Innholdsfortegnelse
16 relasjoner: Aminosyre, Cystein, Fjær, Hår, Horn (anatomi), Hov (biologi), Hvalbarde, Klo, Molekyl, Nebb, Negl, Pels, Protein, Skjell (anatomi), Svovel, Tannemalje.
Aminosyre
thumb En aminosyre er en organisk syre med kjemisk formel NH2-CHR-COOH, der sidegruppen R varierer.
Cystein
Cystein er en naturlig forkommende, svovel-innholdende aminosyre som er byggestein for proteiner.
Fjær
Nærbilde av en enslig konturfjær ''Apus apus'' Fjær, fuglefjær eller fjør er en epidermisk horndannelse av keratin (et protein) som dekker kroppen hos fugler.
Hår
Skjematisk tegning av hårstrå og hårsekk Fordeling av kroppshår hos kvinner og menn. Hår er i videste forstand alle slags trådformede utvekster som kan finnes på mange slags organismer.
Horn (anatomi)
Hos de fleste hjortedyr er det bare hannene som har gevir (takker). Et unntak er rein der også hunnen utvikler hornkrone, slik som simla med kalven på bildet. Gevir er dekket av håret hud inntil kort tid før felling. Ekte horn er ikke dekket av hud og felles ikke. Neshornbille (Oryctes nasicornis) med hornliknende utvekster på hodet.
Hov (biologi)
Hovene (tre på bakfoten, fire på framfoten) hos en indisk tapir En hov eller høv er nederste del av tærne på et hovdyr.
Hvalbarde
Barder kan minne om en hårkam Barder hos gråhval Bard eller barde (av norr. barð som betyr skjegg og trolig stammer fra lty. eller nederl.), også kalt hvalbarde og hvalbein, er en benlignende substans som ligner en hårkam og består av proteinet keratin og mineralet hydroksylapatitt (en form for apatitt som blant annet også utgjør en hovedkomponent i tannemalje).
Klo
Katteklør Siga Klo (flertall klør) er en hylseformet horndannelse, som oftest dolkeformet, som beskytter tærnes siste ledd hos krypdyr, fugler og pattedyr.
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Nebb
palmearter med Nebb (av lat. rostrum) er et utvendig anatomisk organ som erstatter et tradisjonelt spiseapparatus (typisk munnåpning og tenner, men ofte også nesen eller snuten) hos noen dyr). Nebbet er derfor en del av fordøyelsessystemet. Mange arter bruker dessuten nebbet til å stelle og vedlikeholde seg med.
Negl
Fingernegler. Tånegler. Plakat om neglhygiene Negler er harde plater på finger- og tåtuppene (ytterfalangene) som dannes av det samme proteinet som danner håret, keratin.
Pels
Pungrottepels Mus Marsvin Hund Hest Sjiraff blårev Pelshandler i Alberta i Canada på 1890-tallet. Med pels eller pelshår mener man kroppsbehåringen hos pattedyr, bortsett fra mennesker, særlig dyreskinn med langt eller tett hår.
Protein
α-helikser. Proteiner, også kalt eggehvitestoff, er en type molekyler som finnes i alle levende organismer, og er en av de grunnleggende bestanddelene for alt liv.
Skjell (anatomi)
Pansergjedder er dekket av glinsende ganoidskjell ''Rutilus rutilus'' ''Manis temminckii'' ''Haliaeetus pelagicus'' Skjell hos snoker (Colubridae) Skjell er plateformede huddannelser som helt eller delvis dekker kroppen hos en rekke ulike dyr, for eksempel mange fisker, skjellkrypdyr, skjelldyr, fugler og sommerfugler.
Se Keratin og Skjell (anatomi)
Svovel
Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.
Tannemalje
Jeksel (kinntann) fra menneske, belagt med en kappe av hard, hvit emalje (på engelsk ''enamel'') over tannkrona. ''Cementum'' er et hardt vev som dekker røttene til tennene. Tannemalje er et emaljeaktig stoff, det hardeste og mest mineraliserte stoffet kroppen framstiller og er en viktig bestanddel i tenner hos virveldyr og i skjellene hos bruskfisker og noen beinfisker.
Også kjent som Hornstoff.