Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Papyrus Egerton 2

Index Papyrus Egerton 2

Papyrus Egerton 2 Papyrus Egerton 2 består af fire papyrusfragmenter av et ukjent evangelium fra den annen halvdel av det 2. århundre funnet i Egypt.

Innholdsfortegnelse

  1. 24 relasjoner: Apostlenes gjerninger, British Library, British Museum, Det nye testamentet, Egypt, Evangeliet etter Johannes, Evangeliet etter Lukas, Evangeliet etter Markus, Evangeliet etter Matteus, Evangelium, Gnostisisme, Gresk, Jesus Kristus, Köln, London, Manuskript, Oxyrhynchus, Paleografi, Papyrus, Papyrus 52, 1934, 1935, 1987, 2. århundre.

  2. Papyrus

Apostlenes gjerninger

Lukas, som blir regnet som forfatteren av Apostlenes gjerninger Apostlenes gjerninger (Acta) er den femte boken i Det nye testamente i Bibelen.

Se Papyrus Egerton 2 og Apostlenes gjerninger

British Library

British Library med karakteristisk logo British Library er det britiske nasjonalbiblioteket, tilsvarende Nasjonalbiblioteket i Norge og Kungliga biblioteket i Sverige.

Se Papyrus Egerton 2 og British Library

British Museum

British Museum er et av verdens største og mest berømte museer.

Se Papyrus Egerton 2 og British Museum

Det nye testamentet

Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.

Se Papyrus Egerton 2 og Det nye testamentet

Egypt

Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.

Se Papyrus Egerton 2 og Egypt

Evangeliet etter Johannes

2014 Evangelisten Johannes, med ørnen som attributt. Et maleri fra 1600-tallet av ukjent kunstner i Sankta Maria kyrka i Åhus, Sverige. Evangeliet etter Johannes (gresk:  – Euangélion katà Iōánnēn), også kalt Johannesevangeliet og forkortet Joh, er et av de fire evangeliene i Det nye testamentets kanon.

Se Papyrus Egerton 2 og Evangeliet etter Johannes

Evangeliet etter Lukas

ikonmaleren. Maleri av Guercino fra 1562. Evangeliet etter Lukas (gresk: – Euangélion katà Loukân), også kalt Lukasevangeliet og forkortet Luk, er i den kanoniske rekkefølge den tredje boken i Det nye testamente i Bibelen.

Se Papyrus Egerton 2 og Evangeliet etter Lukas

Evangeliet etter Markus

Evangeliet etter Markus (gresk: – Euangélion katà Mârkon), også kalt Markusevangeliet og forkortet Mark, er den andre boken i Det nye testamentet i den kristne Bibelen.

Se Papyrus Egerton 2 og Evangeliet etter Markus

Evangeliet etter Matteus

Evangelieteksten ble skrevet på gresk av en anonym forfatter omkring år 80 og bygger på det eldre ''Markusevangeliet''. Evangeliet etter Matteus (gresk: – Euangélion katà Maththaîon), også kalt Matteusevangeliet og forkortet Matt, er et av de synoptiske evangelier og er i den kanoniske rekkefølge den første boken i Det nye testamentet i Bibelen.

Se Papyrus Egerton 2 og Evangeliet etter Matteus

Evangelium

Med evangeliene mener man vanligvis de fire bøkene i NT Det nye testamentet som direkte omhandler Jesu liv og virke, nemlig Evangeliet etter Matteus, Evangeliet etter Markus, Evangeliet etter Lukas og Evangeliet etter Johannes.

Se Papyrus Egerton 2 og Evangelium

Gnostisisme

«Kunnskap», veggmaleri av Robert Reid (1896), Thomas Jefferson Building, Washington, D.C. Gnostisisme er en samlebetegnelse på en gruppe religiøse, synkretiske og filosofiske mysteriereligioner og sekter som hadde en betydelig utbredelse i hellenistisk-romersk tid, senantikken og i den tidlige kristne kirke som var særlig forent i læren om at det materielle kosmos var skapt av en ufullkommen gud, «demiurgen», med en del pneuma (pust eller sjel) av en enestående Gud, som er referert til ved tallrike begreper som pleroma («fylden» eller «Den gode Gud»).

Se Papyrus Egerton 2 og Gnostisisme

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Se Papyrus Egerton 2 og Gresk

Jesus Kristus

Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.

Se Papyrus Egerton 2 og Jesus Kristus

Köln

Köln (til 1919 også Cöln eller Cölln, fransk og engelsk Cologne) er den største byen i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen og den fjerde største i Tyskland.

Se Papyrus Egerton 2 og Köln

London

London er hovedstaden i Storbritannia og England.

Se Papyrus Egerton 2 og London

Manuskript

Kristus ''Pantokrator'' på setet i en stor bokstav «U» i et illuminert manusskript fra Badische Landesbibliothek, Tyskland. Manuskript, ofte forkortet manus, eller håndskrift (fra latin manu scriptus, «(bok) skrevet med hånden») er i streng forstand et dokument som er skrevet for hånd, men begrepet brukes særlig om gamle, håndskrevne bøker.

Se Papyrus Egerton 2 og Manuskript

Oxyrhynchus

Lokaliseringen av Oxyrhynchus. Oxyrhynchus (gresk: Ὀξύρρυγχος, Oxyrhynchos; «skarpsnute»; gammelegyptisk: Pr-Medjed; koptisk: Pemdje; moderne egyptisk-arabisk: el-Bahnasa) er en by i Øvre Egypt, lokalisert rundt 160 km sør-sørvest for Kairo i guvernementet Al Minya.

Se Papyrus Egerton 2 og Oxyrhynchus

Paleografi

Et papyrusfragment i Berlin som inneholder deler av en tale avlevert ved senatet, tilskrevet tiden år 41 til 54 e.Kr. Paleografi (av gresk Παλαιός, palaios, «gammel», og γράφω, graphein, «skrive») er en teknikk og læren om gamle skriftarter, uavhengig av språk.

Se Papyrus Egerton 2 og Paleografi

Papyrus

Papyrus er et papirliknende materiale som framstilles av margen i papyrusplanten «De dødes bok» skrevet og tegnet på papyrus. Oldegyptisk papyrus som forestiller guden Osiris Papyrus er en tidlig form av papir lagd fra margen av papyrusplanten, Cyperus papyrus.

Se Papyrus Egerton 2 og Papyrus

Papyrus 52

Rylands Papyrus (P52) forsiden Rylands Papyrus (P52) eller Papyrus 52, også kalt P52, hos Gregory-Aland merket (signum) med \mathfrak52), er det eldste kjente fragment av Det nye testamente. Det inngikk i 1920 i en samling papyrusfragmenter som Bernard Grenfell mottok fra Egypt og dateres til ca.

Se Papyrus Egerton 2 og Papyrus 52

1934

1934 (MCMXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.

Se Papyrus Egerton 2 og 1934

1935

1935 (MCMXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.

Se Papyrus Egerton 2 og 1935

1987

1987 (MCMLXXXVII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

Se Papyrus Egerton 2 og 1987

2. århundre

2.

Se Papyrus Egerton 2 og 2. århundre

Se også

Papyrus