Innholdsfortegnelse
9 relasjoner: Arianisme, Augustus (tittel), Østromerriket, Gallia, Konstans, Konstantin den store, Konstantius II, Usurpasjon, Vestromerriket.
Arianisme
Arianisme er innen kristendommen en monoteistisk,Berndt, Guido M.; Steinacher, Roland (2014):, Routledge.
Augustus (tittel)
Augustus er latin for majestetisk eller ærverdig.
Se Magnentius og Augustus (tittel)
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Se Magnentius og Østromerriket
Gallia
Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var på sitt meste et område i Vest-Europa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, Po-sletten i Nord-Italia, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen.
Konstans
Konstans (latin: Flavius Julius Constans Augustus;Jones (1971), s. 220 født ca. 323, død 350) var romersk keiser fra 337 til 350.
Konstantin den store
Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.
Se Magnentius og Konstantin den store
Konstantius II
Konstantius II (født 7. august 317 i Syrmium i Illyricum, død 3. november 361 ved Mopsucrenae i Kilikia) var romersk keiser fra 337 til 361.
Se Magnentius og Konstantius II
Usurpasjon
Eksempel på en usurpator/tronraner: hertug Karl X av Sverige. Usurpasjon (latin: usurpare, «å påberope seg, gjøre krav på») betegner ulovlig tilranelse av fremmed eiendom eller herredømme.
Vestromerriket
Vestromerriket er betegnelsen på den vestlige delen av Romerriket etter at den ble administrert av et adskilt og uavhengig keiserlige hoff, jevnbyrdig med administreringen av den østlige halvdelen som deretter ble referert til som Østromerriket.

