12 relasjoner: Baneeksentrisitet, Hindukalender, Jorden, Lengdegrad, Månefase, Månekalender, Månen, Nymåne, Omløpstid, Oseanografi, Senit, Tidevann.
Baneeksentrisitet
Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.
Ny!!: Månedag og Baneeksentrisitet · Se mer »
Hindukalender
Hindukalenderen er en kalender som benyttes i hinduismen og har eksistert helt siden Vedaen ble skrevet, men med diverse tiltak og tilpasninger.
Ny!!: Månedag og Hindukalender · Se mer »
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Ny!!: Månedag og Jorden · Se mer »
Lengdegrad
Jordens koordinatsystem i lengdegrader og breddegrader. 0-meridianen ved Greenwich. Lengdegrad eller meridian er linjer som går mellom Nordpolen og Sydpolen (de geografiske polene), og er den ene av to akser i jordens koordinatsystem.
Ny!!: Månedag og Lengdegrad · Se mer »
Månefase
Månefasen avhenger av månens posisjon i sin bane rundt jorda, og jordas posisjon i sin bane rundt sola. Dette diagrammet ser ned på jorda fra nord. Jordas rotasjon og månens omløpsretning er begge mot klokka her. Sollys kommer inn fra høyre, som markert med de gule pilene. Fra dette diagrammet kan vi se, for eksempel, at fullmånen alltid vil stå opp ved solnedgang. Månefase viser til forskjellen i utseendet på den synlige delen av månen sett fra jorda.
Ny!!: Månedag og Månefase · Se mer »
Månekalender
Månekalender er en kalender som bygger på månens faser svarende til 27 eller 28 såkalte gods (jf. eng. mansion), samt (fortrinnsvis) 12 større segmenter av stjernehimmelen innenfor hvilke fullmånen vil opptre innenfor et år.
Ny!!: Månedag og Månekalender · Se mer »
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Ny!!: Månedag og Månen · Se mer »
Nymåne
Månefasen avhenger av månens posisjon i banen rundt jorda. I dette diagrammet ser man ned på Nordpolen. I astronomisk terminologi er nymåne den månefasen som inntreffer når månen, i sin månedlige bevegelse i banen rundt jorda, ligger mellom jorda og sola, og sett fra jorda er månen derfor i konjunksjon med sola.
Ny!!: Månedag og Nymåne · Se mer »
Omløpstid
Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse.
Ny!!: Månedag og Omløpstid · Se mer »
Oseanografi
Skisse av sirkulasjon i verdenshavene Oseanografi (fra gresk ωκεανός, det store havet rundt verdensdisken og grafikos γράφειν, å skrive) er studiet av jordens hav og sjøer.
Ny!!: Månedag og Oseanografi · Se mer »
Senit
Zenit og nadir Senit (Zenit) er det punktet på himmelen som er loddrett over observatøren (elevasjon 90°); det vil si en loddrett linje trukket gjennom observatøren og videre ut i verdensrommet treffer himmelhvelvningen.
Ny!!: Månedag og Senit · Se mer »
Tidevann
Skjematisk tegning av tidevann: A: Solen, månen og jorden ligger på linje (spring). B: 90 grader mellom solen-jordens akse og månen-jordens akse (nipp). 1: Solen. 2: Jorden. 3: Månen. 4: Solens tiltrekningskraft. 5: Månens tiltrekningskraft. Tegnet av: MesserWoland. Tidevann i Norge. Tidevann er en periodisk variasjon i vannstanden i havet som skyldes tidekrefter skapt av månen og solen.
Ny!!: Månedag og Tidevann · Se mer »