Raskere tilgang enn browser!
20 relasjoner: Alexios III Angelos, Alexios V Dukas, Østromerriket, Burgundere, Det fjerde korstog, Det latinske riket, Edremit, Gresk, Henrik av Flandern, Isak II Angelos, Johannes III Dukas Vatatzes, Keiserriket Nikea, Konstantin XI Palaiologos, Konstantinopel, Niketas Khoniates, Oxford Dictionary of Byzantium, Steven Runciman, Teodoros I Laskaris, Trakia, Væring.
Alexios III Angelos
Alexios III Angelos (gresk: Ἀλέξιος Γʹ Ἄγγελος), født ca.
Ny!!: Konstantin Laskaris og Alexios III Angelos · Se mer »
Alexios V Dukas
Alexios V Dukas (gresk: Ἀλέξιος Ε ' Δούκας), død desember 1205) var bysantinsk keiser fra 5. februar til 12. april 1204 under det fjerde korstog og beleiringen av Konstantinopel i 1204. Han tilhørte det mektige Dukasdynastiet, med kallenavnet Mourtzouphlos eller Murtzuphlus (gresk: Μούρτζουφλος), enten i referanse til sine buskete, overhengende øyenbryn eller en mutt, dyster karakter. Han tok makten ved et kupp mot keiserne Isak II Angelos og hans sønn Alexios IV Angelos og betegnes som en tronraner. Han var en bysantinsk adelsmann som deltok i Johannes Komnenos’ forsøk på å styrte Alexios III Angelos i 1200 eller 1201. Dette hadde ført ham i fengsel, men han ble løslatt da Isak II Angelos og sønnen Alexios IV Angelos ble innsatt på keisertronen med hjelp av lederne for det fjerde korstog i juli 1203. Da han ble løslatt, fikk han stilling som protovestarios, en stilling som omtrent tilsvarer stillingen som skattmester eller finansminister. Han hadde vært gift to ganger, men var nå angivelig elskeren til Eudokia Angelina, datter til den avsatte keiser Alexios III Angelos. Ved inngangen til 1204 var tilliten til Isak II og Alexios IV svært liten blant folket i Konstantinopel fordi de viste liten evne til å forsvare byen mot latinsk og venetiansk påvirkning. Alexios V dukket opp som leder av den antilatinske bevegelsen og ledet personlig noen trefninger mot korsfarerne. Under et opprør mot de to keiserne barrikaderte de seg i keiserpalasset og ga Alexios V i oppdrag å forhandle med korsfarerne om betaling av den gjelden keiserne hadde pådratt seg. Alexios V benyttet i stedet sin tilgang til palasset til å ta keiserne til fange og ta dem av dage. Den unge Alexios IV ble kvalt, mens hans far Isak II døde kort etter av usikker årsak. Alexios V ble kronet til keiser i begynnelsen av februar 1204. Etter kroningen begynte Alexios V straks å forsterke bymurene og økte bemanningen på forsvarsverkene. Han avsluttet også forhandlingene med beskjed om at han ikke var forpliktet til å dekke den tidligere keiserens gjeld. Et forsøk på overraskelsesangrep mot korsfarerne ble mislykket, og byen ble beleiret. Alexios V motsto et angrep den 9. april, men tre dager etter klarte korsfarerne under ledelse av den venetianske doge Enrico Dandolo å komme seg inn i Konstantinopel og startet et blodbad. Keiser Alexios V flyktet mot Trakia natten til 12. april sammen med Eudokia Angelina og hennes mor Eufrosyne Dukaina Kamatera mens venetianerne og frankerne stormet inn i byen og plyndret vilt. Plyndringen og vandalismen ble blant annet beskrevet av historikeren Niketas Khoniates som var vitne til det hele. Flyktningene søkte tilflukt i byen Mosynopolis i Trakia hvor den avsatte tidligere keiser Alexios III Angelos, Eudokias far, holdt til. Her fikk Alexios V gifte seg med Eudokia, men senere sørget Alexios III for at svigersønnen ble blindet for å gjøre ham uskikket til å bli keiser igjen. Forlatt av sine tilhenger ble Alexios V tatt til fange av de fremrykkende latinerne under ledelse av Thierry de Loos i november 1204. Han ble brakt til Konstantinopel og dømt til døden for forræderi mot Alexios IV, hvor han ble kastet ut fra toppen av Theodosius-søylen midt i byen. Alexios V var den siste bysantinske keiser som regjerte i Konstantinopel før etableringen av Det latinske riket i 1204. Det latinske riket eksisterte fram til 1261 da keiseren i Keiserriket Nikea, Mikael VIII Palaiologos gjenerobret byen for bysantinerne.
Ny!!: Konstantin Laskaris og Alexios V Dukas · Se mer »
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Konstantin Laskaris og Østromerriket · Se mer »
Burgundere
Burgundere var en østgermansk folkegruppe som kan ha fått navn etter øya Bornholm som ligger rett sør for Sverige.
Ny!!: Konstantin Laskaris og Burgundere · Se mer »
Det fjerde korstog
Det fjerde korstog (1202–1204) hadde opprinnelig som mål å erobre det muslimske Jerusalem ved en invasjon via Egypt.
Ny!!: Konstantin Laskaris og Det fjerde korstog · Se mer »
Det latinske riket
Slaget om Konstantinopel Omtrentlige grenser av det bysantinske riket etter det fjerde korstoget. Det latinske riket, også kalt Det latinske imperiet (Latinsk: Imperium Romaniae) ble formet etter det fjerde korstoget i 1204 da Konstantinopel, hovedstaden i det bysantinske riket, ble erobret.
Ny!!: Konstantin Laskaris og Det latinske riket · Se mer »
Edremit
Edremit er en by og et distrikt i provinsen Balıkesir i Tyrkia.
Ny!!: Konstantin Laskaris og Edremit · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Konstantin Laskaris og Gresk · Se mer »
Henrik av Flandern
Henrik av Flandern (født ca. 1174, død 11. juni 1216) var den andre keiser av Det latinske riket i Konstantinopel, fra 1206 til sin død i 1216.
Ny!!: Konstantin Laskaris og Henrik av Flandern · Se mer »
Isak II Angelos
Isak II Angelos (gresk: Ἰσαάκιος Βʹ Ἄγγελος, Isaakios II Angelos, født september 1156, død 28. januar 1204) var en bysantinsk keiser fra 1185 til 1195, og på nytt igjen fra 1203 til 1204, men siste gang kun i navnet.
Ny!!: Konstantin Laskaris og Isak II Angelos · Se mer »
Johannes III Dukas Vatatzes
Johannes III Dukas Vatatzes (gresk: Ἰωάννης Γʹ Δούκας Βατάτζης; født ca 1193, i Didymoteicho, død 3. november 1254 i Nymphaion i Ionia) var bysantinsk keiser av Keiserriket Nikea fra 1222 til 1254.
Ny!!: Konstantin Laskaris og Johannes III Dukas Vatatzes · Se mer »
Keiserriket Nikea
Keiserriket Nikea (gresk: Αυτοκρατορία της Νίκαιας, tyrkisk: İznik İmparatorluğu) var det største av de tre etterfølgerne til Det bysantinske riket.
Ny!!: Konstantin Laskaris og Keiserriket Nikea · Se mer »
Konstantin XI Palaiologos
Konstantin XI Palaiologos (gresk: Konstantínos Dragásis Paleológos Κωνσταντῖνος Δραγάσης Παλαιολόγος, også kjent under navnet Konstantin Dragatses, født 9. februar 1404 i Konstantinopel, død 29. mai 1453 samme sted) var den siste østromerske keiser.
Ny!!: Konstantin Laskaris og Konstantin XI Palaiologos · Se mer »
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Ny!!: Konstantin Laskaris og Konstantinopel · Se mer »
Niketas Khoniates
Niketas Khoniates (gresk: Νικήτας Χωνιάτης; født ca. 1155, død 1217), stundom kalt for Akominatos (Ακομινάτος), var en bysantinsk-gresk historiker som hans bror Mikhael Khoniates, som han fulgte fra deres fødested Kolossai (senere Khonai eller Chonæ), en by i Frygia, og til Konstantinopel.
Ny!!: Konstantin Laskaris og Niketas Khoniates · Se mer »
Oxford Dictionary of Byzantium
Oxford Dictionary of Byzantium (ofte forkortet ODB) er et tre-binds oppslagsverk over emner relatert til Bysantium.
Ny!!: Konstantin Laskaris og Oxford Dictionary of Byzantium · Se mer »
Steven Runciman
James Cochran Stevenson Runciman (født 7. juli 1903, død 1. november 2000), bedre kjent som Steven Runciman, var en britisk historiker som er kjent for sine verk om middelalderen.
Ny!!: Konstantin Laskaris og Steven Runciman · Se mer »
Teodoros I Laskaris
Teodoros I Laskaris eller Teodoros I Komnenos Laskaris, (Gresk: Θεόδωρος Α 'Λάσκαρις), født ca.
Ny!!: Konstantin Laskaris og Teodoros I Laskaris · Se mer »
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Ny!!: Konstantin Laskaris og Trakia · Se mer »
Væring
Væringer - ''Gjester fra over sjøen'', av Nicholas Roerich (1899).Væring (norrønt væringi m., flertall væringjar — ukrainsk: варяги - varjahy; belarusisk: варагі - varahi; russisk: варяги - varjagi; middelaldergresk: οἱ Βαριάγοι - hoi Variágoi, undertiden: οἱ Βαράγγοι - hoi Varángoi, eller οἱ Βάραγγοι - hoi Várangoi), kanskje avledet av substantivet várar.
