Raskere tilgang enn browser!
34 relasjoner: Aix-les-Bains, Aleksandr Gutsjkov, Aleksandr Kerenskij, Alexandra av Hessen-Darmstadt, Bolsjevik, Boris Stürmer, Den russiske provisoriske regjering, Den russiske revolusjon, Første verdenskrig, Februarrevolusjonen (Russland), Forræderi, Frankrike, Georgij Lvov, Kadettpartiet, Konstitusjonelt monarki, Masaryk, Mikhail Aleksandrovitsj av Russland, Mikhail Teresjtsjenko, Moskva, Nikolaj II av Russland, Oktoberrevolusjonen, Paris, Russisk, Russland, Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet), Tsar, Tyskland, 15. januar, 1859, 1907, 1916, 1917, 1943, 31. mars.
Aix-les-Bains
Aix-les-Bains er en kommune i departementet Savoie i regionen Auvergne-Rhône-Alpes sørøst i Frankrike.
Ny!!: Pavel Miljukov og Aix-les-Bains · Se mer »
Aleksandr Gutsjkov
Aleksandr Ivanovitsj Gutsjkov (russisk: Александр Иванович Гучков; født 14. oktober 1862, død 14. februar 1936) var en russisk forretningsmann, eventyrer og politiker.
Ny!!: Pavel Miljukov og Aleksandr Gutsjkov · Se mer »
Aleksandr Kerenskij
Aleksandr Fjodorovitsj Kerenskij (russisk Александр Фёдорович Керенский, født i Simbirsk, død 11. juni 1970 i New York) var en russisk politiker.
Ny!!: Pavel Miljukov og Aleksandr Kerenskij · Se mer »
Alexandra av Hessen-Darmstadt
Edvard VII, Georg Aleksandrovitsj av Russland og Henrik av Preussen (1862-1929). Maleriet henger i Buckingham Palace. Alexandra («Alix») av Hessen-Darmstadt, senere Alexandra Feodorovna Romanova, russisk: Императрица Александра Фёдоровна Романова, (født 6. juni 1872 i Darmstadt i storhertugdømmet Hessen i Det tyske rike, død 17. juli 1918 i Jekaterinburg) var gift med tsar Nikolai II av Russland av huset Holstein-Gottorp og siste keiserinne av Russland.
Ny!!: Pavel Miljukov og Alexandra av Hessen-Darmstadt · Se mer »
Bolsjevik
Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.
Ny!!: Pavel Miljukov og Bolsjevik · Se mer »
Boris Stürmer
Boris Vladimirovitsj Stürmer (russisk: Бори́с Влади́мирович Штю́рмер, Boris Vladimirovitsj Shtjurmer; født 27. juli 1848 i Bajkovo, død 9. september 1917 i Petrograd) var en russisk embetsmann, seremonimester ved hoffet, og politiker.
Ny!!: Pavel Miljukov og Boris Stürmer · Se mer »
Den russiske provisoriske regjering
Den provisoriske regjeringens sterke mann, Aleksandr Kerenskij Russiske provisoriske regjering var den regjeringen som styrte Russland etter tsar Nikolaj IIs fall som følge av februarrevolusjonen og fram til oktoberrevolusjonen.
Ny!!: Pavel Miljukov og Den russiske provisoriske regjering · Se mer »
Den russiske revolusjon
Den russiske revolusjonen (russisk Русская революция) var en serie med politiske omveltninger som førte til at regimet ledet av den russiske tsar falt i 1917 og bolsjevik-partiet ledet av Lenin tok makten.
Ny!!: Pavel Miljukov og Den russiske revolusjon · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Pavel Miljukov og Første verdenskrig · Se mer »
Februarrevolusjonen (Russland)
J. Steinberg Februarrevolusjonen (russisk: Февральская революция, Fevralskaja revoljutsija) i Russland i 1917 var begynnelsen på den russiske revolusjon.
Ny!!: Pavel Miljukov og Februarrevolusjonen (Russland) · Se mer »
Forræderi
bot.
Ny!!: Pavel Miljukov og Forræderi · Se mer »
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ny!!: Pavel Miljukov og Frankrike · Se mer »
Georgij Lvov
Georgij Jevgenjevitsj Lvov (russisk: Георгий Евгеньевич Львов, født i Dresden, død 7. mars 1925 i Paris) var en russisk fyrste og politiker.
