Raskere tilgang enn browser!
24 relasjoner: Arthur Currie, Arthur Meighen, Canada, Canadas liberale parti, David Lloyd George, Det britiske imperiet, Første verdenskrig, Folkeforbundet, Liste over Canadas statsministre, Sam Hughes, Samveldet av nasjoner, Slaget om Vimyhøyden, Slaget ved Passchendaele, Slaget ved Somme, Slaget ved Ypres, USA, Versaillestraktaten, Wilfrid Laurier, 10. juni, 1854, 1911, 1920, 1937, 26. juni.
Arthur Currie
Arthur Currie (født 5. desember 1875, død 30. november 1933) var en canadisk general og den første canadiske sjefen for Canadian Expeditionary Force i Frankrike under første verdenskrig.
Ny!!: Robert Borden og Arthur Currie · Se mer »
Arthur Meighen
Arthur Meighen (født 16. juni 1874, død 5. august 1960) var en canadisk konservativ politiker.
Ny!!: Robert Borden og Arthur Meighen · Se mer »
Canada
Canada er et land i Nord-Amerika.
Ny!!: Robert Borden og Canada · Se mer »
Canadas liberale parti
Canadas liberale parti (Liberal Party of Canada) er et liberalt politisk parti i Canada grunnlagt i 1867.
Ny!!: Robert Borden og Canadas liberale parti · Se mer »
David Lloyd George
David Lloyd George (født 17. januar 1863 i Manchester, død 26. mars 1945 i Llanystumdwy i Wales) var en britisk politiker fra Det liberale partiet som var statsminister i Storbritannia 1916–1922.
Ny!!: Robert Borden og David Lloyd George · Se mer »
Det britiske imperiet
Det britiske imperiet anno 1897 er angitt i rødt på kartet. Rød var den tradisjonelle fargen som ble benyttet for å vise imperiet på kart. Det britiske imperiet var det største imperiet i verdenshistorien og verdens mektigste stormakt på 1700- og 1800-tallet.
Ny!!: Robert Borden og Det britiske imperiet · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Robert Borden og Første verdenskrig · Se mer »
Folkeforbundet
USAs president Woodrow Wilson blir regnet som Folkeforbundets opphavsmann Palais des Nations i Genève var Folkeforbundets hovedkontor Høykommissær for flyktninger Fridtjof Nansen ble tildelt Nobels fredspris for sitt humanitære hjelpearbeid med krigsfanger, flyktninger og sultende i Russland. Folkeforbundet, også kjent som Nasjonenes Forbund, var en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt 10.
Ny!!: Robert Borden og Folkeforbundet · Se mer »
Liste over Canadas statsministre
Canada.
Ny!!: Robert Borden og Liste over Canadas statsministre · Se mer »
Sam Hughes
Samuel Hughes (født 8. januar 1853, død 24. august 1921) var canadisk forsvarsminister under første verdenskrig.
Ny!!: Robert Borden og Sam Hughes · Se mer »
Samveldet av nasjoner
Hovedkvarteret Marlborough House i London Samveldet av nasjoner (Commonwealth of Nations) er en mellomstatlig organisasjon av 54 suverene stater, hovedsakelig Storbritannia og tidligere britiske kolonier.
Ny!!: Robert Borden og Samveldet av nasjoner · Se mer »
Slaget om Vimyhøyden
Slaget om Vimyhøyden (engelsk: Battle of Vimy Ridge) var et slag utkjempet mellom tyske og hovedsakelig canadiske styrker under første verdenskrig.
Ny!!: Robert Borden og Slaget om Vimyhøyden · Se mer »
Slaget ved Passchendaele
Australske soldater på slagfeltet Slaget ved Passchendaele (også kalt det tredje slaget ved Ieper) varte fra 22. juli til 10. oktober 1917 under første verdenskrig.
Ny!!: Robert Borden og Slaget ved Passchendaele · Se mer »
Slaget ved Somme
Slaget ved Somme betegner en britisk-fransk offensiv under første verdenskrig med sikte på å bryte gjennom de tyske frontlinjene på Vestfronten langs en 40 km lang front nord og sør for elven Somme i Nord-Frankrike. Målet var i utgangspunktet å lette presset på Det russiske keiserdømmet og avlaste de franske styrkene ved Verdun, men slaget utviklet seg til å bli et av de blodigste i historien. Slaget varte fra 1. juli 1916 til 18. november 1916. Britisk infanteri under framrykning ved Morval.
Ny!!: Robert Borden og Slaget ved Somme · Se mer »
Slaget ved Ypres
Det var fem slag ved Ypres under første verdenskrig.
Ny!!: Robert Borden og Slaget ved Ypres · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: Robert Borden og USA · Se mer »
Versaillestraktaten
Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.
Ny!!: Robert Borden og Versaillestraktaten · Se mer »
Wilfrid Laurier
Wilfrid Laurier, døpt Henri-Charles-Wilfrid Laurier, (født 20. november 1841, død 17. februar 1919) var Canadas syvende statsminister, fra 11.
Ny!!: Robert Borden og Wilfrid Laurier · Se mer »
10. juni
10.
Ny!!: Robert Borden og 10. juni · Se mer »
1854
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Robert Borden og 1854 · Se mer »
1911
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Robert Borden og 1911 · Se mer »
1920
1920 (MCMXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Robert Borden og 1920 · Se mer »
1937
1937 (MCMXXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Robert Borden og 1937 · Se mer »
26. juni
26.
Ny!!: Robert Borden og 26. juni · Se mer »
Omdirigeringer her:
Robert Borden (død 10. juni 1937), Robert Borden (født 26. juni 1854).
