Innholdsfortegnelse
39 relasjoner: Avalokitesvara, Avataṃsakasūtraen, Østasiatisk madhyamaka, Buddhisme, De ti stadiers skole, Det rene lands buddhisme, Erik Zürcher, Estetikk, Faxiang zong, Forenklet kinesisk, Han-dynastiet, Hossō-shū, Huayan zong, Jōdo-shū, Jōjitsu-shū, Kegon-shū, Kina, Kulturrevolusjonen, Lotussūtraen, Madhyamaka, Mahāyāna, Mahāyāna mahāparanirvāṇasūtraen, Pinyin, Politikk, Risshū, Sanron-shū, Shingon-shū, Song-dynastiet, Tang-dynastiet, Tendai-shū, Tiantai (buddhisme), Tibetansk buddhisme, Tradisjonell kinesisk, Tradisjonell kinesisk medisin, Vajrayāna, Vasubandhu, Vinaya, Yogacara, Zen.
- Buddhisme etter land
- Buddhisme i Kina
Avalokitesvara
Chenresi med fire armer. Avalokiteśvara (sanskrit, m., अवलोकितेश्ववर; omtrent Herre som skuer ned med medlidenhet), på tibetansk Chenresi eller Chenrezig, er en bodhisattva i tibetansk buddhisme.
Se Kinesisk buddhisme og Avalokitesvara
Avataṃsakasūtraen
Avataṃsakasūtraen (sanskrit; devanāgarī: अवतम्सक सूत्र, tibetansk: སངས་རྒྱས་ཕལ་པོ་ཆེ་ཞེས-བྱ-བ་ཤིནཊུ-རྒྱས་པ་ཆེན་པོའི་མདོ, wylie: Sangs-rgyas phal-po-che zhes-bya-ba shin-tu-rgyas pa chen po’i mdo, mongolsk: Olangki burqan neretü masida delgeregsen yeke sudur, kinesisk: 大方廣佛華嚴經, pinyin: Dàfāngguăngfó huáyán jīng, koreansk: 대방광불화엄경, forkortet: 화엄경, hangul: Daebanggwang bulhwaeom gyeong, forkortet: Hwa-eom gyeong, japansk: けごんぎょう, rōmaji: Kegon kyō, vietnamesisk: Đại phương quảng phật hoa nghiêm kinh) er en hellig tekst innenfor mahāyānabuddhismen.
Se Kinesisk buddhisme og Avataṃsakasūtraen
Østasiatisk madhyamaka
Østasiatisk Madhyamaka refererer til de buddhistiske tradisjoner i Øst-Asia som er avleggere av den indiske filosofiske skolen Madhyamaka.
Se Kinesisk buddhisme og Østasiatisk madhyamaka
Buddhisme
Stående Buddha, en av de tidligste kjente figurer av Buddha Buddhisme er en ikke-teistisk religion, eller filosofi, som er basert på læren fra Buddha (Siddharta Gautama) som levde fra ca.
Se Kinesisk buddhisme og Buddhisme
De ti stadiers skole
De ti stadiers skole (kinesisk: 地論宗, pinyin: Dìlùn Zōng, koreansk: Jiron jong 지론종, japansk: Jiron shū チロンシュウ, vietnamesisk: Địa luận tông) var en av de tidligste av de såkalte «tretten skoler» (十三宗) i kinesisk buddhisme.
Se Kinesisk buddhisme og De ti stadiers skole
Det rene lands buddhisme
Det rene lands buddhisme (tradisjonell kinesisk: 淨土宗, forenklet kinesisk: 净土宗, jìngtǔzōng; japansk: 浄土仏教, jōdo bukkyō; koreansk: 정토종, jeongtojong; vietnamesisk: Tịnh Độ Tông), også kalt amidisme, er en buddhistisk skole innenfor retningen mahāyāna og en av de mest utbredte retninger innenfor østasiatisk buddhisme.
