Innholdsfortegnelse
23 relasjoner: Anatomi, Begerblad, Biologi, Blomsterbunn, Botanikk, Cytologi, Evolusjonsbiologi, Fruktemne, Fysiologi, Gammelgresk, Kromosom, Kronblad, Medisin, Mikrobiologi, Morfologi, Mykologi, Organ, Organisme, Pollenbærer, Skjelett, Vev (biologi), Vitenskap, Zoologi.
- Biologiske disipliner
Anatomi
Anatomisk tegning som viser menneskets større muskelgrupper, fra ''Encyclopédie''. Anatomi er læren om oppbyggingen av menneskers, dyrs og andre organismers kropp og struktur.
Se Morfologi (biologi) og Anatomi
Begerblad
Ludwigia octovalvis'' hvor begerblader (''sepal'') og kronblader (''petal'') er godt synlige. Et begerblad (sepal, fra latin separatus, «atskilt», og gresk petalon, «blad») er en del av en blomsten hos blomsterplantene.
Se Morfologi (biologi) og Begerblad
Biologi
Animalia – Bos primigenius taurus Planta – Triticum Fungi – Morchella esculenta Stramenopila/Chromista – Fucus serratus Bacteria – Gemmatimonas aurantiaca (-.
Se Morfologi (biologi) og Biologi
Blomsterbunn
Blomstens stilling i forhold til fruktknuten: I undersittende (hypogyn) II omkringsittende (perigyn) III oversittende (epigyn). ''a'' støvbærer (androecium) ''g'' fruktblad (gynoecium) ''p'' kronblad (petal) ''s'' begerblad (sepal) ''r'' blomsterbunn (receptaculum).
Se Morfologi (biologi) og Blomsterbunn
Botanikk
Botanikk er læren om planter og utgjør et av biologiens fagområder.
Se Morfologi (biologi) og Botanikk
Cytologi
Cytologi er studiet av celler Cytologi, eller cellelære, er et eget fag innen biologiske fag som omfatter læren om studier av celler, deres struktur og funksjonalitet.
Se Morfologi (biologi) og Cytologi
Evolusjonsbiologi
Evolusjonsbiologi er den grenen av biologien som undersøker hvordan evolusjon foregår.
Se Morfologi (biologi) og Evolusjonsbiologi
Fruktemne
Fruktemne hos en blomsterplante. Består av arr, griffel og fruktknute. Fruktemne (latin: gynoecium fra gresk γυνή, gyne, «kvinne» + οἶκος, oikos, «hus») er den ytre, ofte synlige delen av de hunnlige reproduktive organene i en blomst.
Se Morfologi (biologi) og Fruktemne
Fysiologi
Fysiologi (etter gresk φυσις, physis, «natur, opphav» og λόγος, logos, kunnskap) er læren om fysiske, mekaniske og biokjemiske prosessar i levende organismer, organer og celler.
Se Morfologi (biologi) og Fysiologi
Gammelgresk
Gammelgresk eller oldgresk er et trinn i det greske språkets historie, og gjelder oftest to perioder i gresk historie: Det arkaiske og det klassiske Hellas.
Se Morfologi (biologi) og Gammelgresk
Kromosom
Menneskets kromosomer under deling. Kromosomer er genmaterialet i cellene hos alle organismer.
Se Morfologi (biologi) og Kromosom
Kronblad
Ludwigia octovalvis'' hvor begerblader og kronblader (petal) er godt synlige. Et kronblad (petal, fra gresk petalon, «blad») er en del av blomsten hos blomsterplantene.
Se Morfologi (biologi) og Kronblad
Medisin
Asklepios' stav er et vestlig symbol for legevitskapen Medisin er den grenen av vitenskapen som tar for seg diagnose, behandling og forebyggelse av sykdom.
Se Morfologi (biologi) og Medisin
Mikrobiologi
En agarplate med mikroorganismer Mikrobiologi er vitenskapen om mikroorganismer, og er en gren av biologien.
Se Morfologi (biologi) og Mikrobiologi
Morfologi
Morfologi er læren om former (gresk lógos.
Se Morfologi (biologi) og Morfologi
Mykologi
En sopp Mykologi (fra det greske ordet for sopp, μύκης, mukēs) er læren om sopper, og utgjør dermed ett av biologiens fagområder.
Se Morfologi (biologi) og Mykologi
Organ
De indre organer av en kvinne, tegning av Leonardo da Vinci, ca. 1507. Organ (til norsk via latin, fra gresk organon, opprinnelig betydning «redskap») er en kroppsdel som har en spesiell funksjon.
Se Morfologi (biologi) og Organ
Organisme
rekken ''Mycetozoa'' En organisme er et levende vesen; et individ av eller en representant for en biologisk art, eksempelvis et dyr, en plante, en sopp eller mikroorganisme.
Se Morfologi (biologi) og Organisme
Pollenbærer
Pollenbærerne hos en ''Amaryllis''. En pollenbærer (også kalt støvbærer, støvdrager eller pollenblad) er del av det mannlige kjønnsdelene hos blomsterplanter og nakenfrøete planter.
Se Morfologi (biologi) og Pollenbærer
Skjelett
Skjelett, eller beingrind, er en fellesbetegnelse på alle knoklene som utgjør «reisverket» i kroppen hos alle virveldyr, herunder også mennesket.
Se Morfologi (biologi) og Skjelett
Vev (biologi)
Vev er en sammenkobling av celler som utfører samme oppgave i en flercellet organisme.
Se Morfologi (biologi) og Vev (biologi)
Vitenskap
Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.
Se Morfologi (biologi) og Vitenskap
Zoologi
Zoologi - læren om dyreriket - er et omfattende fag Zoologi er læren om dyr, og utgjør dermed et av biologiens fagområder.
Se Morfologi (biologi) og Zoologi
Se også
Biologiske disipliner
- Allometrisk vekst
- Anatomi
- Astrobiologi
- Biomedisin
- Etnobiologi
- Fysiologi
- Gerontologi
- Mikrobiologi
- Morfologi (biologi)
- Mykologi
- Patologi
- Sosiobiologi
- Zoologi