Ny!!: Pavel Miljukov og Georgij Lvov · Se mer »
Kadettpartiet
Pavel Miljukov Kadettpartiet (egentlig Det konstitusjonelt-demokratiske parti, russisk: Конституционно-демократическая партия) var et politisk parti i Russland.
Ny!!: Pavel Miljukov og Kadettpartiet · Se mer »
Konstitusjonelt monarki
Konstitusjonelt monarki (eller parlamentarisk monarki eller begrenset monarki) er en styreform etablert under et konstitusjonelt system som har en nedarvet eller valgt monark som statsoverhode.
Ny!!: Pavel Miljukov og Konstitusjonelt monarki · Se mer »
Masaryk
Masaryk har flere betydninger.
Ny!!: Pavel Miljukov og Masaryk · Se mer »
Mikhail Aleksandrovitsj av Russland
Mikhail Aleksandrovitsj Romanov av Russland (russisk: Михаи́л Александрович Рома́нов) (født i St. Petersburg, død natten til 13. juni 1918 i Perm i Ural) var en russisk storfyrste som var den yngste broren til tsar Nikolaj II av Russland.
Ny!!: Pavel Miljukov og Mikhail Aleksandrovitsj av Russland · Se mer »
Mikhail Teresjtsjenko
Mikhail Ivanovitsj Teresjtsjenko (russisk: Михаил Иванович Терещенко; ukrainsk: Михайло Іванович Терещенко; født 18. mars 1886 i Kiev, Det russiske keiserdømmet, død 1. april 1956 i Monaco), var en ukrainsk/russisk politiker, forretningsmann og godseier.
Ny!!: Pavel Miljukov og Mikhail Teresjtsjenko · Se mer »
Moskva
Moskva er Russlands hovedstad.
Ny!!: Pavel Miljukov og Moskva · Se mer »
Nikolaj II av Russland
Nikolaj II (russisk: Николай Александрович Романов; født i Aleksanderpalasset i Tsarskoje Selo, henrettet 17. juli 1918) av huset Holsten-Gottorp-Romanov var tsar av Det russiske keiserriket fra 1894, da hans far Aleksander III døde, og frem til han abdiserte 15. mars 1917 etter å ha blitt satt i fangenskap i Tsarskoje Selo utenfor Petrograd av Russlands provisoriske regjering under februarrevolusjonen.
Ny!!: Pavel Miljukov og Nikolaj II av Russland · Se mer »
Oktoberrevolusjonen
Under Oktoberrevolusjonen i 1917 grep Vladimir Lenins bolsjevikparti makten i Russland. Oktoberrevolusjonen (russisk:, Oktjábrskaja revoljútsija) var bolsjevikenes maktovertagelse i Russland i november 1917.
Ny!!: Pavel Miljukov og Oktoberrevolusjonen · Se mer »
Paris
Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.
Ny!!: Pavel Miljukov og Paris · Se mer »
Russisk
Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.
Ny!!: Pavel Miljukov og Russisk · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Pavel Miljukov og Russland · Se mer »
Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet)
Tsar Nikolaj II åpner Statsdumaen, 1906. Statsdumaen var en lovgivende forsamling i Russland som var virksom mot slutten av Det russiske keiserdømmets eksistens.
Ny!!: Pavel Miljukov og Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet) · Se mer »
Tsar
ca 1600 Tsar (russisk: царь, bulgarsk, serbisk og ukrainsk: цар; gammelkirkeslavisk: ц︢рь; femininum: tsaritsa eller tsarina– russisk: царица) er en tittel brukt for å betegne enkelte herskere.
Ny!!: Pavel Miljukov og Tsar · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Pavel Miljukov og Tyskland · Se mer »
15. januar
15.
Ny!!: Pavel Miljukov og 15. januar · Se mer »
1859
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Pavel Miljukov og 1859 · Se mer »
1907
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Pavel Miljukov og 1907 · Se mer »
1916
1916 (MCMXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Pavel Miljukov og 1916 · Se mer »
1917
1917 (MCMXVII) var et år uten skuddag som begynte på en mandag i den gregorianske kalender og på en tirsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Pavel Miljukov og 1917 · Se mer »
1943
1943 (MCMXLIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Pavel Miljukov og 1943 · Se mer »
31. mars
31.
Ny!!: Pavel Miljukov og 31. mars · Se mer »