Se Kinesisk buddhisme og Det rene lands buddhisme
Erik Zürcher
Erik Zürcher (født 13. september 1928 i Utrecht i Nederland, død 7. februar 2008 i Warmond) var en nederlandsk sinolog.
Se Kinesisk buddhisme og Erik Zürcher
Estetikk
Tittelbladet til ''Aesthetica ''(1750—58) Estetikk (fra gresk aisthesis, αἴσθησις, «sansekunnskap» eller «oppfatning») er «læren om det vakre og skjønne i kunsten».
Se Kinesisk buddhisme og Estetikk
Faxiang zong
Faxiang zong (sanskrit: Dharmalakṣaṇa) er en skoleretning innen kinesisk buddhisme som oppstod på 600-tallet.
Se Kinesisk buddhisme og Faxiang zong
Forenklet kinesisk
Forenklet kinesisk (簡體中文 eller 簡體字) stammer fra tradisjonell kinesisk, og er et av de to standardtegnsettene i Kina.
Se Kinesisk buddhisme og Forenklet kinesisk
Han-dynastiet
Han-dynastiet (forenklet kinesisk: 汉朝; tradisjonell kinesisk: 漢朝; pinyin: Hàn Cháo; Wade–Giles: Han Ch'ao; 202 f.Kr.–220 e.Kr.) etterfulgte Qin-dynastiet og ble fulgt av de tre kongedømmers epoke i Kina.
Se Kinesisk buddhisme og Han-dynastiet
Hossō-shū
Hossō-shū (japansk: 法相宗) eller skolen til dharmaegenskapene, også kalt Yui-shiki-shū (japansk: 唯識宗) eller bare bevissthet skolen, eller også Yuga-shū (瑜伽宗) eller Yogaskolen, var en av de seks skolene innen japansk buddhisme som ble etablert i Naraperioden.
Se Kinesisk buddhisme og Hossō-shū
Huayan zong
Huayan zong (華嚴宗, pinyin: Huāyán zōng, Wade-Giles: Hua-yen tsung; sanskrit: Avatamsaka – Avataṃsaka-skolen) var en skoleretning innen den kinesiske mahāyāna-buddhismen.
Se Kinesisk buddhisme og Huayan zong
Jōdo-shū
Jōdo-shū (japansk: 浄土宗, «det rene lands skole»), også kjent som Jōdobuddhisme, er en japansk avart av det rene land.
Se Kinesisk buddhisme og Jōdo-shū
Jōjitsu-shū
Jōjitsu-shū (japansk; kinesisk: 成實宗, pinyin: Chéngshí zōng) var en kortvarig skole og en av de seks skolene innen japansk buddhisme som ble etablert i Naraperioden.
Se Kinesisk buddhisme og Jōjitsu-shū
Kegon-shū
Kegon-shū (katakana: ケゴンシュウ, uttalt, og i noen dialekter) er den japanske avleggeren av den kinesiske mahāyāna-skolen Huāyán zōng.
Se Kinesisk buddhisme og Kegon-shū
Kina
Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.
Kulturrevolusjonen
Den proletære kulturrevolusjon (kinesisk: 无产阶级文化大革命; pinyin: Wúchǎn Jiējí Wénhuà Dà Gémìng), ofte forkortet til kulturrevolusjonen (文化大革命; Wénhuà Dà Gémìng) var en serie gjennomgripende politiske kampanjer i det kommunistiske Kina med den hensikt å forandre samfunnet fra bunnen av.
Se Kinesisk buddhisme og Kulturrevolusjonen
Lotussūtraen
Lotussūtraen, egentlig sūtraen om den hvite lotusblomstens gode lov (sanskrit: सद्धर्मपुण्डरीकसूत्र, saddharmapuṇḍarīkasūtra; tibetansk: དམ་ཆོས་པདྨ་དཀར་པོའི་མདོ།, dam chos pad+ma dkar po'i mdo; tradisjonell kinesisk: 妙法蓮華經, pinyin: miàofǎ liánhuā jīng; koreansk: 묘법연화경, hangul: myobŏp yŏnhwa kyŏng; japansk: myōhō renge kyō, hiragana: ミョウホウレンゲキョウ), er en av de mest innflytelsesrike tekstene innenfor mahāyānabuddhismen.
