Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Labradoritt

Index Labradoritt

Labradoritt. Labradoritt ((Ca,Na)(Al,Si)4O8), er en feltspat i plagioklas-serien.

15 relasjoner: Albitt, Anortitt, Anortositt, Basalt, Canada, Edelsten, Feltspat, Gabbro, Kalsium, Krystall, Labrador, Magmatisk bergart, Natrium, Plagioklas, Strekfarge.

Albitt

Albitt er et mineral i feltspatgruppen.

Ny!!: Labradoritt og Albitt · Se mer »

Anortitt

Anortitt, CaAl2Si2O8, er et mineral i feltspatgruppen.

Ny!!: Labradoritt og Anortitt · Se mer »

Anortositt

Anortositt er en grovkornet (fanerittisk), lys blålig grå til brunlig magmatisk bergart. Bergarten er klart dominert av plagioklas (75-95 % plagioklas er vanlig), i 1-10 cm store krystaller, med sammensetning vanligvis mellom An70 og An40. Den kan noen ganger ha labradorisering, dvs. en lysbrytning i bergarten. Denne lysbrytningen oppstår på grunn av avblanding av lameller av to typer plagioklas, disse er små og først synlig i optisk mikroskop. Både antipertitter og Böggildlameller (An48 – An56) er vanlige, de siste skaper fargespill i plagioklas, noe som er med på å gjøre anortositt attraktivt som fasade- og prydstein. Andre karakteristiske mineraler er ortopyroksen, og olivin. Bergartene kan klassifiseres som anortositter, leukonoritter, leukogabbroer, og leukotroktolitter ut fra varierende innhold av pyroksen og olivin. Massif-type anortositter er vanligvis svært grovkornede, homogene og massive bergarter, der plagioklas kan ha en tendens til å danne en planar laminasjon. Lagning er ikke utpreget, men svak isomodal lagning kan forekomme, og man kan finne modalgradering. Disse lagningene er imidlertid lite utholdende. Orthokumulater, dvs. kumulat av ett eller flere kumulatmineral i tillegg til krystallisasjonsproduktet av interstitiell smelte, er vanlige. Opprinnelsen og dannelsesmekanismene for massiv-type anortositter er et kontroversielt tema. Teoriene om foreldremagma kan deles inn i to grupper, enten har anortosittene krystallisert fra monzonorittisk/jotunittisk smelte dannet i nedre skorpe, eller fra mantelderivert basaltsmelte som har fraksjonert ut olivin og pyroksen på dypt nivå i skorpen, muligens kontaminert med skorpemateriale. Gudvangen Stein AS i Aurland kommune produserer rundt 500 000 tonn anortositt i året. Utvinningen har pågått siden 1950-tallet. Brytingen foregår i ei underjordsgruve i Jordalsnuten og produktene selges hovedsakelig som et industrimineral til mineralullfabrikker i Europa. Det er kombinasjonen høyt innhold av aluminiumsoksid og lavt innhold av skadelige bestanddeler som gjør anortositten fra indre Sogn ettertraktet til tross for lang vei til markedene. Ved Egersund i Rogaland er det bruddvirksomhet på denne bergarten, produktene selges som lyst asfalttilslag.

Ny!!: Labradoritt og Anortositt · Se mer »

Basalt

Basalt er en relativt tung, magmatisk bergart, av vulkansk opprinnelse.

Ny!!: Labradoritt og Basalt · Se mer »

Canada

Canada er et land i Nord-Amerika.

Ny!!: Labradoritt og Canada · Se mer »

Edelsten

Adrian Pingstone Edelstener (fra middelnedertysk edelsten) er sjeldne mineralkrystaller som kuttes og poleres som anvendt til smykker og pyntegjenstander.

Ny!!: Labradoritt og Edelsten · Se mer »

Feltspat

Stabilitetsdiagram av feltspat Praktfull grønn amazonitt og Evje kommunes ordførerkjede i amazonitt fra Landsverk 1 gruve. Amazonitt med pertitisering fra landsverk 1 gruve, Evje. Amazonitt med brun mikroklin fra Landsverk 1 gruve på Evje i Agder. Kabosjon i amazonitt fra Landsverk 1 gruve på Evje i Agder. Tykke, plateformete albittkrystaller med inneslutninger av rød hematitt. Feltspat Cleavelanditt, mikroklin og amazonitt fra Landsverk 1 gruve på Evje i Setesdal. Feltspatkrystaller i granitt Feltspat tilhører den viktigste bergartsdannende gruppen av mineraler og utgjør inntil 60 % av jordskorpen, og er dermed det vanligste mineralet i jordskorpa.

Ny!!: Labradoritt og Feltspat · Se mer »

Gabbro

Gabbro (etter stedsnavnet Gabbro, en italiensk grend i Toscana) er en basisk, magmatisk dypbergart med grove korn, eller noen ganger en intrusiv gangbergart, dannet under høyt trykk og høg temperatur.

Ny!!: Labradoritt og Gabbro · Se mer »

Kalsium

Kalsium er et grunnstoff med kjemisk symbol Ca (av latin: calx) og atomnummer 20.

Ny!!: Labradoritt og Kalsium · Se mer »

Krystall

Krystaller av proteiner og viruspartikler Xylitol-krystaller Krystall (fra latin crystallum, gresk κρύσταλλος, krystallos, «is, bergkrystall»)er et fast stoff hvor de involverte atomer, molekyler eller ioner er preget av en høyt ordnet mikroskopisk struktur, og danner et krystallgitter som strekker seg i alle retninger og i et gjentagende mønster i alle romlige dimensjoner.

Ny!!: Labradoritt og Krystall · Se mer »

Labrador

Labrador er et område i Canada ved atlanterhavskysten.

Ny!!: Labradoritt og Labrador · Se mer »

Magmatisk bergart

>65 mill. år Col-end Vulkan. Magma strømmer opp til jordoverflaten, avkjøles og blir til magmatiske bergarter. De sedimentære bergartene i jordplaten løses opp og smeltes sammen med magmaen. Bergarter «dør» og «fødes». Magmatisk bergart, eller størkningsbergart, er i geologien en av de tre hovedgruppene av bergarter på jorda - de andre er sedimentære bergarter og metamorfe bergarter.

Ny!!: Labradoritt og Magmatisk bergart · Se mer »

Natrium

Symbol: Na Modell av et natriumion. Et natriumion er et elektrisk positivt ladet natriumatom Symbol: Na+ Natrium er et grunnstoff med kjemisk symbol Na og atomnummer 11.

Ny!!: Labradoritt og Natrium · Se mer »

Plagioklas

Plagioklas Plagioklas er en gruppe feltspater, som er sammensatt av feltspatmineralene albitt (NaAlSi3O8) og anortitt (CaAl2Si2O8).

Ny!!: Labradoritt og Plagioklas · Se mer »

Strekfarge

Hematitt kan vanligvis sees som svarte til stålgrå krystaller. Når man stryker dem mot en porselenssikring får man en rødbrun eller "rustrød" strek. Strekfarge, eller bare strek, er fargen på pulveret til et finknust mineral.

Ny!!: Labradoritt og Strekfarge · Se mer »

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »