Raskere tilgang enn browser!
36 relasjoner: Aleksander II av Russland, Amur-jernbanen, Dødsstraff, Det sosialistrevolusjonære partiet, Dmitrij Bogrov, Dresden, Første verdenskrig, Guvernementet Kovno, Guvernementet Saratov, Hrodna, Jøder, Kapitalisme, Kaunas, Kongeriket Sachsen, Kyiv, Kyiv-operaen, Litauen, Livegenskap, Mikhail Gortsjakov, Mikhail Lermontov, Nikolaj II av Russland, Nikolaj Rimskij-Korsakov, Okhrana, Polen, Revolusjon, Russisk, Russland, Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet), Statsminister, Stolypin-reformene, Store sovjetiske encyklopedi, Tsar, Ukaz, Uralfjellene, Volga, 1905-revolusjonen.
Aleksander II av Russland
Aleksander II (russisk: Алекса́ндр II Никола́евич; født i Kreml,Moskva i Russland, død i St. Petersburg) var tsar av Det russiske keiserriket fra 1855 til 1881.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Aleksander II av Russland · Se mer »
Amur-jernbanen
Russiske fanger kommer til å arbeide på den vestlige delen av Amur, tidlig i det 20. århundre Amur-jernbanen (russisk:, Amurskaja zjeleznaja doroga) er den siste delen av den Den transsibirske jernbanen i Russland, bygget 1907–1916.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Amur-jernbanen · Se mer »
Dødsstraff
Verdenskart over land med dødsstraff pr 2012 – blått: avskaffet; grønt: avskaffet i fredstid; oransje: ikke avskaffet, men ikke i bruk; rødt: i bruk. Dødsstraff er en straffemetode som innebærer at man tar livet av en person som straff for en eller flere forbrytelser etter en dødsdom.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Dødsstraff · Se mer »
Det sosialistrevolusjonære partiet
Valgplakat for det sosialistrevolusjonære partiet ved valget i 1917 Det sosialistrevolusjonære partiet (PSR, SRs, eller Esers; Russisk: Партия социалистов-революционеров (ПСР), эсеры) var et stort agrarsosialistisk politisk parti i Russland på begynnelsen av 1900-tallet.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Det sosialistrevolusjonære partiet · Se mer »
Dmitrij Bogrov
Dmitrij (Mordekai) Grigorjevitsj Bogrov (russisk: Дмитрий Григорьевич Богров, født 29. januar (g.s.)/ 10. februar (greg.) 1887 i Kiev i det daværende keiserdømmet Russland, henrettet 24. september 1911 i Kiev) var en attentatsmann, dømt for å ha myrdet Russlands statsminister Pjotr Stolypin.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Dmitrij Bogrov · Se mer »
Dresden
Dresden (sorbisk: Drježdźany; avledet av gammelsorbisk Drežďany (sump- eller flodskogbeboer)) er hovedstaden i den tyske delstaten Sachsen.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Dresden · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Første verdenskrig · Se mer »
Guvernementet Kovno
Guvernementet Kovno, 1888 Guvernementet Kovno (russisk: Ковенская губеpния eller Kovenskaja gubernija; litauisk:Kauno gubernija) var et guvernement i keiserdømmet Russland årene 1843 til 1915.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Guvernementet Kovno · Se mer »
Guvernementet Saratov
Russisk kart over Saratov, 1896 Det vestlige Russlands guvernementer i 1917 Guvernementet Saratov (russisk: Саратовская губе́рния) var et guvernement i det østre Russland, dannet i 1780 av deler av Astrakhankhanatet.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Guvernementet Saratov · Se mer »
Hrodna
Sovjetplassen Hrodna (belarusisk: Гро́дна (Го́радня)), eller Grodno (russisk: Гро́дно; polsk: Grodno; litauisk: Gardinas), er en by i Belarus, ved bredden av Njoman (Nemunas) nær grensen mot Polen og Litauen der den er et samferdselssenter.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Hrodna · Se mer »
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Jøder · Se mer »
Kapitalisme
Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av caput, «hode») er et økonomisk system hvor formue og produksjonsmidler er privateid.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Kapitalisme · Se mer »
Kaunas
Kaunas er Litauens nest største by, etter hovedstaden Vilnius.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Kaunas · Se mer »
Kongeriket Sachsen
Kongeriket Sachsen (tysk: Königreich Sachsen) var en statsdannelse som eksisterte fra 1806 til 1918.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Kongeriket Sachsen · Se mer »
Kyiv
Dnipro, byens kastanjetrær, katedralene og innbyggernes kjærlighet.https://fedoriv.com/work/kyiv-logo/ Om Kyiv-logoen Kyiv (eller Kiev) er hovedstaden og den største byen i Ukraina, samt administrasjonssentrum i Kyiv oblast.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Kyiv · Se mer »
Kyiv-operaen
Operabygningen i Kyiv, oppkalt etter Taras Sjevtsjenko. Kyiv-operaen er Ukrainas tredje eldste operahus, etter Odessa-operaen og Lviv-operaen.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Kyiv-operaen · Se mer »
Litauen
Republikken Litauen er et land som regnes til Nord-Europa.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Litauen · Se mer »
Livegenskap
Markarbeid utført av livegne, England ca 1310. Livegenskap (fra tysk: leibeigen, noe «som tilhører noen med kroppen») var et system der en leilending eller jordbruksarbeider var bundet til et gods eller til en jordherre med sin person, i et slaverilignende system i de føydale økonomiene som rådet i store deler av middelalderens Europa.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Livegenskap · Se mer »
Mikhail Gortsjakov
Mikhail Dmitrijevitsj Gortsjakov, 1849- av August Strixner. Mikhail Dmitrijevitsj Gortsjakov (russisk: Михаил Дмитриевич Горчаков; født 20. januar 1792, død 18. mai 1861 i Warszawa) var en russisk fyrste og general.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Mikhail Gortsjakov · Se mer »
Mikhail Lermontov
Mikhail Jurjevitsj Lermontov (russisk Михаил Юрьевич Лермонтов, født, død) var en russisk, romantisk forfatter, poet og maler, noen ganger benevnt som «Kaukasus' poet».
Ny!!: Pjotr Stolypin og Mikhail Lermontov · Se mer »
Nikolaj II av Russland
Nikolaj II (russisk: Николай Александрович Романов; født i Aleksanderpalasset i Tsarskoje Selo, henrettet 17. juli 1918) av huset Holsten-Gottorp-Romanov var tsar av Det russiske keiserriket fra 1894, da hans far Aleksander III døde, og frem til han abdiserte 15. mars 1917 etter å ha blitt satt i fangenskap i Tsarskoje Selo utenfor Petrograd av Russlands provisoriske regjering under februarrevolusjonen.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Nikolaj II av Russland · Se mer »
Nikolaj Rimskij-Korsakov
Nikolaj Andrejevitsj Rimskij-Korsakov (russisk), også Nikolay, Nicolai og Rimsky-Korsakoff (født i Tikhvin, Russland, død i Ljubensk ved Luga) var en russisk komponist og lærer ved St. Petersburg-konservatoriet i harmonilære og orkestrering.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Nikolaj Rimskij-Korsakov · Se mer »
Okhrana
St. Petersburg Okhrana gruppefoto. 1905. Otdelenije po Okhraneniyu Obshchestvennoy Bezopasnosti i Poryadka (Отдѣленіе по охраненію общественной безопасности и порядка, direkte oversatt «Departementet for forsvar av offentlig sikkerhet og orden») eller Okhrannoe otdelenie (Охранное отделение, «Sikkerhetsavdeling), vanligvis kalt Okhranka (Okhrana i vesten) var en hemmelig politistyrke i Det russiske keiserdømmet.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Okhrana · Se mer »
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Ny!!: Pjotr Stolypin og Polen · Se mer »
Revolusjon
''La Liberté guidant le peuple'' («Friheten fører folket»), maleri av Eugène Delacroix (1830) Revolusjonen ved Berlinmurens fall og de fleste av hendelsene under nasjonenes høst i Europa i 1989 var plutselige og samtidig fredelige. Revolusjon (fra fransk révolution via senlatin revolutio, «omveltning»)de Caprona, Yann (2013): Norsk etymologisk ordbok, Kagge forlag, s. 1047 er et begrep som brukes om en grunnleggende endringsprosess som foregår i løpet av et meget kort tidsrom.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Revolusjon · Se mer »
Russisk
Russisk er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Russisk · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Russland · Se mer »
Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet)
Tsar Nikolaj II åpner Statsdumaen, 1906. Statsdumaen var en lovgivende forsamling i Russland som var virksom mot slutten av Det russiske keiserdømmets eksistens.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet) · Se mer »
Statsminister
Statsminister er en nordisk betegnelse på regjeringssjefen i en stat, og benyttes i Sverige, Finland (på svensk), Norge, Danmark og Island.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Statsminister · Se mer »
Stolypin-reformene
Stolypin-reformene var en serie reformer i keisertidens Russland med det formål å bedre leveforholdene på landsbygden.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Stolypin-reformene · Se mer »
Store sovjetiske encyklopedi
Rob Brewer Store sovjetiske encyklopedi eller SSE (russisk: Большая советская энциклопедия eller БСЭ, norsk transliterasjon: Bolsjaja sovetskaja entsiklopedija – BSE) er et av de største og mest omfattende leksikonene på russisk, utgitt av det statlige forlaget Sovetskaja entsiklopedija.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Store sovjetiske encyklopedi · Se mer »
Tsar
ca 1600 Tsar (russisk: царь, bulgarsk, serbisk og ukrainsk: цар; gammelkirkeslavisk: ц︢рь; femininum: tsaritsa eller tsarina– russisk: царица) er en tittel brukt for å betegne enkelte herskere.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Tsar · Se mer »
Ukaz
thumb Ukaz (russisk: указ) er en forordning eller ett påbud, det vil si et direktiv fra det høyeste sjikt i en maktorganisasjon.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Ukaz · Se mer »
Uralfjellene
Uralfjellene (eller bare Ural, russisk: Ура́льские го́ры – Uralskije gory) er en fjellkjede i Russland.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Uralfjellene · Se mer »
Volga
Volga er den største elva i Europa når det gjelder lengde (med sine), middelvannføring, og nedbørfelt.
Ny!!: Pjotr Stolypin og Volga · Se mer »
1905-revolusjonen
1905-revolusjonen. Den russiske 1905-revolusjonen brøt ut i januar.
Ny!!: Pjotr Stolypin og 1905-revolusjonen · Se mer »
Omdirigeringer her:
Piotr Stolypin, Pjotr Arkadjevitsj Stolypin, Pjotr Stolypin (død 18. september 1911), Pjotr Stolypin (født 14. april 1862).
