Raskere tilgang enn browser!
26 relasjoner: Østerrike, Østerrike-Ungarn, Bosnia-Hercegovina, Budapest, Erkehertug, Første verdenskrig, Frans Josef I av Østerrike-Ungarn, Franz Ferdinand, Gavrilo Princip, Generalmajor, Kärnten, Klagenfurt, Ljubljana, Major, Oberstløytnant, Sankt Pölten, Sarajevo, Skuddene i Sarajevo, Sophie Chotek, 17. desember, 1853, 1911, 1914, 1933, 20. november, 28. juni.
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Ny!!: Oskar Potiorek og Østerrike · Se mer »
Østerrike-Ungarn
Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.
Ny!!: Oskar Potiorek og Østerrike-Ungarn · Se mer »
Bosnia-Hercegovina
Bosnia-Hercegovina er en parlamentarisk republikk og en forbundsstat.
Ny!!: Oskar Potiorek og Bosnia-Hercegovina · Se mer »
Budapest
Budapest er hovedstad i Ungarn og landets økonomiske, industrielle, politiske og kulturelle sentrum.
Ny!!: Oskar Potiorek og Budapest · Se mer »
Erkehertug
Erkehertug (tysk Erzherzog, latin archidux) var adelstittelen som ble brukt av de habsburgske herskerne av Østerrike inntil 1918.
Ny!!: Oskar Potiorek og Erkehertug · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Oskar Potiorek og Første verdenskrig · Se mer »
Frans Josef I av Østerrike-Ungarn
Frans Josef I av Østerrike (tysk Franz Joseph, også kjent som I. Ferenc József av Ungarn, født 18. august 1830 på Schönbrunn slott i Wien, død 21. november 1916 samme sted) var keiser av Østerrike (1848–1916) og konge av Ungarn (1867–1916).
Ny!!: Oskar Potiorek og Frans Josef I av Østerrike-Ungarn · Se mer »
Franz Ferdinand
Franz Ferdinand har flere betydninger.
Ny!!: Oskar Potiorek og Franz Ferdinand · Se mer »
Gavrilo Princip
Gavrilo Princip, i midten på første rad, under rettssaken 5. desember 1914. Gavrilo Princip, serbisk kyrillisk: Гаврило Принцип (født i Obljaj ved Bosansko Grahovo i dagens Bosnia-Hercegovina, død 28. april 1918 i Theresienstadt i Böhmen i daværende Østerrike-Ungarn) var en bosnisk/serbisk student som myrdet den østerriksk-ungarske tronfølgeren Franz Ferdinand og hans hustru Sophie i Sarajevo den 28. juni 1914.
Ny!!: Oskar Potiorek og Gavrilo Princip · Se mer »
Generalmajor
Generalmajors gradstegn i den canadiske hæren Generalmajor er en generalitetsgrad brukt i de fleste land i verden.
Ny!!: Oskar Potiorek og Generalmajor · Se mer »
Kärnten
Kärnten (slovensk Koroška, italiensk Carinzia) er den sørligste delstaten i Østerrike.
Ny!!: Oskar Potiorek og Kärnten · Se mer »
Klagenfurt
Linnorm-fontene Klagenfurt også Klagenfurt am Wörthersee (slovensk Celovec ob Vrbskem jezeru) er hovedstaden i den østerrikske delstaten Kärnten.
Ny!!: Oskar Potiorek og Klagenfurt · Se mer »
Ljubljana
Katedralen i Ljubljana Ljubljana (tysk Laibach, italiensk Lubiana) er hovedstaden i Slovenia og ligger i den sentrale delen av landet ved utløpet av elven Ljubljanica, mellom Alpene og Middelhavet.
Ny!!: Oskar Potiorek og Ljubljana · Se mer »
Major
Major (av latin «større») er en militær grad for offiserer på mellomnivå, vanligvis rett over kaptein og rett under oberstløytnant.
Ny!!: Oskar Potiorek og Major · Se mer »
Oberstløytnant
Gradsdistinksjonene for oberstløytant i U.S. Marine Corps består av ekeløv i sølv. Oberstløytnant (av oberst og løytnant, «den øverstes stedfortreder») er en høyere offisersgrad som eksisterer i de fleste land i verden, plassert under oberst og over major.
Ny!!: Oskar Potiorek og Oberstløytnant · Se mer »
Sankt Pölten
Sankt Pölten er hovedstad i delstaten Niederösterreich i Østerrike.
Ny!!: Oskar Potiorek og Sankt Pölten · Se mer »
Sarajevo
Sarajevo (kyrillisk: Сарајево) er hovedstaden og den største byen i Bosnia-Hercegovina.
Ny!!: Oskar Potiorek og Sarajevo · Se mer »
Skuddene i Sarajevo
Skuddene i Sarajevo den 28. juni 1914 hvor den østerriksk-ungarske erkehertugen Franz Ferdinand og hans ektefelle Sophie von Hohenberg ble myrdet, ble den begivenheten som kom til å utløse julikrisen som førte til utbruddet av første verdenskrig.
Ny!!: Oskar Potiorek og Skuddene i Sarajevo · Se mer »
Sophie Chotek
Sophie, hertuginne av Hohenberg, 1910 Sophie Sophie Maria Josephine Albina Chotek Gräfin (grevinne) von Chotkova und Wognin (født 1. mars 1868 i Stuttgart, død 28. juni 1914 i Sarajevo), senere fyrstinne von Hohenberg og fra 1909 hertuginne von Hohenberg, var gift i morganatisk ekteskap med erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike-Este.
Ny!!: Oskar Potiorek og Sophie Chotek · Se mer »
17. desember
17.
Ny!!: Oskar Potiorek og 17. desember · Se mer »
1853
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Oskar Potiorek og 1853 · Se mer »
1911
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Oskar Potiorek og 1911 · Se mer »
1914
1914 (MCMXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Oskar Potiorek og 1914 · Se mer »
1933
1933 (MCMXXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Oskar Potiorek og 1933 · Se mer »
20. november
20.
Ny!!: Oskar Potiorek og 20. november · Se mer »
28. juni
28.
Ny!!: Oskar Potiorek og 28. juni · Se mer »
Omdirigeringer her:
Oskar Potiorek (død 17. desember 1933), Oskar Potiorek (født 20. november 1853).