Se Kinesisk buddhisme og Lotussūtraen
Madhyamaka
7. juli 2004 Mādhyamika (sanskrit; devanāgarī: माध्यमिक) eller madhyamaka (devanāgarī: मध्यमक, tibetansk: དབུ་མ་པ, umapa; wylie: dbu ma pa; tradisjonell kinesisk: 中觀派; pinyin: zhōngguān pài) er et sanskritord som vanligvis oversettes med «middelveien».
Se Kinesisk buddhisme og Madhyamaka
Mahāyāna
Siddharta Gautama - Buddha Mahāyāna (sanskrit) er én av tre hovedretninger i buddhismen ved siden av Theravāda og Vajrâyâna.
Se Kinesisk buddhisme og Mahāyāna
Mahāyāna mahāparanirvāṇasūtraen
Manuskript av ''Nirvāṇasūtraen'' fra Sui-dynastiet. Mahāyāna mahāparinirvāṇasūtraen (kinesisk: 大般涅槃經, pinyin: dàbān nièpán jīng, koreansk: 대반니원경, hangul: dae ban ni won gyeong, japansk: だいはつねはんきょう, hepburn: Dainehan gyō, tibetansk: མྱང་འདས་ཀྱི་མདོ་), også kalt Nirvāṇasūtraen, er en hellig tekst innenfor mahāyāna-buddhismen.
Se Kinesisk buddhisme og Mahāyāna mahāparanirvāṇasūtraen
Pinyin
Pinyin (Hanzi: 拼音; pīnyīn) er den offisielle metode i Kina for å transkribere mandarin, og har siden 1950-årene i Folkerepublikken Kina, og siden senest 1980-årene i resten av verden, vært den mest brukte metode for å skrive kinesisk som lydskrift.
Se Kinesisk buddhisme og Pinyin
Politikk
Politikk (av gresk politikos, som angår byen eller staten) handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt.
Se Kinesisk buddhisme og Politikk
Risshū
Risshū (japansk: 律宗) eller Ritsu er en av de seks skolene innen japansk buddhisme som ble etablert i Naraperioden.
Se Kinesisk buddhisme og Risshū
Sanron-shū
Sanron-shū (japansk: 三論宗) eller "skolen om de tre shastraer" var en av de seks skolene innen japansk buddhisme som ble etablert i Naraperioden.
Se Kinesisk buddhisme og Sanron-shū
Shingon-shū
'''Garbhadhatu''' (sanskrit) bzw. '''Taizo-kai''' (jp.) - Mandala Shingon-shū (japansk: シンゴンシュウ, Mantra-skolen) er en japansk buddhistisk tradisjon som tilhører vajrayana-retningen.
Se Kinesisk buddhisme og Shingon-shū
Song-dynastiet
Song-dynastiet, også skrevet Sung-dynastiet (kinesisk: 宋朝; pinyin: Sòng Cháo; Wade-Giles: Sung Ch'ao; IPA), var et kinesisk keiserdynasti som varte fra 960 til 1279.
Se Kinesisk buddhisme og Song-dynastiet
Tang-dynastiet
Tang-dynastiet (kinesisk: 唐朝; pinyin: Táng Cháo; IPA:; Wade-Giles: T'ang; middelalderkinesisk: dhɑng; 18. juni 618–4. juni 907) etterfulgte Sui-dynastiet og ble avløst av De fem dynastiers og ti kongedømmers periode i Kina.
Se Kinesisk buddhisme og Tang-dynastiet
Tendai-shū
Tendai-shū (japansk: 天台宗) er en retning innenfor japansk buddhisme som har sitt utspring i Kina.
