64 relasjoner: Aelia Capitolina, Afrodite, Ambrosius av Milano, Ascoli Piceno, Autokefale kirker, İzmit, Balduin I av Jerusalem, Bamberg erkebispedømme, Bar Kokhba-opprøret, Basel, Betlehem, Bitynia, Blod, Bosporos, Cæsar (tittel), Dåp, De tre vise menn, Den hellige gravs kirke, Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, Egeria, Eusebius av Cæsarea, Fødselskirken, Flavia Maximiana Theodora, Frankfurt am Main, Fredrik I av Det tysk-romerske rike, Golgata, Hadrian, Håndskrift, Jerusalem, Jesus Kristus, Karamürsel, Kölnerdomen, Konkubinat, Konstantin den store, Konstantinopel, Konstantius I Klorus, Korsfestelsen av Jesus, Magnussønnenes saga, Maxentius, Maximianus, Milano, Milanoediktet, Monumenta Germaniae Historica, Mynt, Oljeberget, Palestina (stat), Pesaro, Peterskirken, Republikken Kypros, ..., Slaget ved Ponte Milvio, St. Helena, Stele, Syria, Tetrarkiet, Trier, Trier bispedømme, Tyrkia, Urban VIII, Vatikanmuseene, York, 18. august, 250, 330. Utvid indeks (14 mer) »
Aelia Capitolina
Cardo Maximum'', byens hovedgate, begynte i nordenden, dagens ''Damscus Street'', og gikk tvers igjennom byen fra nord til sør til Nea-kirken. Aelia Capitolina (på latin, fullt navn: COLONIA AELIA CAPITOLINA) var en by og romersk koloni grunnlagt av keiser Hadrian i år 131 e.Kr.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Aelia Capitolina · Se mer »
Afrodite
Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Afrodite · Se mer »
Ambrosius av Milano
Ambrosius av Milano (latin: Sanctus Ambrosius, Ambrosius episcopus Mediolanensis; italiensk: Sant'Ambrogio; lombardisk: Sant’Ambroeus) (født mellom 337 og 340 i Augusta Treverorum i Gallia Belgica i Romerriket, død 4. april 397 i Mediolanum) var biskop av Milano og en av de fire første kirkelærerne.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Ambrosius av Milano · Se mer »
Ascoli Piceno
Ascoli Piceno er en by i Marche-regionen i Italia, hovedstad i provinsen av samme navn.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Ascoli Piceno · Se mer »
Autokefale kirker
Autokefale kirker er de selvstendige kirker innenfor den ortodokse kirken.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Autokefale kirker · Se mer »
İzmit
Izmit (tidligere Nikomedeia) er en by i Tyrkia med 250 000 innbyggere i bykjernen og 1,4 millioner om man tar med omlandet.
Ny!!: Helena (keiserinne) og İzmit · Se mer »
Balduin I av Jerusalem
Balduin I av Jerusalem, tidligere Balduin I av Edessa, født Balduin av Boulogne (fransk: Baudouin de Boulogne; født 1058?, død 2. april 1118) var en av lederne i det første korstog som ble den første greve av Edessa og så den andre hersker og første titulerte konge av Jerusalem.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Balduin I av Jerusalem · Se mer »
Bamberg erkebispedømme
Bamberg er et katolsk erkebispedømme som omfatter store deler av Franken i den nordlige delen av fristaten Bayern.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Bamberg erkebispedømme · Se mer »
Bar Kokhba-opprøret
En idealisert framstilling av Bar Kokhba-opprøret, Arthur Szyk, 1927 Bar Kokhba-opprøret (מרד בר כוכבא; Mered Bar Kokhba) var et opprør blant jøder i den romerske provinsen Judea (Judæa eller Iudaea), ledet av Simon bar Kokhba, mot Romerriket.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Bar Kokhba-opprøret · Se mer »
Basel
Basel (italiensk Basilea og fransk Bâle) er hovedstaden i (og utgjør mesteparten av) den sveitsiske kantonen Basel-Stadt.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Basel · Se mer »
Betlehem
En gate i Betlehem, i 1880 Betlehem er en palestinsk by på Vestbredden.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Betlehem · Se mer »
Bitynia
Bitynia (gresk: Βιθυνία) var en region i oldtiden, et kongedømme og romersk provins i nordvestlige Anatolia, tilgrensende til Marmarahavet, trakiske Bosporos og Euxine (Svartehavet).
Ny!!: Helena (keiserinne) og Bitynia · Se mer »
Blod
Menneskets blodkarsystem Blod består av blodplasma og blodceller.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Blod · Se mer »
Bosporos
Bogazici-broen i Istanbul. Bosporos (gresk: Βόσπορος; tyrkisk: Boğaziçi) er stredet som deler den europeiske delen (Rumeli) og den asiatiske delen (Anadolu) av Tyrkia, og forbinder Marmarahavet (Marmara Denizi) med Svartehavet (Karadeniz).
Ny!!: Helena (keiserinne) og Bosporos · Se mer »
Cæsar (tittel)
Cæsar er en romersk tittel av keiserlig karakter.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Cæsar (tittel) · Se mer »
Dåp
Den hl. Augustin av Hippo lar seg døpe. Dåp (fra lavtysk dope, 'å dyppe', etter gresk baptizein med samme betydning) er en religiøs seremoni i kristne kirkesamfunn som markerer den kristnes inntreden i kirken.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Dåp · Se mer »
De tre vise menn
I spansk og latinamerikansk tradisjon har de tre vise menn som omtales i Matteusevangeliets fortelling om Jesu fødsel, med seg gaver til barna til jul. De opptrer derfor ofte på kjøpesentre der barn kan komme med ønskene sine eller bli tatt bilde av sammen med dem. De tre vise menn, også kalt hellige tre konger, er den kristne tradisjonens vanligste tolkning av Bibelens fortellinger om de østerlandske stjernetyderne som Betlehemsstjernen angivelig førte til Betlehem og Jesu fødested.
Ny!!: Helena (keiserinne) og De tre vise menn · Se mer »
Den hellige gravs kirke
Aediculaen i Den hellige gravs kirke som er oppført over Jesu grav Den hellige gravs kirke, også kalt Oppstandelseskirken og Gravkirken, er en kristen kirke i Jerusalem, bygget på det som ifølge tradisjonen er Golgata, stedet hvor Jesus ifølge kristen tro ble korsfestet.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Den hellige gravs kirke · Se mer »
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Den katolske kirke · Se mer »
Den ortodokse kirke
Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).
Ny!!: Helena (keiserinne) og Den ortodokse kirke · Se mer »
Egeria
Egeria kan sikte til.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Egeria · Se mer »
Eusebius av Cæsarea
Eusebius av Cæsarea (gresk: Εὐσέβιος, Eusébios; født ca. 260/265, død 339/340 e.Kr.), også kjent som Eusebius Pamfili, var en gresk historiker av kristendom, ekseget, og kristen polemiker.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Eusebius av Cæsarea · Se mer »
Fødselskirken
Fødselskirken Hovedinngangen til kirken Fødselskirkens indre Jesu fødested Fødselskirken i Betlehem er en av verdens eldste kirker som fremdeles er i bruk.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Fødselskirken · Se mer »
Flavia Maximiana Theodora
Flavia Maximiana Theodora. På motsatt side, gudinnen ''Pietas'', som gudinne for familien. Flavia Maximiana Theodora, også kjent som Theodora, var en romersk keiserinne, hustru av Constantius Chlorus.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Flavia Maximiana Theodora · Se mer »
Frankfurt am Main
Frankfurt am Main (hessisk: Frangford am Maa), ofte omtalt bare som Frankfurt, er den største byen i den tyske delstaten Hessen og den femte største byen i Tyskland, og ligger ved elven Main vest i Tyskland.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Frankfurt am Main · Se mer »
Fredrik I av Det tysk-romerske rike
Fredrik I, kalt Barbarossa (født 1122 i Waiblingen?, død 10. juni 1190 i elven Saleph (idag Göksu), Anatolia) var hertug av Schwaben, tysk-romersk konge (konge av romerne) fra 1152, konge av Burgund fra 1178 og tysk-romerske keiser fra 1155. Han tilhørte Hohenstaufernes hus.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Fredrik I av Det tysk-romerske rike · Se mer »
Golgata
2005 Et alternativt sted for Golgatas beliggenhet er øst for Jerusalem Golgata er den norske navneformen for stedet i Jerusalem der Jesus Kristus ble korsfestet ifølge de fire evangeliene i Bibelen.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Golgata · Se mer »
Hadrian
Hadrian (Publius Aelius Traianus Hadrianus (født 24. januar 76, død 10. juli 138) var romersk keiser fra 117 til 138.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Hadrian · Se mer »
Håndskrift
Et brev skrevet i England i 1894 i samtidens skrivestil. En standardisert variant av tradisjonell, engelsk håndskrift finnes i fonten «English roundhand». trykkskrifter som skal etterlikne håndskrevne bokstaver. Setningen «The quick brown fox jumps over the lazy dog» er et pangram som inneholder alle bokstavene i det engelske alfabetet. Den brukes derfor ofte i typografi-tester, tilsvarende lorem ipsum. Tegning av navnetrekket og seglet til dronning Elisabeth 1 av England som regjerte fra 1558 til 1603. Håndskrift er skrift som er skrevet (eller tegnet) for hånd og ikke satt med trykkbokstaver.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Håndskrift · Se mer »
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Jerusalem · Se mer »
Jesus Kristus
Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Jesus Kristus · Se mer »
Karamürsel
Karamürsel er en by med 56 404 innbyggere (2017) i den tyrkiske provinsen Kocaeli.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Karamürsel · Se mer »
Kölnerdomen
Kölnerdomen (tysk: Hohe Domkirche St. Peter und Maria) er en romersk-katolsk katedral i Köln og et av byens mest kjente arkitektoniske landemerker.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Kölnerdomen · Se mer »
Konkubinat
Konkubinat (fra latin concubinatus, «samleie», avledet av concubina, «konkubine») betegner et åpent, ikke-ekteskapelig samliv mellom to personer.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Konkubinat · Se mer »
Konstantin den store
Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Konstantin den store · Se mer »
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Konstantinopel · Se mer »
Konstantius I Klorus
Konstantius I Klorus (latin: Marcus Flavius Valerius Constantius Herculius Augustus;Southern, Patricia (2001): The Roman Empire from Severus to Constantine, s. 147 født 31. mars ca. 250, død 25. juli 306) var romersk keiser fra 293 til 306, vanligvis kjent som Konstantius Klorus (gresk: Κωνστάντιος Χλωρός, Kōnstantios Khlōrós, bokstavelig «Konstantius den bleike»).
Ny!!: Helena (keiserinne) og Konstantius I Klorus · Se mer »
Korsfestelsen av Jesus
Korsfestelsen malt av Simon Vouet (1622). Korsfestelsen av Jesus er en særlig viktig hendelse i kristendommen.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Korsfestelsen av Jesus · Se mer »
Magnussønnenes saga
G. Munthe Magnussønnenes saga (norrønt Saga Sigurðar jórsalafara, Eysteins ok Ólafs) er den trettende sagaen i sagasamlingen Heimskringla, skrevet av den islandske skalden og høvdingen Snorre Sturlason rundt 1230.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Magnussønnenes saga · Se mer »
Maxentius
Maxentius (latin: Marcus Aurelius Valerius Maxentius Augustus; født ca. 278, død 28. oktober 312 ved den milviske bro) var romersk keiser fra 306 og til 312.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Maxentius · Se mer »
Maximianus
Maximianus (latin Marcus Aurelius Valerius Maximianus Herculius Augustus; født ca. 250, død ca. juli 310) var romersk keiser fra 286 til 305.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Maximianus · Se mer »
Milano
Milano (italiensk: Milano; lombardisk: Milan eller Milà) er en by i Nord-Italia i provinsen av samme navn.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Milano · Se mer »
Milanoediktet
Milanoediktet (Edictum Mediolanense) fra 313 lovet at Romerriket skulle tillate folk å selv velge sin tro og forholde seg nøytral overfor folks religiøse trosutøvelse.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Milanoediktet · Se mer »
Monumenta Germaniae Historica
Heinrich Friedrich Karl Freiherr vom Stein. Monumenta Germaniae Historica (ofte forkortet MGH i bibliografier og kildelister) er en omfattende serie av redigerte primærkilder til studiet av Tysklands historie fra slutten av Romerriketa tid til omkring 1500.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Monumenta Germaniae Historica · Se mer »
