Raskere tilgang enn browser!
13 relasjoner: Armistice Day, Canadas parlament, Canadas provinser og territorier, Første verdenskrig, Georg V av Storbritannia, In Flanders Fields, Remembrance Sunday, Revelje, Samveldet av nasjoner, The Last Post, Våpenstillstanden i Compiègneskogen, Vestfronten (første verdenskrig), Whitehall.
Armistice Day
Feiringer av våpenhviledagen i Philadelphia, Pennsylvania, i USA den 11. november 1918 Våpenhviledagen (engelsk: Armistice Day) markeres den 11. november hvert år til minne om våpenhvileavtalen i 1918 mellom de stridende parter i den første verdenskrig og krigens slutt.
Ny!!: Remembrance Day og Armistice Day · Se mer »
Canadas parlament
Canadas parlament er den føderale lovgivende nasjonalforsamlingen i Canada, med sete i rikshovedstaden Ottawa.
Ny!!: Remembrance Day og Canadas parlament · Se mer »
Canadas provinser og territorier
Canadas provinser og territorier består av ti provinser og tre territorier.
Ny!!: Remembrance Day og Canadas provinser og territorier · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Remembrance Day og Første verdenskrig · Se mer »
Georg V av Storbritannia
Georg V (George Frederick Ernest Albert; født 3. juni 1865, død 20. januar 1936) var konge av Storbritannia og besittelsene og keiser av India fra 1910 til 1936, samt konge av Irland og senere Den irske fristaten.
Ny!!: Remembrance Day og Georg V av Storbritannia · Se mer »
In Flanders Fields
«In Flanders Fields» er et dikt skrevet under første verdenskrig av den canadiske legen og oberstløytnanten John McCrae.
Ny!!: Remembrance Day og In Flanders Fields · Se mer »
Remembrance Sunday
Kenotafen i London etter markeringen av Remembrance Sunday og Remembrance Day 2004 Remembrance Sunday (direkte oversatt «Minnesøndagen») er i Storbritannia den søndagen som faller nærmest – før eller etter – 11. november, årsdagen da våpenhvilen som endte første verdenskrig ble inngått i 1918.
Ny!!: Remembrance Day og Remembrance Sunday · Se mer »
Revelje
«Revelj» av den svenske historiemaleren Gustaf Cederström (1845–1933). Revelje (av fransk: réveil, fra réveiller som betyr «vekker») er et lydsignal som benyttes i et lands militærvesen for å indikere at dagen starter og dermed gi en ordre til en militæravdeling om å stå opp og klargjøre seg.
Ny!!: Remembrance Day og Revelje · Se mer »
Samveldet av nasjoner
Hovedkvarteret Marlborough House i London Samveldet av nasjoner (Commonwealth of Nations) er en mellomstatlig organisasjon av 54 suverene stater, hovedsakelig Storbritannia og tidligere britiske kolonier.
Ny!!: Remembrance Day og Samveldet av nasjoner · Se mer »
The Last Post
Commonwealth «The Last Post» er et militært hornsignal som hovedsakelig spilles i Storbritannia og Commonwealth-statene.
Ny!!: Remembrance Day og The Last Post · Se mer »
Våpenstillstanden i Compiègneskogen
Den tyske delegasjonen fremfor Ferdinand Foch, 11. november 1918. Bak bordet, fra høyre: Franskmennene general Maxime Weygand og marskalk Ferdinand Foch (stående), de britiske marineoffiserene Rosslyn Wemyss, George Hope og Jack Marriott.Foran står tyskerne: Statssekretær Matthias Erzberger, generalmajor Detlof von Winterfeldt, Alfred von Oberndorff fra Auswärtiges Amt og ''Kapitän zur See'' Ernst Vanselow. Våpenstillstanden i Compiègneskogen var en våpenstillstand som ble inngått den 11. november 1918 mellom ententen og Det tyske rike.
Ny!!: Remembrance Day og Våpenstillstanden i Compiègneskogen · Se mer »
Vestfronten (første verdenskrig)
Vestfronten var det sentrale stridsområde under første verdenskrig, kampen pågikk mellom 1914 og 1918 og bestod for det meste av en skyttergravskrig, der ingen av partene vant fram.
Ny!!: Remembrance Day og Vestfronten (første verdenskrig) · Se mer »
Whitehall
Kenotafen på Whitehall Whitehall er en gate i City of Westminster i London i England.
Ny!!: Remembrance Day og Whitehall · Se mer »
