Innholdsfortegnelse
93 relasjoner: Abhidharma, Abhisamayalankara, Albert Charles Muller, Arhat, Avataṃsakasūtraen, Avhandling om de 12 portene, Østasiatisk madhyamaka, Étienne Lamotte, Āryadeva, Belgia, Bhikkhu, Butön Rinchen Drup, Chengdu, De hundre versenes avhandling, Den kinesiske buddhistiske kanon, Den tibetanske buddhistiske kanon, Devanāgarī, Dharmarakṣa, Dunhuang, En avhandling om middelveien, Encyklopedi, Frankrike, Fransk, Guanyin, Hangul, Hepburn, Hiragana, Huayan zong, Indoariske språk, Indologi, Japan, Japansk, Kangyur, Kashmir, Katakana, Katolisisme, Kina, Kinesisk, Kinesisk buddhisme, Kizilgrottene, Korea, Koreansk, Kucha, Kumārajīva, Kushriket, Lotussūtraen, Madhyamaka, Mahāyāna, Mahāyāna mahāparanirvāṇasūtraen, Marcelle Lalou, ... Utvid indeks (43 mer) »
Abhidharma
Abhidharma (sanskrit; devanāgarī: अभिधर्म) eller abhidhamma (pāli) er buddhistiske tekster fra det 3.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Abhidharma
Abhisamayalankara
Tuṣitahimmelen. Abhisamayālaṃkāra (sanskrit; devanāgarī: अभिसमयलण्करा, tibetansk: མངོན་རྟོགས་རྒྱན་, Ngöntok Gyen, wylie: mngon rtogs rgyan), ordrett «ornamentet av erkjennelser», er en hellig tekst innenfor tibetansk buddhisme.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Abhisamayalankara
Albert Charles Muller
Albert Charles Muller (født 19. september 1953 på Long Island i New York i USA) er en akademiker som spesialiserer seg på koreansk buddhisme og østasiatisk Yogachara.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Albert Charles Muller
Arhat
Arahant er i buddhismen en person som har blitt fullt opplyst (Buddha).
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Arhat
Avataṃsakasūtraen
Avataṃsakasūtraen (sanskrit; devanāgarī: अवतम्सक सूत्र, tibetansk: སངས་རྒྱས་ཕལ་པོ་ཆེ་ཞེས-བྱ-བ་ཤིནཊུ-རྒྱས་པ་ཆེན་པོའི་མདོ, wylie: Sangs-rgyas phal-po-che zhes-bya-ba shin-tu-rgyas pa chen po’i mdo, mongolsk: Olangki burqan neretü masida delgeregsen yeke sudur, kinesisk: 大方廣佛華嚴經, pinyin: Dàfāngguăngfó huáyán jīng, koreansk: 대방광불화엄경, forkortet: 화엄경, hangul: Daebanggwang bulhwaeom gyeong, forkortet: Hwa-eom gyeong, japansk: けごんぎょう, rōmaji: Kegon kyō, vietnamesisk: Đại phương quảng phật hoa nghiêm kinh) er en hellig tekst innenfor mahāyānabuddhismen.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Avataṃsakasūtraen
Avhandling om de 12 portene
Avhandling om de 12 portene (rekonstruerte sanskrittitler: *Dvādaśadvāraśāstra, *Dvādaśamukhaśāstra og *Dvādaśanikāyaśāstra; tradisjonell kinesisk: 十二門論, pinyin: Shiermenlun) er en buddhistisk avhandling som tilskrives den sør-indiske munken Nagarjuna.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Avhandling om de 12 portene
Østasiatisk madhyamaka
Østasiatisk Madhyamaka refererer til de buddhistiske tradisjoner i Øst-Asia som er avleggere av den indiske filosofiske skolen Madhyamaka.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Østasiatisk madhyamaka
Étienne Lamotte
Étienne Paul Marie Lamotte (født 21. november 1903 i Dinant i Belgia, død 5. mai 1983 i Brussel) var en belgisk katolsk prest, indolog og professor i gresk ved Université catholique de Louvain.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Étienne Lamotte
Āryadeva
Āryadeva (3. århundre e.Kr.) var en buddhistisk filosof innenfor retningen Madhyamaka i buddhismen.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Āryadeva
Belgia
Belgia, offisielt Kongeriket Belgia, er et land i Vest-Europa.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Belgia
Bhikkhu
En bhikkhu (pāli), eller bhikṣu (sanskrit), er en ordinert mannlig buddhistisk munk.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Bhikkhu
Butön Rinchen Drup
Butön Rinchen Drup (tibetansk: བུ་སྟོན་རིན་ཆེན་གྲུབ་, Wylie: bu ston rin chen grub, født 1290, død 1364) var den 11.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Butön Rinchen Drup
Chengdu
Gateliv i Chengdu Chengdu (kinesisk: 成都, pinyin: Chéngdū), også kjent under tilnavnet Róngchéng (蓉城) «hibiskusbyen», er en kinesisk subprovinsiell storby som er hovedstad i provinsen Sichuan i det vestlige Kina.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Chengdu
De hundre versenes avhandling
De hundre versenes avhandling (sanskrit: Śatakaśāstra og Śataśāstra;Liu, Ming-Wood (1994). Madhyamaka thought in China. E.J. Brill,. p. 27 tradisjonell kinesisk: 百論; pinyin: Bailun) er en kommentar til vers som ble skrevet av Āryadeva.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og De hundre versenes avhandling
Den kinesiske buddhistiske kanon
Den kinesiske buddhistiske kanon (大藏經; Kantonesisk: Dai Zorng Ging; Mandarin: Dà Zàng Jīng; koreansk: Dae Jang Kyung; japansk: Daizōkyō; vietnamesisk: Đại Tạng Kinh) er en fellesbenevnelse på kanoniske buddhistiske tekster i Kina, Korea og Japan.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Den kinesiske buddhistiske kanon
Den tibetanske buddhistiske kanon
right Den tibetanske buddhistiske kanon (tradisjonell kinesisk: 藏文大藏经, pinyin: zàng wén dàzàng jīng, «den tibetanske tripitaka») er en løselig betegnelse på de to tibetanske tekstsamlingene Kangyur (བཀའ་འགྱུར, bka' 'gyur) og Tengyur (བསྟན་འགྱུར, bstan 'gyur).
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Den tibetanske buddhistiske kanon
Devanāgarī
Rigveda-manuskript med devanagari-skrift. Devanāgarī (देवनागरी, uttalt) er et indisk skriftsystem som brukes i flere indiske språk.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Devanāgarī
Dharmarakṣa
Dharmarakṣa (kinesisk: 竺法護, pinyin: Zhú Fǎhù, født omkring 233 i Dūnhuáng langs Silkeveien, død omkring 310) var en tidlig oversetter av mahāyānatekster til kinesisk under det vestlige Jindynastiet.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Dharmarakṣa
Dunhuang
Dunhuang i Kina Dunhuang (kinesisk: 敦煌, pinyin: Dūnhuáng, Wade-Giles: Tun-huang, tidligere også Shazhou) er et byfylke i den nordvestligste del av Gansuprovinsen i Kina.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Dunhuang
En avhandling om middelveien
En grunnleggende avhandling om middelveien (devanāgarī: मूलमध्यमककारिक, sanskrit: mūlamadhyamakakārikā, tibetansk: དབུ་མ་རྩ་བའི་ཚིག་ལེའུར་བྱས་པ་ཤེས་རབ་, wylie: dbu ma rtsa ba'i tshig le'ur byas pa shes rab) er en religiøs tekst fra mahayanabuddhismen, og en av de viktigste tekstene til den indiske filosofen Nagarjuna (ca.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og En avhandling om middelveien