Se Kinesisk buddhisme og Tendai-shū
Tiantai (buddhisme)
oktober 2006 Tiāntái (kinesisk og japansk: 天台宗, pinyin: tiāntái zōng, vietnamesisk: thiên thai tông), også kalt Lotus-skolen (kinesisk: 法華宗, pinyin: fă-huá zōng; koreansk: 법화종, McCune-Reischauer: pŏphwa chong; japansk: ホウケシュウ, hepburn: hokke shū) er en innflytelsesrik skole innenfor mahāyānabuddhismen.
Se Kinesisk buddhisme og Tiantai (buddhisme)
Tibetansk buddhisme
Tibetansk buddhisme er en retning innenfor mahayana-buddhismen.
Se Kinesisk buddhisme og Tibetansk buddhisme
Tradisjonell kinesisk
Tradisjonell kinesisk (tradisjonell kinesisk: 繁體字 eller 正體字; forenklet kinesisk: 繁体字; pīnyīn: fántǐzì) er den ene av de to standardtegnsettene til å skrive kinesisk med.
Se Kinesisk buddhisme og Tradisjonell kinesisk
Tradisjonell kinesisk medisin
Tradisjonelt kinesisk apotek i Hongkong. Tradisjonell kinesisk medisin (TKM, kinesisk: 中医 eller 中药学, pinyin: Zhongyi respektive Zhongyaoxue) omfatter en rekke forskjellige tradisjonelle medisinske behandlinger som har sin opprinnelse i Kina.
Se Kinesisk buddhisme og Tradisjonell kinesisk medisin
Vajrayāna
Vajrayāna (sanskrit:वज्रयान, bengali: বজ্রযান, singalesisk: වජ්රායන, malayalam: വജ്രയന, oriya: ବଜ୍ରଯାନ, tibetansk: རྡོ་རྗེ་ཐེག་པ་, rdo rje theg pa, mongolsk: Очирт хөлгөн, Ochirt Hölgön, kinesisk: 密宗, mì zōng) eller «diamantvognen» er en esoterisk retning innenfor buddhismen.
Se Kinesisk buddhisme og Vajrayāna
Vasubandhu
Vasubandhu (sanskrit; kinesisk: 世親; pinyin: Shìqīn; wylie: dbyig gnyen, virket 4. til 5. århundre e.Kr.) var en innflytelsesrik buddhistisk munk fra Gandhāra.
Se Kinesisk buddhisme og Vasubandhu
Vinaya
Vinaya (pāli og sanskrit) er rammeverket av regler innenfor det buddhistiske klosterfellesskapet (som kalles sangha), og danner grunnlaget for de kanoniske tekstene som kalles Vinaya pitaka.
Se Kinesisk buddhisme og Vinaya
Yogacara
Yogācāra (sanskrit; devanagari: योगाचार; tibetansk: རྣལ་འབྱོར་སྤྱོད་པ་, wylie: rnal 'byor spyod) en buddhistisk retning som bygger på Saṃdhinirmocanasūtraen, og som er kjent siden 300-tallet.
Se Kinesisk buddhisme og Yogacara
Zen
Bodhidharma. Tresnitt av Yoshitoshi, 1887. Zen, eller chán, er det japanske/kinesiske navnet på en retning innen mahayanagrenen av buddhismen, som er utbredt i Kina, Japan, Vietnam og Korea.
Se også
Buddhisme etter land
- Østasiatisk buddhisme
- Buddhisme i Kambodsja
- Japansk buddhisme
- Kinesisk buddhisme
- Mongolsk buddhisme
- Myanmarsk buddhisme
- Thailandsk buddhisme
Buddhisme i Kina
- Østasiatisk madhyamaka
- Abhidharma mahāvibhāṣaśāstra
- Baotang Wuzhu
- Budai
- Buddhistisk humanisme
- Chan-buddhisme
- Det rene lands buddhisme
- Dharmaguptaka
- Huìwén
- Huahujing
- Huayan zong
- Kinas hellige fjell
- Kinesisk buddhisme
- Mahasthamaprapta
- Mazu
- Spøkelsesfesten
- Sudhana
- Sultne spøkelser
- Sun Wukong
- Sunzi
- Vairocana
- Vekkelsen av mahayana-troen