juli 1807 mellom keiser Napoléon Bonaparte, tsar Alexander I av Russland og kong Fredrik Vilhelm III av Preussen etter Frankrikes seier mot russiske styrker i slaget ved Friedland.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Freden i Tilsit · Se mer »
Fredrik Vilhelm II av Preussen
Fredrik Vilhelm II av Preussen, tysk Friedrich Wilhelm II (født 25. september 1744, død 16. november 1797) var konge av Preussen fra 1786.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Fredrik Vilhelm II av Preussen · Se mer »
Fredrik Vilhelm III av Preussen
Fredrik Vilhelm III (tysk Friedrich Wilhelm, født 3. august 1770 i Potsdam, død 7. juni 1840 i Berlin) var konge av Preussen fra 1797 til 1840.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Fredrik Vilhelm III av Preussen · Se mer »
Friherre
Dansk-norsk friherrekrone Svensk friherrekrone Nyere tysk friherrekrone Eldre tysk friherrekrone Friherre (tysk Freiherr) er en adelstittel som brukes i den tyskspråklige del av Europa inkludert de baltiske stater og hele Østerrike-Ungarn, i Sverige, Finland og i noen grad også Danmark(-Norge).
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Friherre · Se mer »
Gebhard Leberecht von Blücher
Gebhard Leberecht von Blücher (født 16. desember 1742 i Rostock i Tyskland, død 12. september 1819 i Krieblowitz/Schlesien) var en prøyssisk generalfeltmarskalk og fyrste av Wahlstatt.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Gebhard Leberecht von Blücher · Se mer »
Geheimeråd
Geheimeråd var fra 1600-tallet navnet på et kollegium av de nærmeste rådgiverne til mange europeiske fyrster.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Geheimeråd · Se mer »
Genova
Genova (tysk Genua, genovesisk Zena (zay'nah), italiensk Genova, fransk Gênes) er en havneby i det nordlige Italia.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Genova · Se mer »
Georg IV av Storbritannia
Georg IV August Fredrik (engelsk George Augustus Frederick, tysk Georg IV August Friedrich (født 12. august 1762 i St. James's Palace, død 26. juni 1830 i Windsor Castle) var prinsregent i 1811–1820 og konge av Storbritannia og Irland og Hannover fra 1820 til 1830. Han var medlem av det tyske fyrstehuset Hannover. Han var eldste sønn av Georg III av Storbritannia, Irland og Hannover og Sophie Charlotte av Mecklenburg-Strelitz og styrte fra 1811 som prinsregent på bakgrunn av sin fars sinnssykdom. Hans regentskap (engelsk: regency) ga navn til perioden, dens arkitektur og dens moter. Georg IV fikk arkitekten John Nash til å bygge Royal Pavilion i Brighton og ombygge Buckingham Palace, samt Jeffry Wyattville til å gjenreise Windsor-slottet. I hemmelighet hadde han giftet seg med en katolikk, Maria Fitzherbert, i 1785. I 1795 giftet han seg offisielt med Caroline av Braunschweig, som han forgjeves prøvde å skille seg fra etter å ha blitt konge i 1820. (Caroline døde i 1821.) Deres eneste barn, den 21-årige prinsesse Charlotte, døde etter selv å ha satt et dødfødt barn til verden i 1817. Georg IV ble den mest forhatte av Hannover-kongene. Befolkningen hatet ham for å leve i luksus og overflod på en tid da jevne folk sultet på grunn av krigen med Frankrike, og det var oppløp i gatene etter brød. Georg selv var smellfet, men fikk likevel dikteren Leigh Hunt idømt en bot på 500 pund og fengslet i to år for å ha kalt kongen «en feit adonis på 50». Da Georg IV døde i 1830, ble han etterfulgt på tronen av sin yngre bror Vilhelm.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Georg IV av Storbritannia · Se mer »
Georg-August-Universität Göttingen
Det gamle Auditorium Maximum Nybygget til det niedersachsiske statsbiblioteket Georg-August-Universität ligger i Göttingen, og ble grunnlagt 1734 av Georg II, kurfyrste av Hannover og konge av Storbritannia.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Georg-August-Universität Göttingen · Se mer »
Hannover (stat)
Kongeriket Hannover Hannover er en historisk stat i dagens Niedersachsen i Tyskland.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Hannover (stat) · Se mer »
Hans Karl von Diebitsch
