Raskere tilgang enn browser!
21 relasjoner: Angaraland, Baltika, Ediacara, Eocen, Eurasia, Gondwana, Grønland, Jura (geologi), Kraton, Kritt (geologi), Laurasia, Laurentia, Mesozoikum, Paleocen, Pangea, Pangea Ultima, Perm (geologi), Proterozoikum, Rodinia, Superkontinent, Tethyshavet.
Angaraland
Angraraland, også kjent som Angaraskjoldet eller Siberia-kratonet, er et kraton (grunnfjellsområde) som utgjør kjernen i Det sentralsibirske platå.
Ny!!: Laurasia og Angaraland · Se mer »
Baltika
Kart som viser geologiske hovedsoner i Norden. '''Røde, oransje og rosa''' områder er det Baltiske grunnfjellsskjold i dag, restene av Baltika. '''Grønne''' områder er avsetningsbergarter fra fanerozoikum nyere enn 570 millioner år. '''Brungrønne''' områder markerer den kaledonske fjellkjedefolding. '''Brun sirkel''' er tidligere vulkaner med alder i kursiv. '''Gult''' område med prikker er sedimenter som ligger oppå Baltika-platen. Geologisk kart over Nord-Europa, med det baltiske skjold i grått og den større, proterozoiske østeuropeiske kraton i rosa. Baltica-kontinentet tilsvarer de grå, mørk-rosa og mørk grønne områdene. Linjen STZ – TTZ angir kollisjonssonen med Avalonia i øvre ordovicium, for om lag 450 millioner år siden. Linjen CBZ angir den ''sentralbelarusiske sutursone'', som er kollisjonssonen med Sarmatia i øvre trias, for om lag 200 millioner år siden. Baltica for 550 millioner år siden (grønn), i sin typiske posisjon mellom Laurentia (rød) og Sibiria (rosa) Baltika, engelsk Baltica, var en sammensatt kontinentplate og etter hvert et kontinent som opstod for anslagsvis 2,5 milliarder år siden, men i flere steg med sammenføyning av mange ulike småplater over mange hundre millioner år i første halvdel av proterozoikum.
Ny!!: Laurasia og Baltika · Se mer »
Ediacara
Tidsur hvor ediacara (grønn skrift) er markert som den siste perioden av neoproterozoikum (lys blått). Tall angir antall millioner år før nåtid. Ediacara er en geologisk periode (oppkalt etter Ediacara Hills i Australia) som utgjør den siste perioden i den neoproterozoiske æra innenfor fanerozoikum, for 635 – 542 millioner år siden.
Ny!!: Laurasia og Ediacara · Se mer »
Eocen
''Mesonyx'', et ulveaktig pattedyr fra eocentiden Eocen (56-33,9 millioner år siden) følger paleocen (65-56 millioner år siden) og er den nest eldste tidsepoken i tertiærperioden.
Ny!!: Laurasia og Eocen · Se mer »
Eurasia
Eurasia med de omliggende områdene av Afrika og Australasia synbare. Kart over Eurasia. Eurasia er geografisk de kombinerte kontinentale landmassene i verdensdelene Europa og Asia.
Ny!!: Laurasia og Eurasia · Se mer »
Gondwana
Gondwana, tidligere kjent under navnet Gondwanaland, var et sørlig superkontinent som omfattet de landmassene som i dag utgjør den sørlige halvkule, med kontinentene Antarktis, Sør-Amerika, Afrika og Australia, samt Madagaskar, India, Ny-Guinea, New Zealand og Ny-Caledonia.
Ny!!: Laurasia og Gondwana · Se mer »
Grønland
Grønland (grønl. Kalaallit Nunaat, er verdens største øy. Geografisk hører den til Nord-Amerika, men politisk til Europa. Grønland inngikk i Norgesveldet i 1261. I 1814 ble realunionen mellom Danmark og Norge oppløst som følge av Kieltraktaten, og Norge ble tvunget inn i en ny union med Sverige. De gamle norske skattlandene Island, Færøyene og Grønland fulgte derimot ikke med Norge, men ble beholdt av Danmark og innlemmet i riksfellesskapet. Grønland var frem til 5. juni 1953 en dansk koloni. Ved endringen av den danske grunnloven fikk øya da status som et dansk amt. Etter en folkeavstemning i 1978 fikk Grønland selvstyre med virkning fra 1. mai 1979. I 2009 ble selvstyret utvidet til å gjelde de fleste områder, bortsett fra i utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dermed ble ytterligere makt og ansvar overført fra danske til grønlandske politiske myndigheter. Grønland har siden 2009 gradvis overtatt mer og mer av det økonomiske og forvaltningsmessige ansvaret fra den danske staten.
Ny!!: Laurasia og Grønland · Se mer »
Jura (geologi)
Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Jura (J) til venstre for midten, nåtiden helt til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Kalksteinsformer fra jura i det sørlige Israel. Dinosaurene dominerte landjorda i jura - her en Europasaurus. Fiskeøgle fra Holzmaden i Tyskland. Jura er den midterste perioden i jordens mellomalder, og kalles tidvis for «reptilenes tidsalder».
Ny!!: Laurasia og Jura (geologi) · Se mer »
Kraton
>65 mill. år Col-end Geologisk kart over Nord-Amerika og Skandinavia med grunnfjell i '''fuchsia'''. Kratonet over Canada utgjøres av de nordlige og østlige deler av grunnfjellsstrukturene (Slave, Rae, Nain, Abitibi), mens sørligere grunnfjell i Nord-Amerika (Wyoming, Superior) er plattformer som idag er dekket av yngre lag. Det baltiske kratonet som utgjør Skandinavia bstår av arkeiske (fuchsia) og proterozoiske (blått) massiver, og disse fortsetter østover som underjordiske plattformer (ikke inntegnet). De sage-grønne områdene langs kysten er kaledonske skyvedekker som ligger oppå grunnfjellsskjoldet. Tilsvarende kaledonske strukturer ses langs den tilstøtende østkysten av USA. Kart som viser kratonene i Sør-Amerika og Afrika, som utgjorde det tidligere kontinentet Vest-Gondwana. De eldste skjoldene er brune, de yngre grunnfjellsskjoldene er grå. Et kraton (Gresk kratos; «styrke»), ofte synonymt med et grunnfjellsskjold, er en gammel og stabil del av en tektonisk plate med mer eller mindre upåvirket grunnfjell som har overlevd sammenslåingen og splittelsen av kontinenter og superkontinenter i minst 500 millioner år.
Ny!!: Laurasia og Kraton · Se mer »
Kritt (geologi)
Rekonstruksjon av kontinentenes posisjon for om lag 100 millioner år siden. Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Kritt (K) sees midt i venstre halvdel av grafen, nåtiden helt til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Kritt er den yngste perioden i jordens mellomalder.
Ny!!: Laurasia og Kritt (geologi) · Se mer »
Laurasia
thumb Laurasia eller Euramerika, var et superkontinent, som bestod av dagens Nord-Amerika, Europa og de nordlige og vestlige delene av Asia.
Ny!!: Laurasia og Laurasia · Se mer »
Laurentia
plattform. Laurentia er et tidligere kontinent og idag gjenstående som en kraton i Nord-Amerika.
Ny!!: Laurasia og Laurentia · Se mer »
Mesozoikum
Tidsur hvor mesozoikum (M, brunt) utgjør bare 5 prosent av jordhistorien. Den utgjør midten av fanerozoikum (grønt-brunt-rosa). Viktige hendelser er tegnet inn. Mesozoikum eller jordens mellomalder er den midterste æraen i fanerozoikum.
Ny!!: Laurasia og Mesozoikum · Se mer »
Paleocen
Paleocen er den eldste geologiske tidsepoken i tertiærperioden (65-56 millioner år siden).
Ny!!: Laurasia og Paleocen · Se mer »
Pangea
Slik hang kontinentene sammen Pangea eller Pangaea er gresk for «alt land» (fra «Παγγαία», pan- betyr «alt-», gaia betyr «land»).
Ny!!: Laurasia og Pangea · Se mer »
Pangea Ultima
Pangea Ultima eller Pangaea Ultima (også kalt Pangea Proxima, Neopangea eller Pangea II) er et mulig framtidig superkontinent og en alternativ løsning til superkontinentet Amasia.
Ny!!: Laurasia og Pangea Ultima · Se mer »
Perm (geologi)
Rekonstruksjon av jordklodens kontinenter for 280 millioner år siden. Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Perm (P) i midten, nåtiden til venstre. Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre. Kart som viser utbredelsen på superkontinentet Pangaea av skog med frøbregnegruppen Glossopteris i dagens Sør-Amerika (1), Afrika (2), Madagaskar (3), India (4), Antarktis (5) og Australia (6). Utstilling av en tekt perm-flora og -fauna, ved ''Royal Ontario Museum'' i Toronto. Dimetrodon og Eryops fra tidlig Perm, Nord-Amerika. Fremstilling av store masseutryddelser, hvorav permtidens utdøing («End P») var den mest dramatiske. Perm er den yngste perioden i jordens oldtid (Paleozoikum), fra 299.0 ± 0.8 til 251.0 ± 0.4 millioner år siden.
Ny!!: Laurasia og Perm (geologi) · Se mer »
Proterozoikum
Tidsur hvor proterozoikum (blått) opptar nesten halve jordas historie. Viktgie hendelser er tegnet inn. Columbia omkring 1740 millioner år siden. De små platene vest for Norge og Grønland er en mulig plassering av Kola og Karelen med dannelsen av deres fjellkjeder Karelidene og Saamidene. Columbia for 1590 millioner år siden. Superkontinentet er intakt, men flyter gradvis sørover og dreier mot klokken. Oransje prikker viser intens magmatisk aktivitet. Columbias oppløsningsprosess for 1260 millioner år siden, med intens magmatisk aktivitet og dannelse av kimberlitt under restene av superkontinentet. Kart over jorden omkring 1040 millioner år siden, hvor Rodinia dannes av restene av Columbia. Proterozoikum er det midterste av eonene som jordens historie inndeles i. Det begynte for 2,5 milliarder år siden og sluttet for 542 millioner år siden.
Ny!!: Laurasia og Proterozoikum · Se mer »
Rodinia
Kart over jorden omkring 1040 millioner år siden, hvor Rodina dannes av restene av Columbia. Rodinia (av russisk Родина, Moderland), er et tidligere superkontinent som trolig eksisterte for 1300 - 700 millioner år siden - altså fra midtre til nyere proterozoikum.
Ny!!: Laurasia og Rodinia · Se mer »
Superkontinent
miniatyr Et superkontinent er, innen geologi, en landmasse sammensatt av mer enn én tektonisk plate.
Ny!!: Laurasia og Superkontinent · Se mer »
Tethyshavet
Tethyshavet var et hav som i mesozoikum og tidlig kenozoikum lå mellom kontinentene Gondwana og Laurasia før Indiahavet åpnet seg.
Ny!!: Laurasia og Tethyshavet · Se mer »
