Innholdsfortegnelse
48 relasjoner: Beijing, Beijingdialekt, Chang Jiang, Gan (språk), Hakkaer, Hebei, Henan, Hongkong, Indonesia, Jianghuaimandarin, Jiaoliaomandarin, Jilu-mandarin, Jin (språk), Kantonesisk, Kinesisk, Kinesiske tegn, Kirgisistan, Lanyinmandarin, Lanzhou, Liaodonghalvøya, Malaysia, Mandsjuer, Mandsjuria, Middelalderkinesisk, Min (språk), Nordøstmandarin, Pinyin, Qing-dynastiet, Republikken Kina (Taiwan), Sørvestmandarin, Shandong, Shandonghalvøya, Shanghainesisk, Sichuan, Singapore, Standard kinesisk, Svartedauden, Taiwansk, Wenyan, Wu (språk), Xiang, Yinchuan, Yuan-dynastiet, Yunnan, Zhongyuanmandarin, 14. århundre, 17. århundre, 20. århundre.
- Mandarin
- Språk i Kina
- Språk i Malaysia
- Språk i Singapore
- Språk på Taiwan
Beijing
Beijing (kinesisk: 北京; pinyin: Běijīng; Wade-Giles: Pěi-chīng; Kinesisk postalromanisering: Peking; – Beidjing) er hovedstaden i Folkerepublikken Kina.
Se Mandarin (språk) og Beijing
Beijingdialekt
Beijiingdialekt (kinesisk: 北京话 pinyin: Běijīnghuà) eller beijingmandarin (北京官话, Běijīng Guānhuà) er den varianten av kinesisk som tales i og rundt Beijing.
Se Mandarin (språk) og Beijingdialekt
Chang Jiang
Fra Chang Jiangs midtre løp Under byggingen av De tre kløfters demning i juli 2004 Chang Jiang (kinesisk: 長江, pinyin: Cháng Jiāng, Wade-Giles: Ch'ang Chiang; «Lang elv») i Kina er Asias lengste elv og verdens tredje lengste, etter Amazonas i Sør-Amerika og Nilen i Afrika.
Se Mandarin (språk) og Chang Jiang
Gan (språk)
Gan-språkets utbredingsområde. Kinesiske dialekter og språk Gan (forenklet kinesisk: 赣语; tradisjonell kinesisk: 贛語; pinyin: gànyŭ) er et kinesisk i språk.
Se Mandarin (språk) og Gan (språk)
Hakkaer
Yongding i Kina. Hakkatalende kjerneområde i Guangdong, Jiangxi og Fujian Hakka er etter kinesisk faglig oppfatning en undergruppe av han-kineserne, med sin egen dialekt og egne kulturelle særtrekk.
Se Mandarin (språk) og Hakkaer
Hebei
Hebei (kinesisk: 河北; pinyin: Héběi; Wade-Giles: Hó-pěi) er en provins i Folkerepublikken Kina.Frem til 1928 het den Zhílì eller Chih-li, under Ming-dynastiet het den Beizhili (det nordlige Zhili, i motsetning til det sørlige: Nanzhili).
Henan
Henan (kinesisk: 河南, pinyin: Hénán, W.-G.: Ho-nan) er en provins i Folkerepublikken Kina, og ligger sentralt i landet.
Hongkong
Hongkong (hanzi: 香港, pinyin: Xiānggǎng, jyutping: Hoeng1 gong2, kantonesisk Yale: Hēunggóng) er en spesiell administrativ region i den sydlige delen av Fastlands-Kina, omgitt av provinsen Guangdong.
Se Mandarin (språk) og Hongkong
Indonesia
Indonesia, offisielt Republikken Indonesia, er et land bestående av 17 508 øyer i Sørøst-Asia mellom Australia og det asiatiske fastlandet.
Se Mandarin (språk) og Indonesia
Jianghuaimandarin
Utbredelsen av de åtte store dialektgrupper av mandarin, ''jianghuaimandarin'' markert med lyseblått (i sørøst). Jianghuaimandarin (forenklet kinesisk: 江淮官话; tradisjonell kinesisk: 江淮官話; pinyin: Jiānghuái guānhuà; som kan forklares som «mandarin fra Yangtze ''Jiang'' og ''Huai'' He»), eller mandarin fra nedre Yangtzi (下江官话 / 下江官話; Xiàjiāng guānhuà; «mandarin fra nedre elveløp») er den dialekt av det kinesiske språket mandarin i deler av provinsene Jiangsu og Anhui langs etter og nord for floden Yangtzes nordre bredd, og i enkelte områder sønnenfor, som i Nanjing, Jiujiang og i deler av Jiangxi.
Se Mandarin (språk) og Jianghuaimandarin
Jiaoliaomandarin
Jiaoliaomandarin Jiaoliaomandarin (forenklet kinesisk: 胶辽官话, tradisjonell kinesisk: 膠遼官話, pinyin: Jiāoliáo guānhuà) er en dialekt av mandarin som tales på Shandonghalvøya (kalt Jiaodong) fra Qingdao til Yantai, og Liaodonghalvøya (Daliandialekten), fra Dalian til Dandong, og dessuten noen østlige deler i provinsen Heilongjiang, i det nordøstlige Kina.
Se Mandarin (språk) og Jiaoliaomandarin
Jilu-mandarin
Jilumandarindialektene tales i det område som er markert skittenrosa. Jilu-mandarin (kinesisk: 冀鲁官话, pinyin: Jìlǔguānhuà) er en dialektgruppe innen språket mandarin.
Se Mandarin (språk) og Jilu-mandarin
Jin (språk)
Jin-språkets utbredningsområde i Kina. Kinesiske språk Jin (kinesisk: 晋, pinyin: jìn, eller jinyu, 晋语, jìnyǔ) er et kinesisk språk som tales av omkring 45 millioner mennesker fremforalt i provinsen Shanxi, men også i deler av Indre Mongolia og tilgrensende områder i Shaanxi, Henan og Hebei.
Se Mandarin (språk) og Jin (språk)
Kantonesisk
Det kantonesiske språkområde Kantonesisk eller Yue (tradisjonell kinesisk: 粵語; forenklet kinesisk: 粤语, kantonesisk: Yuet'yue; Mandarin pinyin: Yueyu, lit. «Yụe-(Guangdong)-språk») er et sinotibetansk språk som snakkes i Sør-Kina med Hongkong-området som kjerneområde.
Se Mandarin (språk) og Kantonesisk
Kinesisk
Kinesisk, eller han-kinesisk, er et språk eller en språkgruppe som hører til den sinotibetanske språkfamilien.
Se Mandarin (språk) og Kinesisk
Kinesiske tegn
Ordet ''Hàn Zì'' det vil si 'kinesiske skrifttegn' skrevet med tradisjonelle tegn (de to til høyre) og forenklede (til venstre) Kinesiske skrifttegn eller Hanzi (tradisjonell kinesisk: 漢字 forenklet kinesisk: 汉字, pinyin: Hànzì; Hàn-folkets skrifttegn, også kalt sinogrammer) er et sett på flere tusen fonetisk-piktografiske tegn som brukes for å skrive kinesisk, japansk, koreansk, og også eldre former for vietnamesisk.
Se Mandarin (språk) og Kinesiske tegn
Kirgisistan
Kirgisistan, offisielt Republikken Kirgisistan, er et land i Sentral-Asia.
Se Mandarin (språk) og Kirgisistan
Lanyinmandarin
Lanyinmandarin (kinesisk: 兰银官话, pinyin: lányín guānhuà) er en dialekt innen den kinesiske språk mandarin.
Se Mandarin (språk) og Lanyinmandarin
Lanzhou
Lanzhous sentrum i 2005, sett fra ''Baita Shan''-haven hinsides Den gule flod. Lanzhou i Gansu Lanzhou (forenklet kinesisk: 兰州; tradisjonell kinesisk: 蘭州; pinyin: Lánzhōu; Wade-Giles: Lan-chou; kinesisk postalstaving: Lanchow) er en by på prefekturnivå ved elven Huang He, og er hovedstad i provinsen Gansu i det vestlige Kina.
Se Mandarin (språk) og Lanzhou
Liaodonghalvøya
Liaodongs beliggenhet. Liaodonghalvøya (tradisjonell kinesisk: 遼東; forenklet kinesisk: 辽东; pinyin: Liáodōng) er en fjellrik halvøy i provinsen Liaoning i det nordøstre Kina.
Se Mandarin (språk) og Liaodonghalvøya
Malaysia
Malaysia er et føderalt, konstitusjonelt valgmonarki i Sørøst-Asia.
Se Mandarin (språk) og Malaysia
Mandsjuer
Baturu Zhanyinbao, en av Qianlongkeiserens livvakter (1760). Mandsjuene er et tungusisk folk i Mandsjuria i nåværende nordøstre Kina.
Se Mandarin (språk) og Mandsjuer
Mandsjuria
Et av de tidligste europeiske kart som benyttet begrepet ''Mandsjuria'' (Mandchouria) (John Tallis, 1851). Tidligere brukte man oftest betegnelsen ''Kinesisk Tartaria'' om hele området Mandsjuria og Mongolia. Mandsjuria (kinesisk: 滿洲; pinyin: Mǎnzhōu) er en stor kulturgeografisk region som tilsvarer omtrent dagens kinesiske region Dōngběi), et område på 790 000 km² nordøst i Kina med ca.
Se Mandarin (språk) og Mandsjuria
Middelalderkinesisk
Middelalderkinesisk eller mellomkinesisk (forenklet kinesisk: 中古汉语; tradisjonell kinesisk: 中古漢語; pinyin: zhōnggǔ Hànyǔ) er en historisk form og gren av dagens kinesisk.
Se Mandarin (språk) og Middelalderkinesisk
Min (språk)
Min-språkenes utbredningsområde i Kina. Ni språk av min-gruppen. Min (kinesisk: 閩方言 / 闽方言, pinyin: Min fangyan) er navnet på en gruppe språk som hører til den større språkgruppen som går under navnet kinesisk.
Se Mandarin (språk) og Min (språk)
Nordøstmandarin
Nordøstmandarin Nordøstmandarin, eller dongbeiguanhua (forenklet kinesisk: 东北话; tradisjonell kinesisk: 東北話; pinyin: Dōngběihuà), er en dialekt av det kinesiske språket mandarin.
Se Mandarin (språk) og Nordøstmandarin
Pinyin
Pinyin (Hanzi: 拼音; pīnyīn) er den offisielle metode i Kina for å transkribere mandarin, og har siden 1950-årene i Folkerepublikken Kina, og siden senest 1980-årene i resten av verden, vært den mest brukte metode for å skrive kinesisk som lydskrift.
Qing-dynastiet
Qing-dynastiet, før skrevet Ching-dynastiet (kinesisk: 清朝 pinyin: Qīng cháo, Wade-Giles: Ch'ing ch'ao; Mandsjuisk: 12px Daicing gurun; mongolsk: Манж Чин Улс), også kjent som Mandsju-dynastiet, var det siste keiserlige dynasti i Kina som regjerte fra 1644 til 1912.
Se Mandarin (språk) og Qing-dynastiet
Republikken Kina (Taiwan)
Taiwan, offisielt Republikken Kina, er et land i Øst-Asia som grenser mot Kina i nordvest, Japan i nordøst, og Filippinene i sør.
Se Mandarin (språk) og Republikken Kina (Taiwan)
Sørvestmandarin
200px Sørvestmandarin (forenklet kinesisk: 西南官话, tradisjonell kinesisk: 西南官話, pinyin: Xīnán Guānhuà), også kjent som Huguang (湖广), er en gren av mandarin, og tales i størsteparten av det sørvestlige Kina.