Hans Karl Friedrich Anton von Diebitsch und Narden (russisk: Иван Иванович Дибич-Забалканский; Ivan Ivanovitsj Dibich-Zabalkanskij, født 13. mai 1785 i Groß Leipe nær Obernigk, Nedre Schlesien, død 10. juni 1831 ved Pułtusk) var en tysk-født offiser som også tjenestegjorde som russisk feltmarskalk og senere ble russisk greve.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Hans Karl von Diebitsch · Se mer »
Heinrich Friedrich Karl vom Stein
Heinrich Friedrich Karl riksfriherre vom und zum Stein (født 25. oktober 1757 i Nassau, død 29. juni 1831 i Cappenberg, ved Lünen, i dagens Kreis Unna, Westfalen) var en prøyssisk statsmann og reformator.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Heinrich Friedrich Karl vom Stein · Se mer »
Hermann von Boyen
Leopold Hermann Ludwig von Boyen (født 20. juni 1771 i Kreuzburg i Østpreussen, død 15. februar 1848 i Berlin) var en generalfeltmarskalk i Kongeriket Preussen som bidrog vesentlig til å reformere den prøyssiske hæren tidlig på 1800-tallet.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Hermann von Boyen · Se mer »
Joachim Heinrich Campe
Joachim Heinrich Campe (født 29. juni 1746 i Deensen nær Holzminden i hertugdømmet Braunschweig, død 22. oktober 1818 i Braunschweig) var en tysk språkforsker, pedagogisk forfatter og forlegger.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Joachim Heinrich Campe · Se mer »
Johann Heinrich Pestalozzi
Johann Heinrich Pestalozzi (født 12. januar 1746 i Zürich, død 17. februar 1827 i Brugg i kantonen Aargau) var en sveitsisk pedagog, filantrop, filosof og sosial reformator, skolereformator og politiker.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Johann Heinrich Pestalozzi · Se mer »
Johann Wolfgang von Goethe
«Goethe in der Campagna» Johann Wolfgang von Goethe (født 28. august 1749 i Frankfurt am Main i Tyskland, død 22. mars 1832 i Weimar) var en tysk dikter, forfatter, humanist og naturvitenskapsmann.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Johann Wolfgang von Goethe · Se mer »
Karl Friedrich Schinkel
Karl Friedrich Schinkel (født 13. mars 1781 i Neuruppin i Brandenburg, død 9. oktober 1841 i Berlin) var en prøyssisk arkitekt og maler, som preget nyklassisismen i Tyskland og hadde mange viktige oppdrag særlig i Berlin.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Karl Friedrich Schinkel · Se mer »
Karlsbad-beslutningene
''Tenkeklubben''. (Anonym, 1819). Fra skiltteksten: Hvor lenge bør det egentlig være lov til å tenke? Karlsbad-beslutningene (tysk: die Karlsbaderbeschlüsse) er en vanlig betegnelse på visse beslutninger (Beschlüsse) gjort av statene i Det tyske forbundet, i august 1819.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Karlsbad-beslutningene · Se mer »
København
København er hovedstaden i Danmark og er med nr.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og København · Se mer »
Kongressen i Aachen
Minnesmerke over kongressen i Aachen Kongressen i Aachen, også kalt Kongressen i Aix-la-Chapelle, var en internasjonal konferanse som fant sted i byen Aachen (fransk: Aix-la-Chapelle) fra 29.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Kongressen i Aachen · Se mer »
Krenkerup
Krenkerup er en hovedgård på ca.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Krenkerup · Se mer »
Leipzig
Leipzig skyline Johanna-parken Leipzig er en by i delstaten Sachsen øst i Tyskland med over en halv million innbyggere.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Leipzig · Se mer »
Lolland
Lolland er Danmarks fjerde største øy med et areal på cirka 1 243 km².
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Lolland · Se mer »
London
London er hovedstaden i Storbritannia og England.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og London · Se mer »
Mesmerisme
Mesmerisme, også omtalt som dyrisk magnetisme, animal magnetisme og liknende (etter fransk magnétisme animal, fra latin animus, «pust, ånde»), var en type medisinsk behandling som ble utviklet av den tyske legen og naturforskeren Franz Anton Mesmer (1734–1815) på 1770-tallet, og siden videreutviklet av den franske aristokraten Puységur (1751–1826).
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Mesmerisme · Se mer »
Napoleons felttog i Russland 1812
Ruten til felttoget og tilbaketoget. Napoleons felttog i Russland, kjent i Russland som Fedrelandskrigen av året 1812, og i Frankrike som Det russiske felttoget, var en franskledet invasjon i 1812 hvor den franske keiser Napoléon Bonaparte marsjerte med rundt soldater inn i Det russiske keiserdømmet.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Napoleons felttog i Russland 1812 · Se mer »
Neuhardenberg slott
Neuhardenberg slott i 2015 A.Savin Daniel Caffe: Portrett av Karl August von Hardenberg, den første eier av Neu-Hardenberg. Neuhardenberg slott (opprinnelig Neu-Hardenberg) ligger kommunen Neuhardenberg i Landkreis Märkisch-Oderland den tyske delstaten Brandenburg.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Neuhardenberg slott · Se mer »
Opplysningstiden
Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten. Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra 1688 til 1789) som uttrykte en tro på alle menneskers evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Opplysningstiden · Se mer »
Paris-traktaten av 1814
type.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Paris-traktaten av 1814 · Se mer »
Peter Joseph Lenné
Peter Joseph Lenné (født 29. september 1789 i Bonn, død 23. januar 1866 i Potsdam) var en prøyssisk landskapsarkitekt i den tyske klassisismen.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Peter Joseph Lenné · Se mer »
Preussen
Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Preussen · Se mer »
Regensburg
Regensburg (latin: Castra Regina: festningen ved Regen – fra 179 e. Kr. en romersk militærleir for en legion) er en kretsfri by i den østre delen av delstaten Bayern i Tyskland.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Regensburg · Se mer »
Reventlow
Reventlow er en dansk og tysk uradelsslekt.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Reventlow · Se mer »
Sachsen
Fristaten Sachsen (tysk: Freistaat Sachsen, sorbisk: Swobodny Stata Sakska), forkortet Sachsen eller Saksen, er en delstat i det østlige Tyskland.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Sachsen · Se mer »
Søvngjengeri
Søvngjengeri (somnambulisme) er en søvnforstyrrelse hvor man i sovende tilstand utfører ting som man normalt skulle være våken for å utføre.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Søvngjengeri · Se mer »
Slaget ved Jena-Auerstedt
Slaget ved Jena-Auerstedt (tysk: Die Doppelschlacht von Jena und Auerstedt; fransk: Les Batailles d'Iéna et d'Auerstaedt; tidligere stavet Auerstädt) var egentlig to parallelle feltslag utkjempet på platået vest for Saale-elva i dagens Tyskland, mellom styrkene til keiser Napoléon I av Frankrike og Fredrik Vilhelm III av Preussen.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Slaget ved Jena-Auerstedt · Se mer »
Stand
En fransk fremstilling av stendersamfunnet på 1200-tallet: Prest, ridder, arbeidsmann En fremstilling av stendersamfunnet fra 1400-tallet Den grunnleggende strukturen i stendersamfunnet En stand (i flertall stender) er en samfunnsgruppe i et land.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Stand · Se mer »
Statsminister (Tyskland)
Eckart von Klaeden ble i 2009 utnevnt til statsminister ved forbundskanslerens kontorStatsminister (tysk Staatsminister, forkortet StMin) er i Tyskland tittelen til en representant for regjeringen på høyt nivå.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Statsminister (Tyskland) · Se mer »
Tauragė
Tauragė er den største byen i Tauragė fylke i Samogitia i Litauen.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Tauragė · Se mer »
Tysklands kanslere
Olaf Scholz har vært Tysklands kansler siden 8. desember 2021. Forbundskansleren, ofte bare kalt kansleren, (tysk: Bundeskanzler (der Bundesrepublik Deutschland), kort Kanzler), er leder for Tysklands regjering og landets viktigste politiker.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Tysklands kanslere · Se mer »
Wetzlar
Et bindingsverkshus i Wetzlars gamleby. Wetzlar er en by i den tyske delstaten Hessen, i det vestlige Tyskland.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Wetzlar · Se mer »
Wien
Wien (uttales /viːn/, bairisk: Wean) er Østerrikes hovedstad og største by.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Wien · Se mer »
Wienerkongressen
Representantene til Wienkongressen i 1814-1815 Wienerkongressen fant sted i Wien i Østerrike fra oktober 1814 til juni 1815 for å regulere og restaurere (gjenopprette) Europas politiske forhold etter Napoleonskrigene.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Wienerkongressen · Se mer »
Wilhelm von Humboldt
Karl Wilhelm von Humboldt (født 22. juni 1767 i Potsdam, død 8. april 1835 i Berlin) var en liberal prøyssisk politiker, embedsmann, diplomat, filosof, grunnlegger av Humboldt-Universität zu Berlin, som ble forbilde for senere europeiske universiteter, venn av Johann Wolfgang von Goethe og Friedrich Schiller, og særlig husket som en fremtredende tysk lingvist, som introduserte kunnskap om det baskiske språket til europeiske intellektuelle.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Wilhelm von Humboldt · Se mer »
Wrocław
Wrocław (tsjekkisk Vratislav, historisk ungarsk Boroszló, tysk og historisk norsk Breslau) er en av de største og eldste byer i Polen.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og Wrocław · Se mer »
1750
1750 (MDCCL) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og 1750 · Se mer »
1822
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Karl August von Hardenberg og 1822 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Karl August von Hardenberg (død 26. november 1822), Karl August von Hardenberg (født 31. mai 1750).
