Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Mainila-episoden

Index Mainila-episoden

Mainilas plassering på Det karelske nes i november 1939. Mainila-episoden (finsk: Mainilan laukaukset) var en hendelse som skjedde den 26. november 1939, hvor Den røde hær hadde beskutt landsbyen Mainila (nær Beloostrov) med artilleri, hvoretter de påsto at finsk artilleri hadde beskutt landsbyen.

11 relasjoner: Andrej Zjdanov, Beloostrov, Boris Jeltsin, Casus belli, Den røde armé, Finland, Propaganda, Sovjetunionens kommunistiske parti, Vinterkrigen, 1939, 26. november.

Andrej Zjdanov

president Paasikivi Andrej Aleksandrovitsj Zjdanov (Андрей Александрович Жданов, født i Mariupol i Keiserriket Russland, død 31. august 1948 i Moskva) var en sovjetisk politiker.

Ny!!: Mainila-episoden og Andrej Zjdanov · Se mer »

Beloostrov

Beloostrovs beliggelhet iden føderale by St. Petersburg. Beloostrov (russisk: Белоо́стров, finsk: Valkeasaari), begge med betydningen «den hvite øya») er en liten by og et tidligere kursted på søndre del av Det karelske nes i Russland, og lå før Vinterkrigen helt nær Finland, med den siste russiske jernbanestasjonen før grensen. Idag ligger byen i distriktet Kurortnij som tilhører St. Petersburgs føderale byområde og hadde 2 181 innbyggere i begynnelsen av 2015. Invånarantal i Rysslands administrativa enheter 1. januar 2015. Lest 18. august 2015. Da kurstedet med jernholdige kilder ble anlagt i år 1900 ble den den eneste større i det nordlige Russland.

Ny!!: Mainila-episoden og Beloostrov · Se mer »

Boris Jeltsin

Boris Nikolajevitsj Jeltsin (1931–2007) var en russisk ingeniør og politiker som var Russlands president fra 1991 til 1999.

Ny!!: Mainila-episoden og Boris Jeltsin · Se mer »

Casus belli

Casus belli (latin, «krigsanledning», «årsak til krig») er en hendelse som anses å gi grunnlag for å føre krig mot en stat.

Ny!!: Mainila-episoden og Casus belli · Se mer »

Den røde armé

Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.

Ny!!: Mainila-episoden og Den røde armé · Se mer »

Finland

Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.

Ny!!: Mainila-episoden og Finland · Se mer »

Propaganda

Propaganda er påvirkningsarbeid gjennom massemedier for å utbre ideologiske idéer. Den amerikanske anti-nazistiske propagandaplakaten fra andre verdenskrig viser Hitler i underbuksa og er eksempel på latterliggjørende propaganda. Skremselspropaganda på italiensk, fascistisk propagandaplakat fra andre verdenskrig. Plakaten framstiller amerikanske «frigjørere» som terrorbombere. Propaganda er påvirkningsarbeid for å utbre ideologiske idéer, ofte gjennom massemedier eller institusjoner.

Ny!!: Mainila-episoden og Propaganda · Se mer »

Sovjetunionens kommunistiske parti

Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) var Sovjetunionens statsbærende parti og moderpartiet for den internasjonale kommunistbevegelsen inntil 1960-tallet, da maoismen og eurokommunismen ble selvstendige retninger. Fra før var trotskismen (etter Lev Trotskij) en egen retning i opposisjon til det stalinistiske sovjetiske kommunistpartiet, men uten et internasjonalt sentrum. På samme måte oppstod titoismen ved bruddet mellom den jugoslaviske kommunistlederen Josip Broz Tito og sovjetlederen Stalin. SUKP oppstod som en fløy av Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (RSDAP) i 1903, den såkalte bolsjevikfløya under ledelse av Vladimir Lenin. Etter 1912 ble bolsjevikene stadig mer uavhengige av resten av partiet, og opererte i stor grad som eget parti, under namnet RSDAP(b). Den 7. november 1917 tok bolsjevikene makta i hovedstaden Petrograd ved et væpna kupp (oktoberrevolusjonen) mot Kerenskijs regjering (tsarveldet hadde blitt styrtet i februar). I 1918 skiftet partiet navn til Det russiske kommunistpartiet (bolsjevikene), RKP (b). Alle partier som ville være med i Den kommunistiske Internasjonalen som ble dannet i 1919, måtte etter 1920 skifte navn og kalle seg «kommunistisk». Det norske Arbeiderpartiet var medlem i Komintern til 1923, men nektet å skifte navn. Et mindretall brøt ut og etablerte Norges Kommunistiske Parti. Etter borger- og intervensjonskrigen, gikk de kommunistiske sovjetrepublikkene (den russiske, den hviterussiske, den ukrainske, osv.) sammen i Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker (USSR/SSSR/Sovjetunionen) i 1922. Fra da av kalte partiet seg Sovjetunionens Kommunistiske Parti (SUKP); på norsk ble det gjerne kalt Det sovjetiske kommunistpartiet. Partiet ble oppløst i 1991, sammen med staten det skapte. Arvtakeren er Den russiske føderasjons kommunistparti, KPRF. Dette partiet har tidvis hatt stor oppslutning i det etterkommunistiske Russland, fordi mange er blitt skuffet over utviklingen siden Sovjetunionens fall. SUKPs ungdomsorganisasjon het Komsomol.

Ny!!: Mainila-episoden og Sovjetunionens kommunistiske parti · Se mer »

Vinterkrigen

Vinterkrigen (finsk:, russisk) brøt ut da Sovjetunionen angrep Finland den 30. november 1939, tre måneder etter utbruddet av andre verdenskrig.

Ny!!: Mainila-episoden og Vinterkrigen · Se mer »

1939

1939 (MCMXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.

Ny!!: Mainila-episoden og 1939 · Se mer »

26. november

26.

Ny!!: Mainila-episoden og 26. november · Se mer »

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »