Raskere tilgang enn browser!
31 relasjoner: Afghanere, Aleksander den store, Andre verdenskrig, Bakhmut, Bjørnetjeneste, Den amerikanske uavhengighetskrigen, Den spanske arvefølgekrigen, Det britiske imperiet, Det osmanske rike, Det tredje slaget ved Panipat, Første verdenskrig, India, Kroatiakrigen, Makedonia (Hellas), Marathariket, Orosius, Plutark, Pyrrhos, Pyrrhoskrigen, Romerriket, Russlands invasjon av Ukraina 2022, Salomonøyene, Serbia, Slaget ved Bunker Hill, Slaget ved Guilford Court House, Slaget ved Hydaspeselven, Slaget ved Isandlwana, Slaget ved Malplaquet, Slaget ved Passchendaele, Vukovar-slaget, Zulukrigen.
Afghanere
Afghanere, eller afghān (Dari: افغان, Pashto: افغان) brukes løst om innbyggerne av Afghanistan.
Ny!!: Pyrrhosseier og Afghanere · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Pyrrhosseier og Aleksander den store · Se mer »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Pyrrhosseier og Andre verdenskrig · Se mer »
Bakhmut
Bakhmut (ukrainsk og russisk: Бахмут) er en by i Donetsk oblast i Ukraina.
Ny!!: Pyrrhosseier og Bakhmut · Se mer »
Bjørnetjeneste
Fabelen ''L'Ours et l'Amateur des jardins'' illustrert av Gustave Doré (1832–1883). Den tamme bjørnen som dreper sin herre i forsøket på å slå ihjel en flue på hans ansikt, har gitt opphav til uttrykket ''bjørnetjenste'', «en hjelp som gjør mer skade enn nytte». Bjørnetjeneste er en velment tjeneste som får negative konsekvenser for mottakeren.
Ny!!: Pyrrhosseier og Bjørnetjeneste · Se mer »
Den amerikanske uavhengighetskrigen
Den amerikanske uavhengighetskrigen (1775–1783), også kjent som den amerikanske revolusjonskrigen og den amerikanske frigjøringskrigen, var en krig mellom Storbritannia og revolusjonære innen tretten britiske kolonier som erklærte sin uavhengighet som Amerikas forente stater i 1776.
Ny!!: Pyrrhosseier og Den amerikanske uavhengighetskrigen · Se mer »
Den spanske arvefølgekrigen
Den spanske arvefølgekrigen (1701–1714) var en stor europeisk konflikt som ble utløst i 1701 da den siste spanske Habsburg-kongen, den svakelige og barnløse Karl II, døde.
Ny!!: Pyrrhosseier og Den spanske arvefølgekrigen · Se mer »
Det britiske imperiet
Det britiske imperiet anno 1897 er angitt i rødt på kartet. Rød var den tradisjonelle fargen som ble benyttet for å vise imperiet på kart. Det britiske imperiet var det største imperiet i verdenshistorien og verdens mektigste stormakt på 1700- og 1800-tallet.
Ny!!: Pyrrhosseier og Det britiske imperiet · Se mer »
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Ny!!: Pyrrhosseier og Det osmanske rike · Se mer »
Det tredje slaget ved Panipat
Det tredje slaget ved Panipat stod 14. januar 1761 ved byen Panipat i nordvest India.
Ny!!: Pyrrhosseier og Det tredje slaget ved Panipat · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Pyrrhosseier og Første verdenskrig · Se mer »
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Ny!!: Pyrrhosseier og India · Se mer »
Kroatiakrigen
Kroatiakrigen (kroatisk: Domovinski rat: borgerkrigen eller Osloboditeljski rat: frigjøringskrigen) var en del av jugoslaviakrigene, den begynte i 1991 og endte med uavhengighet for Kroatia.
Ny!!: Pyrrhosseier og Kroatiakrigen · Se mer »
Makedonia (Hellas)
Makedonia (gresk: Μακεδονία eller Gresk Makedonia), er den største og nest mest folkerike regionen i Hellas.
Ny!!: Pyrrhosseier og Makedonia (Hellas) · Se mer »
Marathariket
Marathariket eller Marathaforbundet (marathi: मराठा साम्राज्य; Marāṭhā Sāmrājya, også transskripert Mahratta) var en hindustat i det som i dag er Republikken India mellom 1674 og 1818.
Ny!!: Pyrrhosseier og Marathariket · Se mer »
Orosius
Volume III: The Tollemache Orosius, British library (Orosius' Verdenshistorie).Paulus Orosius (født ca. 385, død ca. 420), historiker og teolog, ble født i Portugal (sannsynligvis i Bracara, det nåværende Braga i det nordlige Portugal) i slutten av 300-tallet e. Kr.
Ny!!: Pyrrhosseier og Orosius · Se mer »
Plutark
Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.
Ny!!: Pyrrhosseier og Plutark · Se mer »
Pyrrhos
Pyrrhos (gresk: Πύρρος; født 319/318 f.Kr., død 272 f.Kr.) var en greskPlutark: Parallel Lives,. strategos (hærfører) og statsmann i hellenistisk tid. Han var konge av den greske stammen molossiere, av et kongehus som hevdet å nedstamme fra Aiakos (fra rundt 297 f.Kr.), og senere ble han konge av Epirus, en region og kongerike på nordvestkysten av antikkens Hellas (styrte i tiden 306–302, 297–272 f.Kr.) og for en tid også kongeriket Makedonia (288–284, 273–272 f.Kr.). Han var en av de sterkeste motstanderne av den kommende statsmakten ved Middelhavet, den tidlige republikken Roma. En del av hans slag mot romerne, selv om han seiret, kostet ham tunge tap, og fra dette har begrepet «pyrrhosseier» oppstått. Etter det andre slaget mot romerne ved Asculum i år 279 f.Kr. er Pyrrhos blitt sitert på å ha sagt: «En slik seier til og jeg er fortapt». Den antikke historikeren Plutark skrev om Pyrrhos i sin bok Parallelle liv (gresk: Βίοι Παράλληλοι).
Ny!!: Pyrrhosseier og Pyrrhos · Se mer »
Pyrrhoskrigen
Pyrrhoskrigen var en krig mellom Pyrrhos av Epirus og den romerske republikk i tidsperioden 280 f.Kr. og 275 f.Kr..
Ny!!: Pyrrhosseier og Pyrrhoskrigen · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Pyrrhosseier og Romerriket · Se mer »
Russlands invasjon av Ukraina 2022
Russlands invasjon av Ukraina 2022 begynte tidlig om morgenen 24.
Ny!!: Pyrrhosseier og Russlands invasjon av Ukraina 2022 · Se mer »
Salomonøyene
Salomonøyene er en stat i det vestlige Stillehavet, øst for Papua Ny-Guinea og nordøst for Australia.
Ny!!: Pyrrhosseier og Salomonøyene · Se mer »
Serbia
Serbia, offisielt Republikken Serbia, er et land på Balkan i Europa.
Ny!!: Pyrrhosseier og Serbia · Se mer »
Slaget ved Bunker Hill
Slaget ved Bunker Hill fant sted 17. juni 1775 som del av beleiringen av Boston i den amerikanske uavhengighetskrigen.
Ny!!: Pyrrhosseier og Slaget ved Bunker Hill · Se mer »
Slaget ved Guilford Court House
Slaget ved Guilford Court House var et slag som ble utkjempet 15. mars 1781 i dagens Greensboro i Nord-Carolina under den amerikanske uavhengighetskrigen.
Ny!!: Pyrrhosseier og Slaget ved Guilford Court House · Se mer »
Slaget ved Hydaspeselven
Slaget ved Hydaspeselven var et slag utkjempet av Aleksander den store i 326 f.Kr. mot den indiske kong Purushotthama (bedre kjent som Porus) ved Hydaspeselven (nå Jhelum-elven) i dagens Pakistan.
Ny!!: Pyrrhosseier og Slaget ved Hydaspeselven · Se mer »
Slaget ved Isandlwana
Slaget ved Isandlwana var den første store trefningen under zulukrigen mellom Zuluriket og Det britiske imperiet i Zululand i Sør-Afrika. En zulustyrke bestående av rundt 20 000 mann, for det meste utstyrt med spyd og skjold, utslettet en blanda britisk og afrikansk styrke, utstyrt med moderne geværer og artilleri. Omtrent 850 britiske soldater og 450 afrikanere i britisk tjeneste døde. Bare omtrent 50 europeere kom seg unna, sammen med noen hundre afrikanere. Isandlawna forblir britenes verste nederlag i en kolonikrig mot innfødte styrker. Nederlaget førte til at britene kom til å føre en mer aggressiv politikk i zulukrigen, og ødela kong Cetshwayo kaMpandes håp om fredsforhandlinger.
Ny!!: Pyrrhosseier og Slaget ved Isandlwana · Se mer »
Slaget ved Malplaquet
Slaget ved Malplaquet, utkjempet den 11.
Ny!!: Pyrrhosseier og Slaget ved Malplaquet · Se mer »
Slaget ved Passchendaele
Australske soldater på slagfeltet Slaget ved Passchendaele (også kalt det tredje slaget ved Ieper) varte fra 22. juli til 10. oktober 1917 under første verdenskrig.
Ny!!: Pyrrhosseier og Slaget ved Passchendaele · Se mer »
Vukovar-slaget
Vukovar-slaget var en 87 dagers beleiring av havnebyen Vukovar av den jugoslaviske folkehæren (JNA), støttet av forskjellige serbiske paramilitære enheter.
Ny!!: Pyrrhosseier og Vukovar-slaget · Se mer »
Zulukrigen
Zulukrigen er navnet på krigen mellom kolonimakten Storbritannias tropper og zuluene i Sør-Afrika i 1879.
Ny!!: Pyrrhosseier og Zulukrigen · Se mer »
Omdirigeringer her:
Pyrrhos-seier, Pyrrhus-seier, Pyrrhusseier.