Encyklopedi
''Encyclopédie'' fra 1772. Faksimile av tittelblad til ''Encyclopædia Britannica'', første bind, første utgave, utgitt 1771. En flerbinds encyklopedi. En encyklopedi er et oppslagsverk med artikler om menneskelig viten i en utførlighet som oppfyller et dagligdags informasjonsbehov.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Encyklopedi
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Frankrike
Fransk
Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Fransk
Guanyin
Kinesisk Guanyin-figur, av varianten «den tusenarmede Guanyin» Trestatue, Liao-dynastiet, provinsen Shanxi i Kina. Guanyin (forenklet kinesisk: 观音, tradisjonell kinesisk: 觀音, pinyin: Guānyīn, Wade-Giles: Kuan-yin) er en sentral bodhisattva i den buddhistiske skolen Det Rene Land.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Guanyin
Hangul
Hangul (한글) er et fonetisk koreansk alfabet.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Hangul
Hepburn
Hepburn er et romaniseringssystem (ヘボン式ローマ字, Hebon-shiki Rōmaji oppkalt etter James Curtis Hepburn, som utviklet det for å gjengi lydene fra japansk i det latinske alfabet i den tredje utgave i hans japansk–engelske ordbok av 1887. Systemet ble opprinnelig anbefalt av The Society for the Romanization of the Japanese Alphabet (羅馬字会 Rōmajikai) i 1885.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Hepburn
Hiragana
er en japansk stavelsesskrift, som sammen med katakana og kanji utgjør det japanske skriftspråket.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Hiragana
Huayan zong
Huayan zong (華嚴宗, pinyin: Huāyán zōng, Wade-Giles: Hua-yen tsung; sanskrit: Avatamsaka – Avataṃsaka-skolen) var en skoleretning innen den kinesiske mahāyāna-buddhismen.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Huayan zong
Indoariske språk
Indoariske språk er en gren av den indoeuropeiske språkfamilien.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Indoariske språk
Indologi
Indologi betegner det vitenskapelige studiet av Indias historie, språk og kulturer.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Indologi
Japan
Japan er et land i Øst-Asia.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Japan
Japansk
Japansk (日本語, nihongo) er et språk som først og fremst tales i Japan.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Japansk
Kangyur
Unge munker som trykker tekster i Seraklosteret. Kangyur eller Kanjur (tibetansk: བཀའ་འགྱུར, wylie: bka'-'gyur, THL: kagyur, forenklet kinesisk: 甘珠尔, tradisjonell kinesisk: 甘珠爾, pinyin: gānzhūěr) er den ene av to store tekstsamlinger i den tibetanske buddhistiske kanon.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Kangyur
Kashmir
Utsikt over Kashmirdalen. Kashmir er et område i den nordlige delen av det indiske subkontinentet.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Kashmir
Katakana
Katakana (片仮名, カタカナ eller かたかな) er en japansk stavelsesskrift, som sammen med hiragana og kanji utgjør det japanske skriftspråket.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Katakana
Katolisisme
Katolisisme er et begrep som viser til Den katolske kirkes tro i sin helhet, herunder kirkens teologi og dogmatikk, etikk, spiritualitet og organisering.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Katolisisme
Kina
Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Kina
Kinesisk
Kinesisk, eller han-kinesisk, er et språk eller en språkgruppe som hører til den sinotibetanske språkfamilien.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Kinesisk
Kinesisk buddhisme
Guddinnen Guanyin, den kinesiske variant av bodhisattva Avalokiteshvara (Song-dynastiet, ca 1025) Kinesisk buddhisme (forenklet kinesisk: 汉传佛教, tradisjonell kinesisk: 漢傳佛教, pinyin: Hànchuán Fójiào) er det kollektive navnet på en rekke forskjellige skoler innenfor buddhismen som har florert i Kina siden det første århundre e.Kr.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Kinesisk buddhisme
Kizilgrottene
Kizilgrottene er en gruppe buddhistiske fjellgrotter nær landsbyen Kizil (克孜尔乡, Kèzī'ěr Xiāng) i fylket Baicheng i Xinjiang, Kina.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Kizilgrottene
Korea
Korea (grønt) Korea er betegnelsen på et østasiatisk land og nasjon, og er fra gammelt av kjent som Morgenstillhetens land.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Korea
Koreansk
Koreansk er et agglutinerende språk som snakkes av vel 78 millioner mennesker.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Koreansk
Kucha
thumb Kucha (rosa) i Aksu (gult) i Xinjiang Kucha, Kuchar, Kuqa eller Koutcha (forenklet kinesisk: 库车, tradisjonell kinesisk: 庫車, pinyin: Kùchē, også romanisert som Chiu-tzu, Kiu-che, Kuei-tzu — gammel kinesisk: 屈支 屈茨; 龜弦; 丘玆, uigursk: كۇچار / Kuçar) er et fylke og en by i prefekturet Aksu i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Kucha
Kumārajīva
Kucha i Kina Kumārajīva (forenklet kinesisk: 鸠摩罗什, tradisjonell kinesisk: 鳩摩羅什, pinyin: Jiūmó luóshíjj, Wade-Giles: jjChiu-mo-lo-shih, hangul: 구마라집, McCune-Reischauer: Gumarajip, revidert romanisering av koreansk: Kumarajip, katakana: クマラジュウ, hepburn: Kumarajū, vietnamesisk: Cưu ma la thập; født 344 i Kucha, død 28.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Kumārajīva
Kushriket
Kushriket Kushriket (baktrisk: Κυϸανο, Kushano; sanskrit: कुषाण राजवंश, Kuṣāṇ Rājavaṃśa; partisk: Kušan-xšaθr) var et synkretisk rike opprettet av Yuezhifolket i det gresk-baktriske området tidlig på 100-tallet e.Kr.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Kushriket
Lotussūtraen
Lotussūtraen, egentlig sūtraen om den hvite lotusblomstens gode lov (sanskrit: सद्धर्मपुण्डरीकसूत्र, saddharmapuṇḍarīkasūtra; tibetansk: དམ་ཆོས་པདྨ་དཀར་པོའི་མདོ།, dam chos pad+ma dkar po'i mdo; tradisjonell kinesisk: 妙法蓮華經, pinyin: miàofǎ liánhuā jīng; koreansk: 묘법연화경, hangul: myobŏp yŏnhwa kyŏng; japansk: myōhō renge kyō, hiragana: ミョウホウレンゲキョウ), er en av de mest innflytelsesrike tekstene innenfor mahāyānabuddhismen.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Lotussūtraen
Madhyamaka
7. juli 2004 Mādhyamika (sanskrit; devanāgarī: माध्यमिक) eller madhyamaka (devanāgarī: मध्यमक, tibetansk: དབུ་མ་པ, umapa; wylie: dbu ma pa; tradisjonell kinesisk: 中觀派; pinyin: zhōngguān pài) er et sanskritord som vanligvis oversettes med «middelveien».
