Raskere tilgang enn browser!
24 relasjoner: Alfa Romeo, Andre verdenskrig, Øst-Tyskland, Første verdenskrig, Hamburg, Hermann Lang, Mercedes-Benz, Reichswehr, Rudolf Caracciola, Selvmord, Tazio Nuvolari, Tyskland, 15. august, 1905, 1928, 1930-årene, 1934, 1937, 1938, 1939, 1955, 1988, 2003, 5. februar.
Alfa Romeo
Alfa Romeo (1910, Portello ved Milano) er et italiensk bilmerke som vektlegger sportslighet.
Ny!!: Manfred von Brauchitsch og Alfa Romeo · Se mer »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Manfred von Brauchitsch og Andre verdenskrig · Se mer »
Øst-Tyskland
Den tyske demokratiske republikk (DDR), ofte omtalt som Øst-Tyskland, var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 7. oktober 1949 til 3. oktober 1990.
Ny!!: Manfred von Brauchitsch og Øst-Tyskland · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Manfred von Brauchitsch og Første verdenskrig · Se mer »
Hamburg
Hamburg omkring 1900 Wolfgang Meinhart Magnus Manske Speicherstadt Dammtor stasjon rådhuset og St. Michaelis, sett fra Aussenalster. St. Nikolaikirche på bildet er som hovedkirke erstattet av St. Nikolaikirken i Hamburg-Harvestehude. Wolfgang Meinhart Hamburg 1800 Hamburg, offisielt Freie und Hansestadt Hamburg (dansk: Hamborg) er Tysklands nest største by og samtidig en av landets delstater.
Ny!!: Manfred von Brauchitsch og Hamburg · Se mer »
Hermann Lang
Hermann Lang (født 6. april 1909 i Stuttgart, Tyskland, død 19. oktober 1987) var en tysk Formel 1-fører.
Ny!!: Manfred von Brauchitsch og Hermann Lang · Se mer »
Mercedes-Benz
Mercedes-Benz, vanligvis referert til som kun Mercedes og tidvis kun som Benz, er et tysk varemerke for luksusbiler, kommersielle kjøretøyer som lastebiler, motorsykler og busser som ble etablert i 1926.
Ny!!: Manfred von Brauchitsch og Mercedes-Benz · Se mer »
Reichswehr
Reichswehrs flagg. Bayrischer Reichswehrkalender 1920. Reichswehr feltøvelse i 1930. Reichswehr (norsk: Riksvernet) var det tyske forsvaret fra 1919 til 1935 (fra 1919 til 1921 under navnet Vorläufige Reichswehr).
Ny!!: Manfred von Brauchitsch og Reichswehr · Se mer »
Rudolf Caracciola
Deutsches Bundesarchiv Rudolf Caracciola (født 30. januar 1901 i Remagen, Tyskland, død 28. september 1959 i Kassel) var en racerfører fra Tyskland.
Ny!!: Manfred von Brauchitsch og Rudolf Caracciola · Se mer »
Selvmord
Et selvmordsforebyggende skilt på broa Golden Gate Bridge i San Francisco i USA. Teksten oppfordrer folk til å ringe etter hjelp istedenfor å hoppe. I Norge er det krisetelefontjenester på nummer 815 33 300 (Kirkens SOS) og 116 123 (Mental helse). ''Selvmord'' av Édouard Manet. Selvmord fra filmen Reefer Madness. Selvmord (eller selvdrap) er det å forårsake sin egen død med vilje.
Ny!!: Manfred von Brauchitsch og Selvmord · Se mer »
Tazio Nuvolari
Tazio Giorgio Nuvolari (født 16. november 1892, død 11. august 1953) var en italiensk racerfører, av både motorsykkel og biler, med kallenavnet «Den flyvende Mantuaner».
Ny!!: Manfred von Brauchitsch og Tazio Nuvolari · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Manfred von Brauchitsch og Tyskland · Se mer »
15. august
15.
Ny!!: Manfred von Brauchitsch og 15. august · Se mer »
1905
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Manfred von Brauchitsch og 1905 · Se mer »
1928
1928 (MCMXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en søndag.
Ny!!: Manfred von Brauchitsch og 1928 · Se mer »
1930-årene
-- 1930 -- 1931 -- 1932 -- 1933 -- 1934 -- 1935 -- 1936 -- 1937 -- 1938 -- 1939 ---- Tiårsoversikt Kategori:1930-årene.
Ny!!: Manfred von Brauchitsch og 1930-årene · Se mer »
1934
1934 (MCMXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Manfred von Brauchitsch og 1934 · Se mer »
1937
1937 (MCMXXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Manfred von Brauchitsch og 1937 · Se mer »
1938
1938 (MCMXXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Manfred von Brauchitsch og 1938 · Se mer »
1939
1939 (MCMXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Manfred von Brauchitsch og 1939 · Se mer »
1955
1955 (MCMLV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Manfred von Brauchitsch og 1955 · Se mer »
1988
1988 (MCMLXXXVIII) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en fredag.
Ny!!: Manfred von Brauchitsch og 1988 · Se mer »
2003
2003 (MMIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Manfred von Brauchitsch og 2003 · Se mer »
5. februar
5.
Ny!!: Manfred von Brauchitsch og 5. februar · Se mer »
