Innholdsfortegnelse
14 relasjoner: Cao Zhenyong, Daoguang-keiseren, De åtte banner, Den kinesiske embedsmannseksamen, Eminent Chinese of the Ch’ing Period, Første opiumkrig, Kinesisk, Lin Zexu, Mandsju, Mandsjuisk, Pinyin, Qing-dynastiet, Storrådet, Xianfeng-keiseren.
Cao Zhenyong
Cao Zhenyong (kinesisk: 曹振鏞, pinyin: Cáo Zhènyōng; født 1755 i fylket She i Anhui i Kina, død 1835) var en kinesisk statsmann under Qing-dynastiet, som tjenestegjorde i en ledende stilling i Storrådet under Daoguang-keiseren.
Daoguang-keiseren
Daoguang-keiseren inspiserer palassgarden i Beijing. (Thomas Allom; G. N. Wright (1843). ''http://www.archive.org/stream/chinainseriesofv03wrig#page/n135 China, in a Series of Views, Displaying the Scenery, Architecture, and Social Habits of That Ancient Empire''. Bind 3. s. 67.) Daoguang-keiseren (kinesisk: 道光帝; pinyin: Dàoguāngdì, født 16.
Se Mujangga og Daoguang-keiseren
De åtte banner
Soldater av det rene blå banner paraderer for Qianlong-keiseren. De åtte banner (mandsjuisk: Gūsa, kinesisk: 八旗, pinyin: Baqí) var forvaltningsenheter i Kina under Qing-dynastiet, og gjaldt for det mandsjuiske herskerfolket.
Den kinesiske embedsmannseksamen
Embedsmannseksamen under Song-dynastiet Den kinesiske embedsmannseksamen (forenklet kinesisk: 科举; tradisjonell kinesisk: 科舉; pinyin: kējǔ) var det system som ble anvendt i det meste av keisertidens Kina, fra 606 til 1905 for å velge ut embedsmenn.
Se Mujangga og Den kinesiske embedsmannseksamen
Eminent Chinese of the Ch’ing Period
Eminent Chinese of the Ch'ing Period (1644–1912) (ECCP) er et biografisk oppslagsverk publisert i 1943 av United States Government Printing Office, redigert av Arthur W. Hummel sr., som da var leder av Orientalia Division i Library of Congress i Washington D.C..
Se Mujangga og Eminent Chinese of the Ch’ing Period
Første opiumkrig
Den første opiumkrigen var en krig mellom Storbritannia og Qing-dynastiet i Kina som varte mellom 1839 og 1842.
Se Mujangga og Første opiumkrig
Kinesisk
Kinesisk, eller han-kinesisk, er et språk eller en språkgruppe som hører til den sinotibetanske språkfamilien.
Lin Zexu
Lin Zexus destruksjon av konfiskert opium i Humen. Lin Zexu eller Lin Zexiu (forenklet kinesisk: 林则徐, forenklet kinesisk: 林則徐, pinyin: Lín Zéxú, Wade-Giles: Lin Tse-hsü; Foochow Romanized: Lìng Cáik-sṳ̀; født 20. august 1785 i Minhou i Fuzhou i provinsen Fujian i Kina, død 22.
Mandsju
Mandsju kan bety.
Mandsjuisk
Mandsjuisk (manju gisun) er et utrydningstruet tungusisk språk som snakkes i Kina.
Pinyin
Pinyin (Hanzi: 拼音; pīnyīn) er den offisielle metode i Kina for å transkribere mandarin, og har siden 1950-årene i Folkerepublikken Kina, og siden senest 1980-årene i resten av verden, vært den mest brukte metode for å skrive kinesisk som lydskrift.
Qing-dynastiet
Qing-dynastiet, før skrevet Ching-dynastiet (kinesisk: 清朝 pinyin: Qīng cháo, Wade-Giles: Ch'ing ch'ao; Mandsjuisk: 12px Daicing gurun; mongolsk: Манж Чин Улс), også kjent som Mandsju-dynastiet, var det siste keiserlige dynasti i Kina som regjerte fra 1644 til 1912.
Storrådet
Storrådets bygning i Den forbudte by i Beijing. Storrådet eller Junjichu (mandsjuisk: coohai nashūn i ba; egentlig «Rådet for militære hemmeligheter») var et viktig politisk organ under Qing-dynastiet i Kina.
Xianfeng-keiseren
Xianfeng-keiseren (kinesisk: 咸豐, pinyin: Xiánfēng, mandsju: Aixinjueluo Yizhu, født 17. juli 1831 i Beijing, død 22. august 1861 i Johol i Kina; posthumt navn: 協天翊運執中垂謨懋德振武聖孝淵恭端仁寬敏莊儉顯皇帝, Xiétiān Yìyùn Zhízhōng Chuímó Màodé Zhènwǔ Shèngxiào Yuāngōng Duānrén Kuānmǐn Zhuāngjiǎn Xiǎn; tempelnavn: 清文宗, Qing Wenzong), var den syvende av keiserne i det mandsjuiske Qing-dynastiet som regjerte over Kina, fra 1850 to 1861.