Raskere tilgang enn browser!
15 relasjoner: Beijing, Fastlands-Kina, Fonologi, Forenklet kinesisk, Kantonesisk, Kinesisk, Mandarin (språk), Pinyin, Song-dynastiet, Standard kinesisk, Tang-dynastiet, Tradisjonell kinesisk, Wu (språk), 600, 900.
Beijing
Beijing (kinesisk: 北京; pinyin: Běijīng; Wade-Giles: Pěi-chīng; Kinesisk postalromanisering: Peking; – Beidjing) er hovedstaden i Folkerepublikken Kina.
Ny!!: Middelalderkinesisk og Beijing · Se mer »
Fastlands-Kina
Fastlands-Kina er de gule/orange områder på kartet. Fastlands-Kina (tradisjonell kinesisk: 中國大陸, forenklet kinesisk: 中国大陆, pinyin: Zhōngguó Dàlù; kortform: 大陆 /大陸, Dàlù) er et hyppig brukt politisk-geografisk begrep for de områdene som kontrolleres av Folkerepublikken Kina, uten de «spesielle administrative regioner» Hongkong og Macao, og videre til forskjell fra den delen av Kina som kontrolleres av Republikken Kina (det vil si Taiwan og visse andre øyer).
Ny!!: Middelalderkinesisk og Fastlands-Kina · Se mer »
Fonologi
Fonologi er en del av den generelle lingvistikken.
Ny!!: Middelalderkinesisk og Fonologi · Se mer »
Forenklet kinesisk
Forenklet kinesisk (簡體中文 eller 簡體字) stammer fra tradisjonell kinesisk, og er et av de to standardtegnsettene i Kina.
Ny!!: Middelalderkinesisk og Forenklet kinesisk · Se mer »
Kantonesisk
Det kantonesiske språkområde Kantonesisk eller Yue (tradisjonell kinesisk: 粵語; forenklet kinesisk: 粤语, kantonesisk: Yuet'yue; Mandarin pinyin: Yueyu, lit. «Yụe-(Guangdong)-språk») er et sinotibetansk språk som snakkes i Sør-Kina med Hongkong-området som kjerneområde.
Ny!!: Middelalderkinesisk og Kantonesisk · Se mer »
Kinesisk
Kinesisk, eller han-kinesisk, er et språk eller en språkgruppe som hører til den sinotibetanske språkfamilien.
Ny!!: Middelalderkinesisk og Kinesisk · Se mer »
Mandarin (språk)
Kinesisktalende områder i Kina, med det dominerende «mandarin»-området i mellombrun farge, og kantonesisk i lilla. Mandarin eller mandarinkinesisk (hànzì: 官话, pīnyīn: Guānhuà; eller 北方話; Běifānghuà, «nordtale») er det mest talte kinesiske dialektgruppen eller språket.
Ny!!: Middelalderkinesisk og Mandarin (språk) · Se mer »
Pinyin
Pinyin (Hanzi: 拼音; pīnyīn) er den offisielle metode i Kina for å transkribere mandarin, og har siden 1950-årene i Folkerepublikken Kina, og siden senest 1980-årene i resten av verden, vært den mest brukte metode for å skrive kinesisk som lydskrift.
Ny!!: Middelalderkinesisk og Pinyin · Se mer »
Song-dynastiet
Song-dynastiet, også skrevet Sung-dynastiet (kinesisk: 宋朝; pinyin: Sòng Cháo; Wade-Giles: Sung Ch'ao; IPA), var et kinesisk keiserdynasti som varte fra 960 til 1279.
Ny!!: Middelalderkinesisk og Song-dynastiet · Se mer »
Standard kinesisk
Standard kinesisk eller standard Han-kinesisk (kinesisk: 官话 Guānhuà «embetsmennenes tale», hanzi: 现代标准汉语 Xiàndài Biāozhǔn Hànyǔ, 北方話 Hànyǔ), er det offisielle kinesiske språket som i 1800-tallets europeiske begrepsverden kaltes mandarin.
Ny!!: Middelalderkinesisk og Standard kinesisk · Se mer »
Tang-dynastiet
Tang-dynastiet (kinesisk: 唐朝; pinyin: Táng Cháo; IPA:; Wade-Giles: T'ang; middelalderkinesisk: dhɑng; 18. juni 618–4. juni 907) etterfulgte Sui-dynastiet og ble avløst av De fem dynastiers og ti kongedømmers periode i Kina.
Ny!!: Middelalderkinesisk og Tang-dynastiet · Se mer »
Tradisjonell kinesisk
Tradisjonell kinesisk (tradisjonell kinesisk: 繁體字 eller 正體字; forenklet kinesisk: 繁体字; pīnyīn: fántǐzì) er den ene av de to standardtegnsettene til å skrive kinesisk med.
Ny!!: Middelalderkinesisk og Tradisjonell kinesisk · Se mer »
Wu (språk)
Kinesiske dialekter og språk ''Wu'' (Wú Yu) skrevet med kinesiske tegn Wu (tradisjonell kinesisk: 吳, forenklet kinesisk: 吴, pinyin: Wú; eller wuyu 吳語 / 吴语, wúyǔ) er et språk tilhørende de kinesiske språk, som tales av ca.
Ny!!: Middelalderkinesisk og Wu (språk) · Se mer »
600
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Middelalderkinesisk og 600 · Se mer »
900
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Middelalderkinesisk og 900 · Se mer »
