Innholdsfortegnelse
16 relasjoner: Astronom, Athen, Babylonsk astronomi, Døgn, Den julianske kalenderen, Kallippos, Lunisolarkalender, Måned, Månekalender, Månen, Meton-syklus, Påskeformelen, Solen, Solverv, Tropisk år, Vår tidsregning.
Astronom
En astronom er en person som arbeider med astronomi.
Se Meton fra Athen og Astronom
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Babylonsk astronomi
Babylonsk leirtavle med kileskrift som nedtegnet Halleys komet i 164 f.Kr. Babylonsk astronomi er verdens eldste og begynte med sumerne i Mesopotamia som utviklet det eldste kjente skriftsystem, kileskriften, i tiden rundt 3500–3200 f.Kr.
Se Meton fra Athen og Babylonsk astronomi
Døgn
Døgn (fra norrønt) eller jorddøgn er en grunnleggende astronomisk tidsenhet.
Den julianske kalenderen
Julius Cæsar.(Vatikan-museet) Den julianske kalenderen, som var en reformert versjon av den romerske kalender, ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr. Den begynte 1.
Se Meton fra Athen og Den julianske kalenderen
Kallippos
Kallippos var en gresk astronom og matematiker.
Se Meton fra Athen og Kallippos
Lunisolarkalender
Lunisolarkalender (fra latin luna (måne), og sol) er en kalender som er basert på både månens og solens omløp.
Se Meton fra Athen og Lunisolarkalender
Måned
Månen har gitt navn og omtrentlig lengde til tidsenheten måned. En måned, et måneverv eller en kalendermåned er en enhet for tid, brukt i en kalender, som er omtrent like langvarig som den naturlige perioden relatert til bevegelsen til månen.
Månekalender
Månekalender er en kalender som bygger på månens faser svarende til 27 eller 28 såkalte gods (jf. eng. mansion), samt (fortrinnsvis) 12 større segmenter av stjernehimmelen innenfor hvilke fullmånen vil opptre innenfor et år.
Se Meton fra Athen og Månekalender
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Meton-syklus
Fremstilling av en Meton-syklus som et hjul på en kalender fra det 9. århundre med månefaser. Meton-syklus er en periode på omtrent 19 år som enhver månefase behøver for å opptre på samme dato igjen.
Se Meton fra Athen og Meton-syklus
Påskeformelen
Påskeformelen er metoden som brukes for å beregne tidspunktet for påskehøytiden i et gitt år.
Se Meton fra Athen og Påskeformelen
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Solverv
Diagram over jordens årstider sett fra nord. Lengst til venstre: sommersolverv på den nordlige halvkule. Foran til høyre: vintersolverv på den nordlige halvkule. thumb Jordens stilling ved sommersolverv på nordlige halvkule Jordens stilling ved vintersolverv på den nordlige halvkule Solverv er de to tidspunktene på året når sola har størst deklinasjon, nordlig i juni og sørlig i desember.
Tropisk år
Tropisk år er betegnelsen på den nøyaktige tiden det tar jorden å passere én hel runde rundt solen, nærmere bestemt tidsrommet mellom to jevndøgn.
Se Meton fra Athen og Tropisk år
Vår tidsregning
Vår tidsregning, alternativt vanlig tidsregning (engelsk: Common Era), med de tilhørende begrepene før/etter vår tidsregning (forkortet fvt. og evt.), er benevnelser for å angi årstall etter tidsregningen basert på Kristi fødsel (år 1) på en mer verdinøytral måte.