Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Kvener

Index Kvener

Kvenflagget er designet av Bengt Johansson-Kyrö i 2007. Motivet er en solblomst (''aurinkonkukka'') som vanlig i käsityö, kvensk kunsthåndverk. Kvener (kvensk:; finsk: kveenit/lantalaiset/lappilaiset; nordsamisk) har levd på Nordkalotten i uminnelige tider.

Innholdsfortegnelse

  1. 59 relasjoner: Andre verdenskrig, Arkeologi, Balsfjord, Bottenvika, Den finske fare, Dreng, Fedraheimen, Finner, Finnmark, Finsk, Hålogaland, Hungersnød, Jøder, Käsityö, Kollektivisme, Krig, Kvænangen, Kvenland, Kvensk, Kvensk Finsk Riksforbund, Lyngen, Lyngen (fjord), Mønsterplan for grunnskolen, Middelalderen, Nasjonale minoriteter i Norge, Nasjonalisme, Nord-Norge, Nord-Troms, Nordkalotten, Nordsamisk, Norsk, Norske kveners forbund, Olaus Magnus, Ottar fra Hålogaland, Romanifolket, Sør-Varanger, Sigøynere, Skogfinner, Stortinget, Tornedalen, Tornedalsfinsk, Troms, Tromsø amt, Vadsø, Varanger, Vest, Vest-Europa, Vikingtiden, 16. århundre, 1751, ... Utvid indeks (9 mer) »

  2. Østersjøfinner
  3. Etniske grupper i Norge
  4. Kvenene

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Se Kvener og Andre verdenskrig

Arkeologi

Arkeologi (fra gresk αρχαίος.

Se Kvener og Arkeologi

Balsfjord

Nordkjosen Balsfjord 14.7.2004 Balsfjord kommune (nordsamisk: Báhccavuona suohkan, kvensk: Paatsivuonon komuuni) ligger i Troms og Finnmark fylke.

Se Kvener og Balsfjord

Bottenvika

Bottenvika Bottenvika (svensk: Bottniska viken, finsk: Pohjanlahti) er det nordligste havområdet i Østersjøen, en bred og 587 kilometer lang bukt som strekker seg nordover mellom de østlige delene av Midt- og Nord-Sverige og Finlands vestkyst.

Se Kvener og Bottenvika

Den finske fare

«Den finske fare» var en norsk forsvarspolitisk oppfatning gjennom første del av 1900-tallet om at Finland kunne utgjøre en militær trussel mot Nord-Norge.

Se Kvener og Den finske fare

Dreng

Dreng (norrønt: drengr, «ung mann», opprinnelig tykk stokk) er et skandinavisk uttrykk for gutt.

Se Kvener og Dreng

Fedraheimen

Fedraheimen ─ eit Blad aat det norske Folket ─ ble startet av Arne Garborg høsten 1877 som et ukeblad (utgitt to ganger per uke frem til august 1879).

Se Kvener og Fedraheimen

Finner

Finner er en østersjøfinsk folkegruppe med opphav i Finland.

Se Kvener og Finner

Finnmark

Finnmark (nordsamisk: Finnmárku; kvensk: Finmarkku) er et fylke i Nord-Norge, valgkrets til stortingsvalg og lagsogn.

Se Kvener og Finnmark

Finsk

Finsk tilhører den finsk-ugriske grenen av den uralske språkgruppen, og er det største av de østersjøfinske språkene rundt Østersjøen, foran estisk, karelsk og kvensk.

Se Kvener og Finsk

Hålogaland

Kart over Hålogaland før ca. år 1000 e. Kr. Hålogaland (norrønt: Hálogaland eller Háleygjafylkí, nordsamisk: Holgoláddi) er det historiske navnet på Nord-Norge.

Se Kvener og Hålogaland

Hungersnød

Hungersnød er en katastrofe med utbredt underernæring og sultedød i samfunnet.

Se Kvener og Hungersnød

Jøder

Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.

Se Kvener og Jøder

Käsityö

Kvenflagget er designet av Bengt Johansson-Kyrö, som har hentet motivet auringonkukka (solrosen) fra den kvenske kulturens tradisjonelle motivkrets. Käsityö er den kvenske betegnelsen på kunsthåndverk utført i henhold til kvenske kulturtradisjoner.

Se Kvener og Käsityö

Kollektivisme

Kollektivisme er en politisk ideologi som vektlegger den samlede gruppe av mennesker i et samfunn fremfor det enkelte individ.