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Madhyamaka
Mahāyāna
Siddharta Gautama - Buddha Mahāyāna (sanskrit) er én av tre hovedretninger i buddhismen ved siden av Theravāda og Vajrâyâna.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Mahāyāna
Mahāyāna mahāparanirvāṇasūtraen
Manuskript av ''Nirvāṇasūtraen'' fra Sui-dynastiet. Mahāyāna mahāparinirvāṇasūtraen (kinesisk: 大般涅槃經, pinyin: dàbān nièpán jīng, koreansk: 대반니원경, hangul: dae ban ni won gyeong, japansk: だいはつねはんきょう, hepburn: Dainehan gyō, tibetansk: མྱང་འདས་ཀྱི་མདོ་), også kalt Nirvāṇasūtraen, er en hellig tekst innenfor mahāyāna-buddhismen.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Mahāyāna mahāparanirvāṇasūtraen
Marcelle Lalou
Marcelle Lalou (født 1890 i Meudon, død 1967) var en fransk tibetolog.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Marcelle Lalou
Massachusetts
Massachusetts er en delstat i USA, i regionen New England.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Massachusetts
McCune-Reischauer
McCune-Reischauer er et av de to mest brukte systemer for romanisering av koreansk, det vil si system for å skape et språkuttrykk med latinske tegn.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og McCune-Reischauer
Merida
Merida har flere betydninger.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Merida
Mulasarvastivada
Mūlasarvāstivāda (sanskrit, tradisjonell kinesisk: 根本說一切有部, pinyin: Gēnběn shuō yīqièyǒu bù), ordrett «rot-sarvāstivāda», var en av de tidlige buddhistiske skolene i India.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Mulasarvastivada
Nāgārjuna
Statue som skal forestille Nagarjuna ved Samye Ling-klosteret, Dumfriesshire, Skottland Acharya Nāgārjuna (telugu: నాగార్జున; kinesisk: 龍樹; tibetansk: Klu Sgrub) (c. 150 – 250 e.kr.) var en indisk filosof og grunnleggeren av Madhyamaka-skolen innen Mahayana-buddhismen.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Nāgārjuna
Nepal
Nepal, offisielt Den føderale demokratiske republikken Nepal, er en innlandsstat i Himalaya på det indiske subkontinentet, inneklemt mellom India i vest, sør og øst og Kina i nord.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Nepal
Pālariket
Pālariket eller Pāla-dynastiet var et av de viktigste mellomkongedømmene i India, og eksisterte fra 750 til 1174.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Pālariket
Pinyin
Pinyin (Hanzi: 拼音; pīnyīn) er den offisielle metode i Kina for å transkribere mandarin, og har siden 1950-årene i Folkerepublikken Kina, og siden senest 1980-årene i resten av verden, vært den mest brukte metode for å skrive kinesisk som lydskrift.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Pinyin
Prabodh Chandra Bagchi
Prabodh Chandra Bagchi (født 1898, død 1956) var en indisk indolog, lingvist og sinolog.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Prabodh Chandra Bagchi
Prajñāpāramitā
Den 8-delte veien symboliseres med et hjul med 8 eker Prajñāpāramitā (sanskrit; devanāgarī: प्रज्ञा पारमिता; pali: paññapāramitā, singalesisk: ප්රඥාව, tibetansk: ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་, wylie: shes rab kyi pha rol tu phyin pa, mongolsk: Төгөлдөр билгүүн, tradisjonell kinesisk: 般若波羅蜜多, pinyin: bōrě bōluómìduō, koreansk: 반야바라밀다, revidert romanisering: banyabaramilda, japansk: 般若波羅蜜多, hannya-haramitta, burmesisk: ပညာပါရမီတ, thai: ปรัชญาปารมิตา, vietnamesisk: bát-nhã-ba-la-mật-đa) er et teknisk begrep i buddhismen.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Prajñāpāramitā
Prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng
Prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng er en samling prajñāpāramitātekster som ble oversatt fra sanskrit til kinesisk av den kinesiske omreisende oversetteren Xuánzàng (玄奘, 602–664).
