Innholdsfortegnelse
17 relasjoner: Atmosfære, Aurora polaris, Den europeiske romfartsorganisasjon, Geomagnetisk storm, Induksjon, Ioniserende stråling, Ionosfæren, Jordskorpen, Koronamasseutbrudd, Kunstig satellitt, Magnetosfære, NASA, National Academy of Sciences, Radiobølger, Solen, Solstorm, Solvind.
- Planetologi
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Aurora polaris
den internasjonale romstasjonen ISS. Joshua Strang, US Air Force Chris Danals, National Science Foundation Aurora polaris (norsk: polarlys), ofte omtalt som nordlys, er et fysisk fenomen som forekommer når solvinden er kraftigere enn normalt, med store elektriske utladninger som slynger elektriske ladete partikler mot Jorden.
Den europeiske romfartsorganisasjon
Den europeiske romfartsorganisasjon (European Space Agency, ESA; Agence spatiale européenne, ASE) er en samarbeidsorganisasjon mellom 22 europeiske land med utforskning av verdensrommet som formål.
Se Romvær og Den europeiske romfartsorganisasjon
Geomagnetisk storm
Illustrasjon av hvordan et område med infisert solvind når jorden og gir opphav til en geomagnetisk storm som blant annet trykker sammen magnetosfæren. En geomagnetisk storm (også kalt magnetisk storm) er et romværsfenomen i jordens magnetosfære forårsaket av en sjokkbølge i solvinden, i sin tur forårsaket av noen form for solaktivitet, vanligvis en koronamasse-utbrudd eller solstorm.
Se Romvær og Geomagnetisk storm
Induksjon
Induksjon (fra latin inductio, «innføring») kan sikte til flere vitenskapelige betydninger.
Ioniserende stråling
Ioniserende stråling er stråling som i motsetning til ikke-ioniserende stråling har stor nok energi per kvant til å ionisere et atom eller molekyl.
Se Romvær og Ioniserende stråling
Ionosfæren
Forholdet mellom atmosfæren og ionosfæren Ionosfæren er den øverste delen av jordatmosfæren og skiller seg fra atmosfæren under ved at den blir ionisert av solstråling.
Jordskorpen
Tverrsnitt av jordens indre, med den ytre jordskorpa angitt i brunt og grått. Jordskorpen er den ytre del av Jorden og inngår sammen med øvre del av øvre mantel i litosfæren.
Koronamasseutbrudd
Koronamasse-utbrudd 31. august 2012 Koronamasse-utbrudd (engelsk: coronal mass ejection, CME) er ofte tilknyttet solstormer på Solen.
Se Romvær og Koronamasseutbrudd
Kunstig satellitt
En kunstig satellitt er et romfartøy som kretser rundt en planet, og utfører en rekke forskjellige oppgaver.
Se Romvær og Kunstig satellitt
Magnetosfære
Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
National Academy of Sciences
National Academy of Sciences (NAS) er et amerikansk vitenskapsakademi.
Se Romvær og National Academy of Sciences
Radiobølger
FM-modulerte radiobølger. Radiobølger er elektromagnetiske bølger med bølgelengde fra 1 mm til 20 km.
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Solstorm
Solstorm i 2012, bilde tatt av Solar Dynamics Observatory, NASA, Goddard Space Flight Center En solstorm er et voldsomt utbrudd i solas eller andre stjerners fotosfære.
Solvind
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.
Se også
Planetologi
- Akondritt
- Aksehelning
- Atmosfære
- Aurora polaris
- B612 Foundation
- Baugsjokket
- Differensiering (planetologi)
- Diogenitt
- Dungeysyklusen
- Effektiv temperatur
- Ekstraterrestrisk atmosfære
- Erosjon (astronomi)
- Flux transfer event
- Frostlinje
- Geomorfologi
- Geovitenskap
- HED-meteoritt
- Howarditt
- Indre varme
- Jordmasse
- Jupitermasse
- Jupiters magnetosfære
- Kosmisk nedslag
- Kosmokjemi
- Laplace-plan
- Lyskurve
- Magnetosfære
- Magnetosheath
- Mikrometeoroide
- Planet
- Planetdefinisjon
- Planetologi
- Precovery
- Radiookkultasjon
- Romvær
- Solsystemet
- Solsystemets opprinnelse og utvikling
- Spacewatch
- Støv (verdensrommet)
- Tidevannsoppvarming