Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Marinemuseet

Index Marinemuseet

Marinemuseet holder til i en av de gamle magasinbygningene på Karljohansvern i Horten i Vestfold Del av Marinemuseets innendørs utstilling, med modell av fregatten «Freia» Marinemuseet er et nasjonalt museum for Sjøforsvaret, og regnes av mange for å være verdens eldste marinemuseum åpent for publikum.

19 relasjoner: Andre verdenskrig, Angrepet på Norge i 1940, «Rap» (torpedobåt fra 1873), England, Første verdenskrig, Fredriksvern, Horten, Karljohansvern, KNM «Utstein» (1965), Museum, Peter Wessel, Sjøforsvaret, Storm-klassen (1965), Undervannsbåt, Unionsoppløsningen, Vestfold, 1801, 1807, 1814.

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Ny!!: Marinemuseet og Andre verdenskrig · Se mer »

Angrepet på Norge i 1940

Angrepet på Norge i 1940 (på tysk omtalt med kodenavnet Weserübung-Nord) var det tyske militære angrepet på Norge tirsdag 9. april 1940 under andre verdenskrig.

Ny!!: Marinemuseet og Angrepet på Norge i 1940 · Se mer »

«Rap» (torpedobåt fra 1873)

«Rap» var Norges og verdens første torpedobåt, den ble bygget ved det engelske verftet Thorneycroft.

Ny!!: Marinemuseet og «Rap» (torpedobåt fra 1873) · Se mer »

England

England (på engelsk uttalt) (angelsaksisk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet, 10 Downing Street.

Ny!!: Marinemuseet og England · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Ny!!: Marinemuseet og Første verdenskrig · Se mer »

Fredriksvern

Mahlum, 2006 Ulaw, 2011 Mahlum, 2006 Kart fra 1813 over Fredriksvern og omegn Sjøkart over Fredriksverns havn fra 1777 Fredriksvern er Norges første hovedstasjon for marinen i Stavern i Vestfold, påbegynt i 1750 og oppkalt etter kong Frederik V. Opprinnelig navn var Fredriksvern Verft (Friderichsværn (1801), Fredriksværn (1865), Fredriksværen (1900)).

Ny!!: Marinemuseet og Fredriksvern · Se mer »

Horten

Horten er en norsk kystby og kommune i Vestfold fylke.

Ny!!: Marinemuseet og Horten · Se mer »

Karljohansvern

Stian Martinsen, 2007 Karljohansvern er en tidligere orlogsstasjon og et nedlagt skipsverft i Horten (tidligere i Borre fra 1820-1858 og igjen fra 1988-2002) i Vestfold.

Ny!!: Marinemuseet og Karljohansvern · Se mer »

KNM «Utstein» (1965)

KNM «Utstein» er en tidligere norsk militærubåt og museumsgjenstand på Marinemuseet i Horten kommune.

Ny!!: Marinemuseet og KNM «Utstein» (1965) · Se mer »

Museum

Planetmodell i American Museum of Natural History i New York i USA. Sør-Atlanteren. Et museum, musé eller muse er en institusjon som samler, bevarer, forsker på og stiller ut kunstverk eller andre gjenstander som har vitenskapelig, naturhistorisk eller kulturhistorisk interesse.

Ny!!: Marinemuseet og Museum · Se mer »

Peter Wessel

Tordenskioldstatuen i fødebyen Trondheim ble laget av Herman Wilhelm Bissen og avduket i 1876. Peter Wessel på et portrett av Jacob Coning fra 1720. Maleriet tilhører Oslo museum.Fra DigitaltMuseum Ib Rasmussen Peter Wessel (fra 1716 Peter Tordenskiold; født i Trondheim, død i duell 12. november 1720 i Gleidingen i fyrstbispedømmet Hildesheim i dagens Tyskland) var den mest kjente dansk-norske krigshelt og sjøoffiser som tjenestegjorde i den dansk-norske krigsflåten under den store nordiske krig.

Ny!!: Marinemuseet og Peter Wessel · Se mer »

Sjøforsvaret

Sjøforsvaret er den militære grenen i Norges forsvar som ivaretar Norges suverenitet ved å beskytte, overvåke og kontrollere kystlinjen og havområder i fred, krise og krig i nasjonal og internasjonal sammenheng.

Ny!!: Marinemuseet og Sjøforsvaret · Se mer »

Storm-klassen (1965)

Storm-klassen var en klasse motorkanonbåter, MKB, bygget for det norske sjøforsvaret fra 1965 til 1967.

Ny!!: Marinemuseet og Storm-klassen (1965) · Se mer »

Undervannsbåt

tyrkiske marine. Fullskala gjennomskåret modell av Robert Fultons prototyp for pedaldrift. Han tilbød denne først for Napoleon i 1799, og siden for den britiske marinen uten å få gjennomslag. Han brukte de siste 9 årene av sitt liv på en dampdrevet ubåt. Modellen fremstiller ''Nautilus'' fra ca 1800, bygget for fremdrift med sveiv av 1-2 mann. Modell fra Cherbourg En undervannsbåt eller undervassbåt (ofte forkortet ubåt) er et fartøy som kan operere under havoverflaten (submarint).

Ny!!: Marinemuseet og Undervannsbåt · Se mer »

Unionsoppløsningen

Unionsoppløsningen omtaler epoken ved oppløsningen av unionen mellom Sverige og Norge, som oftest regnet fra november 1904 til 26.

Ny!!: Marinemuseet og Unionsoppløsningen · Se mer »

Vestfold

Vestfold er et fylke på Østlandet i Norge.

Ny!!: Marinemuseet og Vestfold · Se mer »

1801

1801 (MDCCCI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

Ny!!: Marinemuseet og 1801 · Se mer »

1807

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Marinemuseet og 1807 · Se mer »

1814

1814 (MDCCCXIV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.

Ny!!: Marinemuseet og 1814 · Se mer »

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »