Innholdsfortegnelse
31 relasjoner: Anders Paulsen, Åarjel-saemieh, Balder, Bindal, Bindalstromma, Fornorsking av samer, Gud, Hans Skanke, Isaac Olsen, Jens Kildal, Johan Randulf, Juoksáhkká, Knud Leem, Lars Olsen, Leif Pareli, Máttaráhkká, Naturreligion, Rirkule, Rombe, Runebomme, Samer, Sáráhkká, Sjamanisme, Skade, Sveiping, Thomas von Westen, Tjatse, Uksáhkká, Ull (norrøn mytologi), Vadsø, Varanger Samiske Museum.
Anders Paulsen
Anders Paulsen eller Anders Poulsson (samisk Poala-Ánde; 1600–1692) var en samisk sjaman, en noaidi, som var den siste som ble tiltalt og dømt under hekseprosessene i Finnmark.
Se Samisk religion og Anders Paulsen
Åarjel-saemieh
Åarjel-saemieh (sørsamisk for Samer i Sør) er en årbok som utgis av museet Saemien Sijte på Snåsa.
Se Samisk religion og Åarjel-saemieh
Balder
Balder (av norr. Balder, Baldr eller Baldur med usikker betydning, muligens «herre», som i «herre over...», eller «skinnende») er en gudeskikkelse fra norrøn mytologi som assosieres med lys, skjønnhet, kjærlighet, diktning og lykke.
Bindal
Bindal (sørsamisk: Bindaelie) er en kommune på Helgeland i Nordland.
Bindalstromma
Leif Pareli Bindalstromma er ei samisk sjamantromme, også kalt runebomme, (sørsamisk gievrie) fra Helgeland i det sørsamiske området i Norge.
Se Samisk religion og Bindalstromma
Fornorsking av samer
En samisk familie i Kanstadfjorden omkring år 1900.Ingrid og Nils Andersen Inga og Ingrids søster Ellen. Foran er barna Berit og Ole Nilsen samt Inger Anna og Tomas.Fotokromtrykk. Fornorsking av samer er resultatet av det kulturpresset og den aktive norske assimileringspolitikken som det samiske folk, med sin kultur og levesett, opplevde fra den norske staten og majoritetssamfunnet i Norge fra tidlig på 1700-tallet og fram til moderne tid, gjennom kirke, skole og andre virkemidler.
Se Samisk religion og Fornorsking av samer
Gud
Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.
Hans Skanke
Hans Skanke (født 18. april 1679 i Trondheim, død 21. mars 1739) var en norsk teolog, skoleleder og prest.
Se Samisk religion og Hans Skanke
Isaac Olsen
Isaac Olsen (født ca. 1680, død 1739) var omgangsskolelærer blant samer i Finnmark fra 1703 og medarbeider av samemisjonæren Thomas von Westen 1716–20.
Se Samisk religion og Isaac Olsen
Jens Kildal
Jens Kildal (eller Kiildahl, født 1683 i Vest-Agder, død 1767) var prest i Salten fra 1721 og i Vesterålen fra 1725., og var en av medarbeiderne til samemisjonæren Thomas von Westen.
Se Samisk religion og Jens Kildal
Johan Randulf
Johan Randulf (født i Bergen 1686, død i Nærøy 1735) var «magister», sogneprest til Nærøy i årene 1718-1727 og prost i Namdalen.
Se Samisk religion og Johan Randulf
Juoksáhkká
tromme fra Åsele med tre vanlige motiv markert: forrådshuset (1), reinkveet (2) og de tre mødregudinnene Sáráhkká, Juoksáhkká og Uksáhkká (3-5). Juoksáhkká eller Juksakka er en av gudinnene for svangerskap og fødsel i samisk religion.
Se Samisk religion og Juoksáhkká
Knud Leem
Knud Nielsen Leem (døpt på Lepsøy i Haram prestegjeld 13. februar 1697, død 27. februar 1774) var en norsk prest, misjonær og språkforsker.
Se Samisk religion og Knud Leem
Lars Olsen
Gjengivelse av motivene på Bindalstromma, som Lars Olsen observerte i bruk. Lars Olsen (født 13. mars 1826 i «Vesterfjellene», Vefsn, død 8. januar 1892 ved å drukne på Røssvatnet) var en sørsamisk «finneskolelærer» i Vefsn, senere lærer i Hattfjelldal.
Se Samisk religion og Lars Olsen
Leif Pareli
Leif Pareli (født 1948 i Vågan) er en norsk sosialantropolog og museumskonservator.
Se Samisk religion og Leif Pareli
Máttaráhkká
Maria (Jumal Enne eller Jumal Ache), Jesu mor og Guds kvinne, som hjelper barselkvinner». Ernst Manker tolker imidlertid disse to figurene som Máttaráhkká (til venstre), og hennes datter, fødselsgudinnen Sáráhkká (til høyre); gudinner som har samme beskytterrolle overfor gravide og fødende som Anna og Maria har i kristen tradisjon.Ernst Manker.
Se Samisk religion og Máttaráhkká
Naturreligion
litauisk hedensk tro karakterisert som en naturreligion. Naturreligion er en betegnelse inn religionshistorie om særlig tradisjonelle og lokalt forankrede religioner i skriftløse kulturer hvor naturdyrkelse er framtredende,, NAOB hvor naturen er en legemliggjøring av guddommelighet, hellighet eller åndelig kraft.
Se Samisk religion og Naturreligion
Rirkule
bjørkelegg En rirkule eller kåte er en vanligvis halvkuleformet utvekst på stammen av bjerk, gran eller furu, som et resultat av en plantesykdom eller et virusangrep.
Rombe
Rombens diagonaler (D1 og D2) står alltid vinkelrett på hverandre. En rombe er en sammenhengende plan geometrisk figur som består av fire like lange linjestykker, der hvert linjestykke har en motstående parallell side.
Runebomme
Runebomme, sametromme eller noaidetromme, goavddis, gobdis, meavrresgárri (nordsamisk), goabdes (lulesamisk) eller gievrie (sørsamisk), er en nordlig type sjamantromme.
Se Samisk religion og Runebomme
Samer
Samer (nordsamisk: Sámit) er en folkegruppe tradisjonelt bosatt fra Hedmark i sør til Kola-halvøya i øst, med et kjerneområde i de indre delene av Nordkalotten og fjordstrøkene i Nord-Norge.
Sáráhkká
tromme fra Åsele med tre vanlige motiv markert: forrådshuset (1), reinkveet (2) og de tre fødselsgudinnene Sáráhkká, Juoksáhkká og Uksáhkká (3-5). Sáráhkká eller Sarakka er en gudinne for svangerskap og fødsel i samisk religion.
Se Samisk religion og Sáráhkká
Sjamanisme
Bilder av sjamaner blant samer i Norge, fra Sibir og blant inuitter i Alaska. Innen samisk religion hadde sjamanen/noaidien en sentral rolle. Kobberstikk av sørsame med runebomme etter «levende tegninger» av Knud Leem, 1767. Sjamanisme er en praksis som involverer å endre bevissthetstilstander for å oppnå kontakt med åndeverden og være et bindeledd med å kommunisere og kanalisere ut energi eller beskjeder til den fysiske verden.
Se Samisk religion og Sjamanisme
Skade
Skade jakter i fjellene. Mary H. Foster, 1901. samekvinne på ski, bearbeidet fra Olaus Magnus, 1555. Skade velger ektemann. Mary H. Foster, 1901. Skade (norrønt Skaði) er i norrøn mytologi datter av den drepte jotnen Tjatse (Þjazi el. Þjatsi).
Sveiping
tine, en sveipet rund eske, med viksdalsmåling, en type rosemaling fra Viksdal i Sogn og Fjordane som var vanlig for asker og tiner. Sveiping er en håndverksteknikk som brukes til å lage runde eller ovale esker, beholdere eller kurver ved å bøye et tynt trestykke og sy endene sammen.
Se Samisk religion og Sveiping
Thomas von Westen
Thomas von Westen (født 13. september 1682 i Trondhjem, død 9. april 1727 i Trondhjem) var en norsk prest og misjonær blant samene.
Se Samisk religion og Thomas von Westen
Tjatse
Loke slår etter ørnen med en stang. Tjatse (norrønt Þjazi, dansk Tjasse, engelsk Thiazi) er i norrøn mytologi av jotneætt.
Uksáhkká
tromme fra Åsele med tre vanlige motiv markert: forrådshuset (1), reinkveet (2) og de tre mødregudinnene Sáráhkká, Juoksáhkká og Uksáhkká (3-5). Uksáhkká, Oksaahka eller Uksakka er en av fødsels- og mødregudinnene i samisk religion.
Se Samisk religion og Uksáhkká
Ull (norrøn mytologi)
Illustrasjon fra et Islandsk manuskript fra 18. århundre viser Ullr på ski med bue. Ull (Ullr), også kalt skiguden, bueguden, jaktguden og skjoldguden i norrøn mytologi, er sønn av Siv, tordenguden Tors hustru.
Se Samisk religion og Ull (norrøn mytologi)
Vadsø
Fra havna i Vadsø. Vadsø (kvensk og finsk: Vesisaari; nordsamisk: Čáhcesuolu) er en kommune som ligger i det østlige Finnmark på sørsiden av Varangerhalvøya.
Varanger Samiske Museum
Fra utstillingen i museet. Skaller av brunt og hvitt leggskinn av rein, laget i 2000 av Gunhild B. Sara Buljo i Kautokeino, utstilt i Varanger samiske museum. Varanger Samiske Museum, på samisk Várjjat Sámi Musea, forkortet VSM, er et samisk museum, som ligger i Varangerbotn i Nesseby kommune i Øst-Finnmark.
Se Samisk religion og Varanger Samiske Museum
Også kjent som Samisk mytologi.