Se Mandarin (språk) og Sørvestmandarin
Shandong
Fra Tai Shan, et av Kinas hellige fjell, som ligger i Shandong. Shandong (kinesisk: 山东; pinyin: Shāndōng, Wade-Giles: Shan-tung) er en provins i Folkerepublikken Kina.
Se Mandarin (språk) og Shandong
Shandonghalvøya
Shandonghalvøya. Shandonghalvøya (山东半岛, pinyin: Shandong Bandao, også kalt Jiaodonghalvøya, 胶东半岛), er en halvøy i provinsen Shandong i det nordøstre Kina.
Se Mandarin (språk) og Shandonghalvøya
Shanghainesisk
Shanghainesisk (kinesisk: 上海閒話, på shanghainesisk, pinyin: Shànghǎihuà), eller shanghaidialekt (forenklet kinesisk: 上海话 eller 沪语; tradisjonell kinesisk: 上海話 eller 滬語), er en dialekt innen wu-kinesisk, og tales i Shanghai og i tilgrensende områder.
Se Mandarin (språk) og Shanghainesisk
Sichuan
Bro over elven Jin i Chengdu i Sichuan Sichuan (kinesisk: 四川; pinyin: Sìchuān, postromanisering: Szechwan og Szechuan) er en provins i Kina.
Se Mandarin (språk) og Sichuan
Singapore
Singapore er en republikk i Sørøst-Asia.
Se Mandarin (språk) og Singapore
Standard kinesisk
Standard kinesisk eller standard Han-kinesisk (kinesisk: 官话 Guānhuà «embetsmennenes tale», hanzi: 现代标准汉语 Xiàndài Biāozhǔn Hànyǔ, 北方話 Hànyǔ), er det offisielle kinesiske språket som i 1800-tallets europeiske begrepsverden kaltes mandarin.
Se Mandarin (språk) og Standard kinesisk
Svartedauden
Utbredelsen av Svartedauden i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika (1346–1353). «Pesta i trappa», tegning av Theodor Kittelsen 1894-95, utgitt i boka og billedserien «Svartedauen» 1900 Svartedauden, den sorte død, digerdøden eller den store mannedauden var en antatt byllepest som rammet Europa i perioden 1346–1353.
Se Mandarin (språk) og Svartedauden
Taiwansk
Minnan-dialektens utbredningsområde på Taiwan og det kinesiske fastlandet. Taiwansk er det mørkegrønne området på øya Taiwan (i øst). Taiwansk er en variant av minnan-språket som tales av ca.
Se Mandarin (språk) og Taiwansk
Wenyan
Wenyan eller klassisk kinesisk (kinesisk: 文言文, pinyin: Wényánwén, «litteraturspråk») skiller seg sterkt fra moderne kinesisk standardtalemål både i grammatikk og ordforråd.
Wu (språk)
Kinesiske dialekter og språk ''Wu'' (Wú Yu) skrevet med kinesiske tegn Wu (tradisjonell kinesisk: 吳, forenklet kinesisk: 吴, pinyin: Wú; eller wuyu 吳語 / 吴语, wúyǔ) er et språk tilhørende de kinesiske språk, som tales av ca.
Se Mandarin (språk) og Wu (språk)
Xiang
Xiang i Kina Kinesiske dialekter og språk Xiang (kinesisk: 湘語; pinyin: Xiāng yǔ), også kalt hunanesisk, er en variant av det kinesiske språk.
Yinchuan
Søndre byport og trommetårnet i Yinchuan Yinchuan (kinesisk: 银川; pinyin: Yínchuān Shì, tidligere kalt Ningsia, Ningxia) er en kinesisk by på prefekturnivå som er hovedstad i den autonome region Ningxia Hui i det nordlige Kina.
Se Mandarin (språk) og Yinchuan
Yuan-dynastiet
Yuan-dynastiet (mongolsk: Dai Ön Yeke Mongghul Ulus, kinesisk: 元朝 pinyin: Yuán Cháo) var et herskerdynasti i Kina som offisielt bestod fra 1271 til 1368, også kalt Det mongolske dynasti.