Se Kvener og Kollektivisme

Krig

Harold W. Clover / National Archives and Records Administration Krig er væpnet konflikt mellom to eller flere parter, for eksempel mellom stater, befolkningsgrupper, stammer eller lignende.

Se Kvener og Krig

Kvænangen

Kvænangen kommune (nordsamisk: Návuona suohkan, kvensk: Naavuonon komuuni) ligger i Troms og Finnmark.

Se Kvener og Kvænangen

Kvenland

Kvenland, også omtalt som Quenia, Cwenland og Kænland, er navnet på området rundt den nordlige delen av Bottenvika mellom Sverige og Finland i ulike historiske kilder, slik som Olaus Magnus' kart fra 1500-tallet, Ottar fra Hålogaland og flere.

Se Kvener og Kvenland

Kvensk

Kvensk (kvensk: kvääni, kveeni, kveanagiella) er et finsk-ugrisk språk som er nært beslektet med finsk og meänkieli.

Se Kvener og Kvensk

Kvensk Finsk Riksforbund

Kvensk Finsk Riksforbund er en selvstendig kvenorganisasjon i Norge.

Se Kvener og Kvensk Finsk Riksforbund

Lyngen

Lyngen (nordsamisk: Ivgu; kvensk: Yykeä; finsk: Lyngen eller Jyykeä; arkaisk russisk: Ивгеи (Ivgej)) ligger i Troms, beliggende mellom fjordene Lyngen og Ullsfjorden.

Se Kvener og Lyngen

Lyngen (fjord)

Simo Räsänen Lyngen, på nordsamisk Ivguvuotna og på kvensk Yykeänvuono, er en fjord i Troms og Finnmark fylke, og den største i Troms.

Se Kvener og Lyngen (fjord)

Mønsterplan for grunnskolen

Mønsterplan for grunnskolen var en læreplan som kom i 1974.

Se Kvener og Mønsterplan for grunnskolen

Middelalderen

Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.

Se Kvener og Middelalderen

Nasjonale minoriteter i Norge

Som nasjonale minoriteter i Norge regnes romanifolket (tatere), rom (sigøynere), jøder, kvener og skogfinner.

Se Kvener og Nasjonale minoriteter i Norge

Nasjonalisme

2. verdenskrig Nasjonalisme er en politisk ideologi som henspiller på at folk skal ha selvbestemmelse i sin egen stats dannelse og forsvar av absolutt suverenitet.

Se Kvener og Nasjonalisme

Nord-Norge

«Porten» til Nord-Norge Nord-Norge er den nordligste og østligste landsdelen i Norge og består av fylkene Nordland og Troms og Finnmark.

Se Kvener og Nord-Norge

Nord-Troms

Nord-Troms er et distrikt i den nordøstlige delen av tidligere Troms fylke, mellom Malangen i sør og Finnmark i øst, som omfatter de seks kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen.

Se Kvener og Nord-Troms

Nordkalotten

polarsirkelen og omfattet også det meste av Kolahalvøya. Nordkalotten Nordkalotten (finsk: Pohjoiskalotti) er betegnelsen på de deler av Norge, Sverige og Finland som ligger nord for den nordlige polarsirkelen.

Se Kvener og Nordkalotten

Nordsamisk

Nordsamisk (davvisámegiella) er det mest brukte samiske språket, og snakkes av rundt nitti prosent av dem som bruker et samisk språk daglig.

Se Kvener og Nordsamisk

Norsk

Norsk er et nordisk språk som, sammen med samisk, er et av Norges offisielle språk og morsmål til rundt 90 prosent av befolkningen i Norge.

Se Kvener og Norsk

Norske kveners forbund

Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto (NKF – RK) er en landsdekkende organisasjon som ble stiftet 4.-5.

Se Kvener og Norske kveners forbund

Olaus Magnus

tegning av Norden av Olaus Magnus i 1540. Olaus Magnus (født oktober 1490 i Skänninge i Östergötland i Sverige, død 1. august 1557 i Roma) var en svensk geistlig, etnolog og kartograf, samt erkebiskop i den romersk-katolske kirke.

Se Kvener og Olaus Magnus

Ottar fra Hålogaland

Åpningslinjen til Ottars fortelling på angelsaksisk, fra Thorpes utgave i 1900: «Ottar fortalte sin herre Alfred konge at han bodde lengst nord av alle nordmenn...» Ottar fra Hålogaland var en norsk sjøfarer og handelsmann fra Hålogaland, det gamle navnet på området nord for Trøndelag.