Mynt
Mynter Mynt (via angelsaksisk mynet eller middelnedertysk munte, fra latin moneta, «myntverksted, mynt») er en preget skive av metall, som ved lov har en fastsatt økonomisk verdi, slik at den kan brukes som tvangsmessig betalingsmiddel.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Mynt · Se mer »
Oljeberget
Utsikt over gamlebyen i Jerusalem over den jødiske gravplassen på Oljeberget Oljeberget Oljeberget (hebraisk:, Har HaZeitim; arabisk جبل الزيتون, الطور, Jebel az-Zeitun) er et høydedrag i Israel, øst for Jerusalem.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Oljeberget · Se mer »
Palestina (stat)
Kart over de palestinske territoriene Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem. Klippedomen i den proklamerte hovedstaden Jerusalem. Land som har anerkjent staten Palestina (2018). FN-utsendinger klapper for vedtaket om å anerkjenne Palestina. Palestina, offisielt betegnet som Staten Palestina, er en delvis anerkjent stat i Midtøsten.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Palestina (stat) · Se mer »
Pesaro
Pesaro er en italiensk havneby i regionen Marche, og hovedstad i provinsen Pesaro og Urbino Pesaro har om lag 90 000 innbyggere.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Pesaro · Se mer »
Peterskirken
Peterskirken, juni 2004 Peterskirken (italiensk Basilica di San Pietro in Vaticano, «St. Peters basilika i Vatikanet») i Vatikanet er en av Den katolske kirkes patriarkalbasilikaer.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Peterskirken · Se mer »
Republikken Kypros
Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Republikken Kypros · Se mer »
Slaget ved Ponte Milvio
Slaget ved Ponte Milvio (eller Pons Milvius på latin) fant sted 28. oktober 312 mellom den romerske keiseren Konstantin den store og hans motstander Maxentius.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Slaget ved Ponte Milvio · Se mer »
St. Helena
St.
Ny!!: Helena (keiserinne) og St. Helena · Se mer »
Stele
Suleimania, kurdiske Irak. Stele (fra gresk: στήλη, stēlē, flertall stelai; norrønt: stela, «stående blokk, minnestein») er en stein- eller treplate, som generelt er høyere enn det er bredt.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Stele · Se mer »
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Syria · Se mer »
Tetrarkiet
Tetrarkiet er den mest vanlige betegnelsen på tiden i Romerrikets historie mellom krisen i det tredje århundret og Konstantin den stores samling av keiserriket (284-324).
Ny!!: Helena (keiserinne) og Tetrarkiet · Se mer »
Trier
Trier (fransk Trèves) er sannsynligvis Tysklands eldste by.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Trier · Se mer »
Trier bispedømme
Trier bispedømme er et katolsk bispedømme i Tyskland, med sete i byen Trier.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Trier bispedømme · Se mer »
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Tyrkia · Se mer »
Urban VIII
'''Urban VIII'''Maleri av Pietro da Cortona (1627) Urban VIII, egentlig Maffeo Barberini (født 5. april 1568 i Firenze i storhertugdømmet Toscana, død 29. juli 1644 i Roma) var pave fra 6.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Urban VIII · Se mer »
Vatikanmuseene
Vatikanmuseene (italiensk: Musei Vaticani) er museene i Vatikanstaten i Roma i Italia og er lokalisert innenfor Vatikanets grenser.
Ny!!: Helena (keiserinne) og Vatikanmuseene · Se mer »
York
York er en historisk befestet by ved samløpet av elvene Ouse og Foss i grevskapet North Yorkshire i England, og har tradisjonelt vært grevskapets hovedstad som det har gitt sitt navn til.
Ny!!: Helena (keiserinne) og York · Se mer »
18. august
18.
Ny!!: Helena (keiserinne) og 18. august · Se mer »
250
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Helena (keiserinne) og 250 · Se mer »
330
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Helena (keiserinne) og 330 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Den hellige Helena, Flavia Iulia Helena Augusta, Helena (død 18. august 330), Helena (helgen), Keiserinne Helena, Sankta Helena (helgen).