Se Mandarin (språk) og Yuan-dynastiet
Yunnan
Rismarker i Yunnan sett fra lufta Yunnan (forenklet kinesisk: 云南; tradisjonell kinesisk: 雲南; pinyin: Yúnnán) er en provins i Kina.
Zhongyuanmandarin
200px Zhongyuanmandarin (tradisjonell kinesisk: 中原官話, forenklet kinesisk: 中原官话, pinyin: Zhōngyuán guānhuà) er en dialektgruppe innen det kinesiske språket mandarin.
Se Mandarin (språk) og Zhongyuanmandarin
14. århundre
Europa i 14. århundre.
Se Mandarin (språk) og 14. århundre
17. århundre
Kolonimaktenes områder omkring 1660.
Se Mandarin (språk) og 17. århundre
20. århundre
Allierte (grønt) og aksemakter (oransje) ved starten av Første verdenskrig 4. august 1914. Kolonier i lys grønn og gult. Allierte i grønt. Land som tilsluttet seg etter angrepet på Pearl Harbor i lysegrønt. Aksemaktene i oransje. Alliansefrie land i grått.
Se Mandarin (språk) og 20. århundre
Se også
Mandarin
- Beijingdialekt
- Beijingmandarin
- Changchundialekt
- Daliandialekt
- Dongpingdialekt
- Guanzhongdialekt
- Harbindialekt
- Jianghuaimandarin
- Jiaoliaomandarin
- Jilu-mandarin
- Kunmingdialekt
- Lanyinmandarin
- Luoyangdialekt
- Mandarin (språk)
- Nanjingdialekt
- Nordøstmandarin
- Sørvestmandarin
- Sichuanmandarin
- Weihaidialekt
- Wuhandialekt
- Wutunsk
- Zhongyuanmandarin
Språk i Kina
- Burjatisk
- Daur (språk)
- Dongxiangsk
- Evenkisk
- Fuzhouhua
- Gammeluigurisk
- Hakka (språk)
- Hokkien
- Hui (språk)
- Ilityrkisk
- Jin (språk)
- Jursjensk
- Kasakhisk
- Khamnigansk
- Khitansk
- Kinesisk
- Kirgisisk
- Lop (dialekt)
- Mandarin (språk)
- Mandsjuisk
- Mango (dialekt)
- Mindong
- Minnan
- Minzhong
- Mongolske språk
- Oiratisk
- Puxian
- Sørmongolske språk
- Shanghainesisk
- Standard kantonesisk
- Standard kinesisk
- Tadsjikisk
- Tangutisk
- Tatarisk
- Tibetansk
- Tibetiske språk
- Uigurisk
- Usbekisk
- Vietnamesisk
- Wenyan
- Wu (språk)
- Xiang
- Zhuang (språk)
Språk i Malaysia
- Buginesisk
- Filippinske språk
- Hakka (språk)
- Hokkien
- Javanesisk
- Kristang
- Malayisk
- Malayiske språk
- Mandarin (språk)
- Minangkabau
- Mindong
- Minnan
- Puxian
- Standard kantonesisk
- Tamil (språk)
- Tausug (språk)
- Telugu
Språk i Singapore
- Hakka (språk)
- Hokkien
- Kinesisk
- Kristang
- Mandarin (språk)
- Minnan
- Puxian
- Standard kantonesisk
- Tamil (språk)
- Teochew
Språk på Taiwan
- Hakka (språk)
- Hokkien
- Kinesisk
- Mandarin (språk)
- Mindong
- Minnan
- Pe̍h-oē-jī
- Puxian
- Shanghainesisk
- Standard kinesisk
- Taiwansk
Også kjent som Kinesisk mandarin, Mandarin (lingvistikk), Mandarin språk, Mandarin-kinesisk, Mandarinkinesisk, Mandarinsprog, Mandarinspråk.