Se Kvener og Ottar fra Hålogaland

Romanifolket

Romanifolket (råma' ni, råmm 'ani) er en etnisk gruppe og et vandrerfolk med opphav fra det indiske subkontinentet.

Se Kvener og Romanifolket

Sør-Varanger

Sør-Varanger (tidligere Sydvaranger; skoltesamisk: Saujj-Va'rjjel; nordsamisk: Mátta-Várjjat; kvensk: Etelä-Varenki; finsk: Etelä-Varanki) er en norsk kommune i Finnmark.

Se Kvener og Sør-Varanger

Sigøynere

«Sigøynerkvinne» publisert i National Geographic mars 1917 Sigøynere er en bred samlebetegnelse på flere beslektede, historisk omvandrende folk i Europa, som stammer fra det nordlige India, særlig Rajasthan.

Se Kvener og Sigøynere

Skogfinner

skogfinsk. Hun døde på 1980-tallet. Skogfinner er en etnisk gruppe som stammer fra finner fra Savolax og Tavastland som slo seg ned i skogområdene i Sverige og Norge, særlig området som ble kjent som Finnskogen på begge sider av den svensk-norske grensen.

Se Kvener og Skogfinner

Stortinget

Stortinget er Norges nasjonalforsamling.

Se Kvener og Stortinget

Tornedalen

Tornedalen, ved Övertorneå Tornedalen (finsk: Tornionlaakso) er navnet på det geografiske området der Torneälven har sitt utløp.

Se Kvener og Tornedalen

Tornedalsfinsk

Tornedalsfinsk eller meänkieli er det språket som utviklet seg i den delen av den finskspråklige Nordkalotten som fortsatt var en del av Sverige etter at Finland ble en del av Russland etter finskekrigen i 1809.

Se Kvener og Tornedalsfinsk

Troms

Troms (nordsamisk: Romsa; kvensk: Tromssa) er et fylke i Nord-Norge.

Se Kvener og Troms

Tromsø amt

Tromsø amt var et norsk amt og stiftamt som ble opprettet i 1844 ved at Senjen og Tromsø fogderi ble skilt ut fra Finmarkens amt og dannet et eget amt.

Se Kvener og Tromsø amt

Vadsø

Fra havna i Vadsø. Vadsø (kvensk og finsk: Vesisaari; nordsamisk: Čáhcesuolu) er en kommune som ligger i det østlige Finnmark på sørsiden av Varangerhalvøya.

Se Kvener og Vadsø

Varanger

Varanger (nordsamisk: Várjjat, kvensk: Varenki, skoltesamisk: Va'rjjel, finsk: Varanki, russisk: Varenga) er den østligste delen av Finnmark fylke.

Se Kvener og Varanger

Vest

Kompassrose: V markerer vest Vest er en av de fire himmelretningene.

Se Kvener og Vest

Vest-Europa

Moderne geopolitisk definisjon av Vest-Europa Vest-Europa er en region som utgjør den vestlige delen av kontinentet Europa.

Se Kvener og Vest-Europa

Vikingtiden

Vikingtiden er en epoke i nordeuropeisk historie og arkeologi som strekker seg fra ca.

Se Kvener og Vikingtiden

16. århundre

Kolonimaktenes områder omkring 1550.

Se Kvener og 16. århundre

1751

1751 (MDCCLI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

Se Kvener og 1751

1860-årene

-- 1860 -- 1861 -- 1862 -- 1863 -- 1864 -- 1865 -- 1866 -- 1867 -- 1868 -- 1869 ---- Tiårsoversikt Kategori:Tiår på 1800-tallet.

Se Kvener og 1860-årene

19. århundre

Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.

Se Kvener og 19. århundre

1936

1936 (MCMXXXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.

Se Kvener og 1936

1945

1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år som begynte på en mandag og var uten en skuddag.

Se Kvener og 1945

1970

1970 (MCMLXX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

Se Kvener og 1970

1970-årene

*Disco-musikken kommer for alvor på tampen av dette tiåret.

Se Kvener og 1970-årene

1980

1980 (MCMLXXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.

Se Kvener og 1980

1987

1987 (MCMLXXXVII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

Se Kvener og 1987

1996

1996 (MCMXCVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en mandag.

Se Kvener og 1996

Se også

Østersjøfinner

Etniske grupper i Norge

Kvenene

Også kjent som Kven, Kvene, Kvenene, Kvæner.

, 1860-årene, 19. århundre, 1936, 1945, 1970, 1970-årene, 1980, 1987, 1996.