Raskere tilgang enn browser!
27 relasjoner: Adiabatisk prosess, Andre verdenskrig, Arno Allan Penzias, Cavendish Laboratory, Det russiske keiserdømmet, Det russiske vitenskapsakademi, Ernest Rutherford, Første verdenskrig, Fysiker, Fysikk, Kronstadt, Magnetfelt, Moskva, Nikolaj Semjonov, Nobelprisen i fysikk, Robert Woodrow Wilson, Royal Society, Russisk, Russland, Sovjetunionen, St. Petersburg, Store sovjetiske encyklopedi, Superfluiditet, University of Cambridge, 1978, 1984, 8. april.
Adiabatisk prosess
indre energien til det aktive stoffet må minke i en adiabatisk prosess der volumet øker, dette gjelder hver enkel substans. Adiabatisk prosess eller isokalorisk prosess er en termodynamisk prosess der det ikke skjer varmeutveksling mellom et system og omgivelsene.
Ny!!: Pjotr Kapitsa og Adiabatisk prosess · Se mer »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Pjotr Kapitsa og Andre verdenskrig · Se mer »
Arno Allan Penzias
Arno Allan Penzias (født 26. april 1933 i München, Tyskland) er en amerikansk fysiker ved Bell Laboratories i Holmdel, New Jersey.
Ny!!: Pjotr Kapitsa og Arno Allan Penzias · Se mer »
Cavendish Laboratory
Cavendish Laboratory, inngang til det opprinnelige bygget Cavendish Laboratory er avdelingen for fysikk ved University of Cambridge og er en del av the School of Physical Sciences.
Ny!!: Pjotr Kapitsa og Cavendish Laboratory · Se mer »
Det russiske keiserdømmet
Det russiske keiserdømmet, eller Det russiske imperiet (russisk: Российская Империя, Rossijskaya Imperija) var en statsdannelse som etterfulgte Tsar-Russland.
Ny!!: Pjotr Kapitsa og Det russiske keiserdømmet · Se mer »
Det russiske vitenskapsakademi
Akademiets hovedkvarter i Moskva. Det første hovedkvarteret til Det keiserlige vitenskapsakademi - Kunstkammer i St. Petersburg. Det russiske vitenskapsakademi (russisk: Российская академия наук (РАН), Rossijskaja akademija nauk (RAN) består av Russlands nasjonalakademi, og et nettverk av vitenskapelige institutter fra hele Russland, som er opptatt av forskning, så vel som støtteinsitusjoner som vitenskapelige biblioteker og forlag. Akademiet har sitt hovedkvarter i Moskva, og er en sivil, selvstyrt, ikke-kommersiell organisasjon. opprettet av den russiske regjeringen Akademiets president er Gennadij Krasnikov (siden 2022).
Ny!!: Pjotr Kapitsa og Det russiske vitenskapsakademi · Se mer »
Ernest Rutherford
Ernest Rutherford (født 30. august 1871 i Brightwater i New Zealand, død 19. oktober 1937 i Cambridge i England) var en newzealandsk fysiker.
Ny!!: Pjotr Kapitsa og Ernest Rutherford · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Pjotr Kapitsa og Første verdenskrig · Se mer »
Fysiker
Albert Einstein anses for å være én av de største fysikerne som har levd Fysiker En fysiker er en person som på yrkesmessig basis jobber med fysikk.
Ny!!: Pjotr Kapitsa og Fysiker · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Pjotr Kapitsa og Fysikk · Se mer »
Kronstadt
Kronstadt (russisk: Кронштадт, tysk: Kronstadt – «kroneby») er en by i Russland på øya Kotlin i Finskebukta (forbundet med en veidemning til fastlandet) i nærheten av St. Petersburg.
Ny!!: Pjotr Kapitsa og Kronstadt · Se mer »
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Ny!!: Pjotr Kapitsa og Magnetfelt · Se mer »
Moskva
Moskva er Russlands hovedstad.
Ny!!: Pjotr Kapitsa og Moskva · Se mer »
Nikolaj Semjonov
Nikolaj Nikolajevitsj Semjonov (russisk: Николай Николаевич Семёнов; født i Saratov, død 25. september 1986 i Moskva) var en russisk kjemiker og fysiker.
Ny!!: Pjotr Kapitsa og Nikolaj Semjonov · Se mer »
Nobelprisen i fysikk
Wilhelm Conrad Röntgen (1845–1923), den første mottakeren av nobelprisen i fysikk. Nobelprisen i fysikk er en av de fem opprinnelige nobelprisene og tildeles årlig av Kungliga Vetenskapsakademien til én eller flere personer som har gitt fremragende bidrag til fysikken.
Ny!!: Pjotr Kapitsa og Nobelprisen i fysikk · Se mer »
Robert Woodrow Wilson
Robert Woodrow Wilson (født 10. januar 1936 i Houston i Harris County i Texas) er en amerikansk fysiker ved Bell Laboratories i Holmdel i New Jersey.
Ny!!: Pjotr Kapitsa og Robert Woodrow Wilson · Se mer »
Royal Society
Royal Society (fullt navn The Royal Society of London for the Improvement of Natural Knowledge) er et vitenskapssamfunn i London som ble grunnlagt i 1660 ved Gresham College rett etter en forelesning av Christopher Wren.
Ny!!: Pjotr Kapitsa og Royal Society · Se mer »
Russisk
Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.
Ny!!: Pjotr Kapitsa og Russisk · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Pjotr Kapitsa og Russland · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Pjotr Kapitsa og Sovjetunionen · Se mer »
St. Petersburg
St.
Ny!!: Pjotr Kapitsa og St. Petersburg · Se mer »
Store sovjetiske encyklopedi
Rob Brewer Store sovjetiske encyklopedi eller SSE (russisk: Большая советская энциклопедия eller БСЭ, norsk transliterasjon: Bolsjaja sovetskaja entsiklopedija – BSE) er et av de største og mest omfattende leksikonene på russisk, utgitt av det statlige forlaget Sovetskaja entsiklopedija.
Ny!!: Pjotr Kapitsa og Store sovjetiske encyklopedi · Se mer »
Superfluiditet
Superfluiditet er en stofflig fase som karakteriseres ved at fluidet er viskositetsfritt, dvs.
Ny!!: Pjotr Kapitsa og Superfluiditet · Se mer »
University of Cambridge
University of Cambridge er et universitet i Cambridge, England.
Ny!!: Pjotr Kapitsa og University of Cambridge · Se mer »
1978
1978 (MCMXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Pjotr Kapitsa og 1978 · Se mer »
1984
1984 (MCMXXXIV) i den gregorianske kalenderen var et år med skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Pjotr Kapitsa og 1984 · Se mer »
8. april
8.
Ny!!: Pjotr Kapitsa og 8. april · Se mer »
Omdirigeringer her:
Pjotr Kapitsa (død 8. april 1984), Pjotr Kapitsa (født 8. juli 1894), Pjotr Leonidovitch Kapitsa, Pyotr Kapitsa.
