Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Laug-sosialisme

Index Laug-sosialisme

Laug-sosialisme var en politisk bevegelse som oppstod i Storbritannia i begynnelsen av 1900-tallet.

Innholdsfortegnelse

  1. 27 relasjoner: Anarkosyndikalisme, Andre verdenskrig, Arthur Joseph Penty, England, Fascisme, Første verdenskrig, Korporativisme, Laug, London, Middelalderen, Nasjonal Samling, Norge, Parlamentarisme, Samuel George Hobson, Storbritannia, Totalitarisme, 1. januar, 1914, 1915, 1917, 1920, 1922, 1929, 1932, 1959, 1980, 20. århundre.

  2. Økonomisk teori
  3. Arbeiderbevegelsen
  4. Sosialisme

Anarkosyndikalisme

Det anarkosyndikalistiske symbolet, rødt og svart. Anarkosyndikalisme er en politisk retning både innenfor syndikalismen og anarkismen.

Se Laug-sosialisme og Anarkosyndikalisme

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Se Laug-sosialisme og Andre verdenskrig

Arthur Joseph Penty

Arthur Joseph Penty (født 17. mars 1875 i York, død 19. januar 1937 i Brentford) var en britisk arkitekt, skribent, kristen-sosialist og distribusjonist.

Se Laug-sosialisme og Arthur Joseph Penty

England

England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.

Se Laug-sosialisme og England

Fascisme

Fascisme er et samlebegrep for autoritære politiske ideologier som legger sterk vekt på nasjonens betydning og enhet som bygger på et førerbasert og diktatorisk styre innad og en irredentistisk eller direkte imperialistisk utenrikspolitisk holdning.

Se Laug-sosialisme og Fascisme

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for.

Se Laug-sosialisme og Første verdenskrig

Korporativisme

Korporativisme (fra det latin corpus, «legeme», i overført betydning «organisasjon») betydde opprinnelig et system der de politiske organene ble sammensatt av utsendinger fra organisasjoner, laug, yrkesgrupper og næringsveier i stedet for valg ved alminnelig stemmerett.

Se Laug-sosialisme og Korporativisme

Laug

Veverlaugets forstandere. Gruppeportrett av Rembrandt. Laugsreglene for murere og vinbærere i Stockholm. Et laug er en lokal sammenslutning av kjøpmenn eller håndverkere i middelalderen og fram til 1800-tallet.

Se Laug-sosialisme og Laug

London

London er hovedstaden i Storbritannia og England.

Se Laug-sosialisme og London

Middelalderen

Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.

Se Laug-sosialisme og Middelalderen

Nasjonal Samling

Nasjonal Samling (NS) var et norsk politisk parti som ble dannet 13.

Se Laug-sosialisme og Nasjonal Samling

Norge

Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.

Se Laug-sosialisme og Norge

Parlamentarisme

Parlamentarisme er en politisk styreform som innebærer at det er parlamentet som avgjør hvilken regjering som skal lede den utøvende makt.

Se Laug-sosialisme og Parlamentarisme

Samuel George Hobson

Samuel George Hobson (født 4. februar 1870 i Bessbrook i grevskapet Armagh i Nord-Irland, død 4. januar 1940) var en fremtredende laug-sosialistisk teoretiker.

Se Laug-sosialisme og Samuel George Hobson

Storbritannia

Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.

Se Laug-sosialisme og Storbritannia

Totalitarisme

Velkjent bilde av to totalitære ledere, Benito Mussolini og Adolf Hitler Representanter for to totalitære regimer møtes, Josef Stalin og Joachim von Ribbentrop, under undertegnelsen av Molotov-Ribbentrop-pakten, Kreml, 23. august 1939 Totalitarisme (eller totalitært styre) er et politisk system hvor staten ikke anerkjenner noen grenser for sin myndighet og forsøker å regulere alle aspekter av det offentlige og private liv hvor det er mulig.

Se Laug-sosialisme og Totalitarisme

1. januar

1.

Se Laug-sosialisme og 1. januar

1914

1914 (MCMXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

Se Laug-sosialisme og 1914

1915

1915 (MCMXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

Se Laug-sosialisme og 1915

1917

1917 (MCMXVII) var et år uten skuddag som begynte på en mandag i den gregorianske kalender og på en tirsdag i den julianske kalender.

Se Laug-sosialisme og 1917

1920

1920 (MCMXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.

Se Laug-sosialisme og 1920

1922

1922 (MCMXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en søndag.

Se Laug-sosialisme og 1922

1929

1929 (MCMXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

Se Laug-sosialisme og 1929

1932

1932 (MCMXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

Se Laug-sosialisme og 1932

1959

1959 (MCMLIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

Se Laug-sosialisme og 1959

1980

1980 (MCMLXXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.

Se Laug-sosialisme og 1980

20. århundre

Allierte (grønt) og aksemakter (oransje) ved starten av Første verdenskrig 4. august 1914. Kolonier i lys grønn og gult. Allierte i grønt. Land som tilsluttet seg etter angrepet på Pearl Harbor i lysegrønt. Aksemaktene i oransje. Alliansefrie land i grått.

Se Laug-sosialisme og 20. århundre

Se også

Økonomisk teori

Arbeiderbevegelsen

Sosialisme