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng
Prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers
Shanghai museum Prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers (devanagari: पचविअतिस्हस्रिक्प्रज्प्रमित्स्त्र, sanskrit: pañcaviṃśatisāhasrikāprajñāpāramitāsūtra, tibetansk: ཤེར་ཕྱིན་སྟོང་ཕྲག་ཉི་ཤུ་ལྔ་པ།, wylie: shes rab kyi pha rol tu phyin pa stoq phrag nyi shu lnga pa, dum bu dang po, mongolsk: bilig-ün cinadu kijaγar-a kürügsen qorin tabun mingγ-a-tu, tradisjonell kinesisk: 摩訶般若波羅蜜經, pinyin: móhê bânruò bôluó mì jíng) er en mahāyānasūtra.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers
Prajñāpāramitāsūtraen som utstråler lyset
Prajñāpāramitāsūtraen som utstråler lyset (tradisjonell kinesisk: 放光般若經, pinyin: fàngguâng bōrĕ jíng, Wade-Giles: Fang kuan pan jo po lo mi ching) er en tidlig mahāyānabuddhistisk tekst.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Prajñāpāramitāsūtraen som utstråler lyset
Prest
En prest er en mann eller kvinne som har en spesifikk rolle i utføringen av en religions hellige handlinger.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Prest
Qiangiske språk
Qiangiske språk (Ch'iang, Kyang, Tsiang, kinesisk: 羌語支 "Qiang), tidligere kjent som Dzorgaic, er en språkgruppe innenfor den tibeto-burmanske språkfamilien.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Qiangiske språk
Revidert romanisering av koreansk
Revidert romanisering av koreansk er det offisielle systemet for romanisering av koreansk i Sør-Korea.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Revidert romanisering av koreansk
Sanskrit
Sanskrit er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Sanskrit
Sarvāstivāda
Tibetansk buddhisme følger klosterdisiplinen (vinaya) til Mūlasarvāstivāda. Sarvāstivāda (devanagari: सर्वास्तिवाद, tradisjonell kinesisk: 說一切有部, pinyin: shuōyīqièyǒu-bù, koreansk/hangul: 설일체유부, McCune-Reischauer: Seol ilche yu bu, revidert romanisering av koreansk Sŏl ilch'e yu bu, japansk:/katakana: セツイッサイウブ, hepburn: Setsu issai u bu, vietnamesisk: Thuyết nhất thiết hữu bộ) var en av de tidlige buddhistiske skolene.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Sarvāstivāda
Senere Qin
Senere Qín (tradisjonell kinesisk: 後秦; forenklet kinesisk: 后秦; hanyu pinyin: Hòuqín) regnes som et av sekstenkongerikene i Kinas historie, grunnlagt av den qiangiske Yáo-familien.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Senere Qin
Sengrui
Sengrui (僧睿; født 371, død 438) var en buddhistisk munk og lærd.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Sengrui
Sichuan
Bro over elven Jin i Chengdu i Sichuan Sichuan (kinesisk: 四川; pinyin: Sìchuān, postromanisering: Szechwan og Szechuan) er en provins i Kina.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Sichuan
Sinologi
Sinologi (kinakunnskap; forenklede kinesiske tegn: 汉学; tradisjonelle tegn: 漢學; pinyin: Hàn Xué) er et vitenskapelig fagområde som omhandler kinesisk språk, historie, religion og kultur i all sin bredde.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Sinologi
Skolastikk
Skolastikken (av latin scholasticus.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Skolastikk
St. Petersburg
St.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og St. Petersburg
Subhūti
Subhūti (pali; tradisjonell kinesisk: 须菩提; pinyin: Xūpútí) var en av de ti grunnleggende disipler (śrāvakaer) til Buddha og den fremste i å gi gaver.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Subhūti
Sui-dynastiet
Suidynastiet (kinesisk: 隋朝 pinyin: Suí cháo) var det dynastiet som gjenopprettet keiserdømmet Kina etter en lang tid med indre stridigheter.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Sui-dynastiet
Sveits
Sveits, formelt Det sveitsiske edsforbund eller Konføderasjonen Sveits, er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa som utgjør en del av fjellkjeden Alpene.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Sveits
Taishō Tripiṭaka
Taishō Tripiṭaka (kinesisk: 大正新脩大藏經, pinyin: dàzhèng xīnyxīu xàzàngjīng, japansk: Taishō shinshū daizōkyō), ofte forkortet Taishō (大正), ordrett «tripiṭaka publisert under Taishōperioden», er en østasiatisk buddhistisk tekstsamling i 100 bind som ble publisert fra 1924 til 1935.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Taishō Tripiṭaka
Tangutisk
Tangutisk (tangutisk: 𗼇𗟲; tradisjonell kinesisk: 西夏语, pinyin: Xī Xià Yǔ, ordrett «det vestlige Xiaspråket») er et gammelt nordøstlig Tibeto-burmansk språk som en gang ble snakket i Xixia-riket, eller det tangutiske imperium.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Tangutisk
Tāranātha
Tāranātha (fødenavn Kun-dga'-snying-po, som er en tibetansk ekvivalent til sanskrit Anandagarbha; født 1575 i Tibet, død 1634 i Urga i Mongolia) var en Lama innenfor skolen Jonangpa i tibetansk buddhisme.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Tāranātha
Tengyur
Tengyur, også kalt Tanjur (tibetansk: བསྟན་འགྱུར, wylie: bstan-’gyur, tradisjonell kinesisk: 丹珠爾, forenklet kinesisk: 丹珠尔, pinyin: dānzhūěr, ordrett: «de oversatte avhandlinger»), er den andre delen av den tibetanske buddhistiske kanon.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Tengyur
Tiantai (buddhisme)
oktober 2006 Tiāntái (kinesisk og japansk: 天台宗, pinyin: tiāntái zōng, vietnamesisk: thiên thai tông), også kalt Lotus-skolen (kinesisk: 法華宗, pinyin: fă-huá zōng; koreansk: 법화종, McCune-Reischauer: pŏphwa chong; japansk: ホウケシュウ, hepburn: hokke shū) er en innflytelsesrik skole innenfor mahāyānabuddhismen.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Tiantai (buddhisme)
Tibet
Tibet er tradisjonelt et land i Asia bestående av tre regioner Ü-Tsang, Kham og Amdo med veldefinerte grenser.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Tibet
Tibetansk buddhisme
Tibetansk buddhisme er en retning innenfor mahayana-buddhismen.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Tibetansk buddhisme
Tripitaka Koreana
Tripițaka Koreana er en koreansk samling av mahāyāna-tekster, som er inngraverte på 81 340 trykkplater av tre fra 1200-tallet.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Tripitaka Koreana
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og USA
Vietnamesisk
Vietnamesisk (eller mer sjeldent) er et austroasiatisk språk som er offisielt språk i Vietnam, og snakkes av over 67 millioner mennesker.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Vietnamesisk
Wade-Giles
Wade-Giles, noen ganger forkortet Wade, er et romaniseringssystem for kinesisk slik det tales i Beijing.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Wade-Giles
Xuanzang
Xuánzàng (kinesisk: 玄奘, Wade-Giles: Hsiuan-tsang, opprinnelig Chen Yi, født ca. 602 nær Luoyang i Kina, død 664 i Tongchuan i Shanxi), var en kinesisk buddhistmunk.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Xuanzang
Yao Xing
Yao Xing (tradisjonell kinesisk: 姚興; født 366, død 416), hoffnavn Zilüe (子略), formelt Keiser Wenhuan av (det senere) Qin ((後)秦文桓帝), var en keiser av den qiangske staten det senere Qin.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Yao Xing
Yin Shun
(Mester) Yin Shun (印順導師, Yìnshùn Dǎoshī) (født 5. april 1906, død 4. juni 2005) var en buddhistmunk innenfor østasiatisk madhyamaka og en lærd innenfor kinesisk buddhisme.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Yin Shun
Zen
Bodhidharma. Tresnitt av Yoshitoshi, 1887. Zen, eller chán, er det japanske/kinesiske navnet på en retning innen mahayanagrenen av buddhismen, som er utbredt i Kina, Japan, Vietnam og Korea.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Zen
Zhonghua dazangjing
Zhōnghuá dàzángjīng (pinyin; tradisjonell kinesisk: 中華大藏經) er en skriftsamling som er en del av den kinesiske buddhistiske kanon.
Se Māhaprajñāpāramitōpadeśa og Zhonghua dazangjing
Også kjent som Mahāprajñāpāramitāśāstra.